Dagnys hemmelighet overrasket alle:
De andre i bygda synes at velstående Dagny var litt spesiell. Da hun gikk bort, fikk de seg tidenes overraskelse
Omgivelsene merket ikke så mye til den fornemme, men sparsommelige herregårdsfrøkenen. I alle fall ikke så lenge hun levde. Men etter hennes død, kom Dagnys gledelige hemmelighet frem. – Det var en overraskelse for alle, forteller barndomsvenn.
Egentlig var det ikke så mange i bygda som kjente Dagny. Hun holdt seg mest for seg selv.
– Min kone visste hvem hun var, men kjente henne ikke personlig, forteller slektsforsker Sten Norell til Klikk.
Sten Norells kone vokste opp i samme bygd som Dagny, Hackvad utenfor Ørebro i Midt-Sverige. I likhet med de fleste andre i den lille bygda, oppnådde hun ingen nær relasjon til Dagny.
Men da Dagny døde i 1984, fikk innbyggerne i Hackvad seg en overraskelse. For Dagny hadde båret på en hemmelighet.
En hemmelighet som direkte berørte flere av dem.
Gledelig men tragisk
Dagny Alida Lauren ble født på lille julaften, 23. desember 1900. Foreldrene Alida Larsson og Karl-August Lauren hadde vokst opp på hver sin herregård rett overfor hverandre i Hackvad. Alida på den hvite herregården Skarby sørgård, Karl-August på den røde herregården Gippersta.
Etter hvert oppsto søt musikk på tvers av landeveien. Alida og Karl-August ble et par. I 1899 giftet de seg. Karl-August flyttet inn på staselige Skarby hos Alida, forklarer slektsforsker Sten Norell.
Året etter fikk ekteparet Lauren sitt første barn, Dagny. Men gleden ble også blandet med sorg.
Alida hadde nemlig vært gravid med tvillingjenter.
– Men tvillingsøsteren var dødfødt. Det kan nok ha påvirket Dagnys karakter, mener slektsforsker Sten Norell som legger til at Dagnys søster aldri ble navngitt. Kanskje orket ikke foreldrene å ta stilling til navnevalget.
Et par år senere ble Alida gravid igjen. Denne gang forløp fødselen uten dramatikk. Tre år gamle Dagny hadde blitt storesøster til Berndt.
Gårdsdrift
Oppveksten i Hackvad på Skarby sørgård skal ha vært god. Dagny og broren Berndt så i alle fall ingen grunn til å forlate gården. De ble like greit værende.
– Så vidt vi vet jobbet Dagny hjemme på gården Skarby sammen med broren Berndt, hele livet, sier Sten Norell. - Skarby er en ganske stor gård med jordbruk, legger han til.
Dagny og Berndts mor Alida døde i 1945, sier Sten Norell.
– Antageligvis tok Dagny hånd om husholdningen etter det.
Faren, Karl-August, døde i 1967. Deretter skjøtte de to søsknene Dagny og Berndt gården sammen frem til Berndts død i 1973, sier Norell.
– Etter dette hadde Dagny ansvaret for gården alene, men hadde noen ansatte.
Fin på det
Som herregårdsfrøken skal Dagny ha regnet seg som litt finere enn andre. Hun holdt seg på avstand, og var kjent for å være nokså original. Hun kledde seg ofte i elegante, sorte kjoler med hvite blonder og store hatter.
Den lokale forretningsmannen Esso Eriksson husket henne som en kokett dame.
– Hun var en original i positiv forstand, sa han i et intervju med Hjemmet. – Da jeg var liten, pleide jeg å hjelpe henne og broren med forskjellige småting. Jeg husker at hun var svært sparsommelig. Det var ikke så ofte det vanket saft og boller, fortalte Esso Eriksson.
Unnet seg lite
Også Dagnys barndomsvenn Martin Helldin kunne gi en lignende omtale av Dagny.
– Jeg sier uten forkleinelse at så vel Dagny som hennes bror Berndt levde sparsommelig, meget sparsommelig, sa Martin Helldin i et intervju med Länsposten.
– Gården som søsknene Laurens pappa giftet seg til i slutten av forrige århundre (slutten av 1800-tallet journ. anm.), var vitterlig fin. Men middelstore gårdsbruk gir sjelden de helt store mulighetene for å legge seg opp store penger, med mindre man er særskilt sparsommelig og forvalter sitt pund, sa Helldin i intervjuet.
Og Dagny må ha forvaltet pengene sine vel. Kanskje litt for vel, vil nok mange hevde. For Dagny tok seg råd til svært lite. Hun skal til tider knapt ha unnet seg middag. Etter brorens død og Dagny ble alene igjen på gården de to søsknene hadde arvet etter foreldrene, skal hun ha levd enda mer sparsommelig.
Hun reiste aldri noe sted, og holdt seg konsekvent unna festligheter eller annet som kunne koste penger, erindret barndomsvennen Martin Helldin.
Medlem av kirken var hun. Dagny var en velkjent figur i Hackvads baptistmenighet. Men ingen, hverken i menigheten eller blant de få andre personene Dagny en sjelden gang pleide omgang med, ante noe om Dagnys hemmelighet.
Overraskelsen
For da Dagny Alida Lauren sovnet stille inn på et sykehjem i Ørebro 1. desember 1984, 83 år gammel, ble hemmeligheten avslørt.
Dagny hadde vært formuende. Svært formuende.
- Jeg har under årenes løp pratet med eldre personer i Hackvad sogn og også en mann som jobbet for familien Lauren. Mannen kunne fortelle meg at familien Laurens motto var at man blir rik på små utgifter og ikke på høye inntekter, sier slektsforsker Sten Norell.
Men at saldoen på Dagnys bankkonto skulle vise hele 1,5 millioner kroner (litt under 5 millioner kroner i 2025-penger), var overraskende for folk flest. Tross alt, uansett hvor flink Dagny må ha vært til å spare - inntektene hennes skal ha vært relativt begrensede.
– At hun hadde så mye penger, kom som en overraskelse på alle i Hackvad, sa barndomsvennen Martin Helldin.
Og enda mer overrasket ble folk da de fikk vite hva Dagny ønsket å gjøre med pengene.
Ga vekk alt
Dagnys venn og slektning Holger Nilsson hadde etter broren Berndts død bistått Dagny med å sette opp testamente. Han hadde også fungert som hennes økonomiske rådgiver, og hjulpet henne å forvalte formuen med god gevinst. Mange i bygda var nok derfor overbevist om at Holger Nilsson også ville arve pengene.
Slik ble det ikke.
– Jeg har penger nok og behøvde ikke arve Dagny, sa Holger Nilsson i et intervju med Hjemmet.
Elsket bygda
For Dagny hadde andre planer for pengene. Tross i at hun sjelden viste seg ute blant folket, og holdt seg mest for seg selv, må følelsene for hjembygda Hackvad ha vært sterkere enn kunne merkes utad.
– Hun ville absolutt gi hele formuen sin til sin elskede hjembygd, sa Holger Nilsson.
Dagny, som aldri hadde vært gift eller fått egne arvinger, besluttet derfor å fordele formuen på innbyggerne i Hackvad. Ved å fordele arven på så mange personer, ville man dessuten også unngå at staten tok beslag i nærmere 600.000 kroner i arveskatt.
I testamentet hadde Dagny spesifisert at alle i Hackvad sogn som ved hennes dødstidspunkt var fra 20 til og med 64 år, skulle dele arven mellom seg. Det betød at et tresifret antall personer fikk om lag 7.000 kroner hver (omtrent 22.000 kroner i 2025-penger).
– Vi diskuterte forskjellige alternativer og kom frem til at dette var det beste. Dagny tenkte imidlertid ikke så mye på skatten, sa Holger Nilsson. – Det viktigste for henne var at pengene ble værende i Hackvad.
Takknemlige arvinger
Testamentfullbyrderen, juristen Bengt Svegfors og forloveden hans var to av de om lag 165 personene som arvet. De mottok 7.000 kroner hver, fra en person de aldri hatt møtt.
– De 14.000 kronene har vi tenkt å bruke på bryllupsreise, sa Bengt Svegfors til Hjemmet i 1985.
Brødrene Conny og Göte Petterson med koner, som drev gård, arvet til sammen nesten 30.000 kroner.
– Vi har bare hørt snakk om Dagny, og vet hvor hun bodde, sa de i et intervju med Hjemmet i 1985. –Vi synes dette er uvanlig og fint gjort av henne, la brødrene til.
For selv om Dagny Lauren vandret stille gjennom livet, greide hun å sette ettertrykkelige spor etter seg i sitt kjære Hackvad, bygda hun må ha holdt svært høyt.
Kilder: Länsposten 14.02.1985, Hjemmet nr. 31/1985, Riksarkivet, Slektsforsker Sten Norell
