Lars fra «Petter og over­le­verne»

Det tok 34 år før Lars delte den vonde hemmeligheten fra barndommen med noen

Lars slet med å hånd­tere hver­da­gen og skammen etter at han opplevde overgrep som barn. Etter mange tunge år fikk en TV-doku­men­tar og møtet med en ideell organisasjon ham til å forstå hvordan han skulle takle livet.

<b>LARS SKJÆRVIK:</b> – Jeg er ikke bitter, man må se frem­over. Det er ferdig. Nå er det bare å kjøre på det man orker innen man tar kvel­den, sier Lars Skjærvik.
LARS SKJÆRVIK: – Jeg er ikke bitter, man må se frem­over. Det er ferdig. Nå er det bare å kjøre på det man orker innen man tar kvel­den, sier Lars Skjærvik. Foto: Svein Brimi
Først publisert Sist oppdatert

En liten hund kommer løpende og bjef­fer irri­tert.

– Hun roer seg snart, for­sik­rer Lars Skjærvik (57) til Her og Nå.

– Nå holder det, Tøtta, fort­set­ter han, men uten å heve stem­men.

Vi er ved Idde­fjor­den i Halden. I et stort hvitt hus omrin­get av frukt­trær, nyplan­tede vin­ran­ker og biler bor Lars sammen med hunden Tøtta og et par katter.

TV 2-serien «Petter og over­le­verne»

Lars er aktu­ell i TV 2-serien «Petter og over­le­verne» hvor film­ska­per Petter Nyquist (44) møter fire men­nes­ker som har blitt utsatt for vold og over­grep, men som til tross for dette har funnet en vei til et godt liv.

Lars ble sek­su­elt mis­brukt fra han var 6–7 år gammel til han var 14–15 år. Av de fire som for­tel­ler sin his­to­rie i TV 2-serien, er Lars den eneste mannen. Han tror menn for­tel­ler sjeld­nere om over­grep de har blitt utsatt for enn kvin­ner.

– Vi skal være så sterke og tøffe, vi, vet du, sier Lars.

<b>BLE MIS­BRUKT: </b>Lars ble sek­su­elt mis­brukt fra han var 6–7 år gammel til han var 14–15 år. På bilde er han rundt 6.
BLE MIS­BRUKT: Lars ble sek­su­elt mis­brukt fra han var 6–7 år gammel til han var 14–15 år. På bilde er han rundt 6. Foto: Privat

Det tok 34 år før han delte den vonde hem­me­lig­he­ten fra barn­dom­men med noen. Under­sø­kel­ser gjort av Den norske psy­ko­log­for­en­ing viser at det i gjen­nom­snitt tar 17 år fra et barn blir utsatt for et sek­su­elt over­grep til de for­tel­ler om det. Kan­skje er det enda lengre for menn?

«Petter og over­le­verne» sendes på TV 2 torsdager kl. 21.40.

Du kan også se programmet på TV 2 Play.

Se mer

Lars husker første gang han opp­levde over­grep. Han husker at over­gri­pe­ren tok av ham klærne – at han tok på krop­pen hans.

Han husker ikke hva han tenkte eller følte. Han har få minner fra de årene. Men han husker skam­men etterpå og hvor­dan over­gre­pene gjorde tann­børs­ten til en livs­lang fiende.

Over­gri­pe­ren lokket Lars til seg med akti­vi­te­ter Lars elsket.

– Jeg tenkte ikke på hva han gjorde mot meg, jeg ville bare kjøre trak­tor, sier Lars.

Han sa ikke nei til å møte ham, som barn flest evnet han ikke å tenke at den voksne kunne gjøre noe som ikke var greit.

– Vi er rare når vi er små. Vi skjøn­ner ikke helt hva som fore­går. Man stoler på at de voksne vet hva som er rett og galt. Når de gjør noe, så tror man kan­skje det skal være sånn, sier Lars.

Les også: Oppveksten satte dype spor hos Angelica – så møtte hun Kari

<b>PETTER NYQUIST:</b> Lars ble rørt over Petter Nyquist da han ble kjent med ham gjennom innspillingen. – Han er et menneske som bryr seg oppriktig. Han har blitt en kjær venn, fortel­ler Lars.
PETTER NYQUIST: Lars ble rørt over Petter Nyquist da han ble kjent med ham gjennom innspillingen. – Han er et menneske som bryr seg oppriktig. Han har blitt en kjær venn, fortel­ler Lars. Foto: TV 2

Sliter med angst

Da hal­den­se­ren var 14–15 år, stop­pet over­gre­pene. Han mener han ble for gammel og derfor uin­ter­es­sant for over­gri­pe­ren. Han husker lite fra tiden etterpå. Men Lars tok utdan­nelse og ble snek­ker. Han jobbet så mye han kunne.

Organisasjonen – Utsattmann
www.utsattmann.no
På nettsiden finner man informasjon om arrangementer og hvordan man tar kontakt.

Nok Norge – Senter mot incest og seksuelle overgrep
www.noknorge.no
Sjekk nettside for ditt nærmeste avdelingskontor.

Alarmtelefon for barn og unge:
116 111

Hjelpetelefon for seksuelt misbrukte. Døgnåpen telefon: 800 57 000/www.hfsm.mo

Se mer

– Du blir sliten av å holde fasa­den oppe. Derfor har jeg alltid jobbet. Jeg orket ikke ha fri. Jobbet jeg, slapp jeg å tenke så mye, for­tel­ler han.

I 1996 møtte Lars Tove, de fikk fire døtre sammen.

– Hun var den beste dama jeg har vært sammen med, men hun merket også snart at det var noe med meg.

Lars var redd folk kunne se på ham at det var noe som var rart. Skam­men spiste ham opp innen­fra. Han slet med angst. Dag­lig­dagse gjø­re­mål ble fort et stort pro­blem.

– Jeg kunne utsette å ta en tele­fon­sam­tale i flere dager. Jeg turte ikke si nei, så jeg sa ja, men fulgte ikke opp. Det har skapt store pro­ble­mer for meg, for­tel­ler 57-årin­gen.

<b>FIRE DØTRE:</b> Lars har fire døtre. Her er han med dat­te­ren Sunniva da hun var liten. Lars husker ikke mye av opp­veks­ten til jen­tene. Hukom­mel­ses­van­s­ker kan fore­komme når man sliter med trau­mer. 
FIRE DØTRE: Lars har fire døtre. Her er han med dat­te­ren Sunniva da hun var liten. Lars husker ikke mye av opp­veks­ten til jen­tene. Hukom­mel­ses­van­s­ker kan fore­komme når man sliter med trau­mer.  Foto: Privat

Les også: (+) Jeg sørget og trengte trøst. Svaret fra mannen min var sjokkerende

NRK-doku­men­ta­ren «I over­gri­pe­rens spor»

I 2006 satt Lars og så på TV da NRK-doku­men­ta­ren «I over­gri­pe­rens spor» til­fel­dig­vis kom på. Den hand­let om barn som ble utsatt for over­grep og om hvor­dan det har preget livene deres.

– Det var som om doku­men­ta­ren var om meg. Det var akku­rat slik jeg hadde det. Jeg slet med det samme som dem: Jeg gjemte meg bort, utsatte alt, jeg rømte fra alt som var ube­ha­ge­lig. Det var sånn de også hadde det. Jeg innså av doku­men­ta­ren hvor mye trau­mene i barn­dom­men påvir­ket meg. Det sendte meg rett i kjel­le­ren – og det ble mange tøffe år etter det, for­tel­ler Lars åpen­hjer­tig.

Men NRK-doku­men­ta­ren inspi­­rerte også Lars til å åpne seg, og han for­talte sam­bo­e­ren om over­gre­pene. Av henne fikk de tre søsknene til Lars vite hem­me­lig­he­ten. Det gjorde at brik­kene falt på plass for søs­ken­flok­ken.

– Jeg søkte pro­fe­sjo­nell hjelp, men det synes jeg var van­ske­lig. Jeg følte ikke at jeg fikk den hjel­pen jeg trengte.

I 2015 klarte ikke Lars å hånd­tere livet sitt lenger. Selv om han egent­lig ikke ville dø, for­søkte han å ta livet sitt to ganger, med to dagers mel­lom­rom. Etter det andre for­søket ble han tvangs­inn­lagt, men da han kom hjem igjen, var han ikke nev­ne­ver­dig fris­kere.

<b>UTFORD­RIN­GER:</b> – Det å ikke klare å ta tak i ting, og å utsette ting har vært et pro­blem. I dag har jeg blitt flin­kere til å si nei og sette gren­ser.
UTFORD­RIN­GER: – Det å ikke klare å ta tak i ting, og å utsette ting har vært et pro­blem. I dag har jeg blitt flin­kere til å si nei og sette gren­ser. Foto: Svein Brimi

Les også: (+) Mannen min er humørsyk og ustabil. Jeg orker ikke mer

Organisasjonen «Utsattmann»

I 2018 kom ende­lig det etter­leng­tede ven­de­punk­tet. Lars hadde lest om Utsattmann – en ideell orga­ni­sa­sjon for pårø­rende og for­trinns­vis for menn/gutter som har blitt utsatt for sek­su­elle over­grep.

– Jeg reiste til Nord-Odal på en fagdag i orga­ni­sa­sjo­nen. I Nord-Odal er det ingen som kjen­ner meg, tenkte jeg. Derfor satte jeg kursen dit, for­tel­ler Lars.

Han ble møtt av lede­ren for Utsattmann, Jarle Hol­se­ter, og de fant tonen umid­del­bart. Jarle intro­du­serte ham til flere «utsatte menn».

– Her begynte reisen min. Det var befri­ende å treffe noen som hadde vært gjen­nom det samme som meg. Jeg så at de var helt van­lige men­nes­ker. Det var ikke noe rart ved dem. Det falt flere kilo av skuld­rene mine den dagen, for­tel­ler hal­den­se­ren.

– Hva tenker du nå om alle de årene som har gått mens du har holdt på den vonde hem­me­lig­he­ten?

– Jeg er ikke bitter, men noen ganger får jeg litt noia, for jeg har fått gjort litt lite av det jeg egent­lig ønsket. Når jeg tenker på det, kan jeg få litt døds­angst. Jeg blir redd for å dø for tidlig. Jeg føler at jeg ikke har fått gjort nok sammen med ungene mine. Jeg var så fra­væ­rende i opp­veks­ten og hadde nok med mitt. Selv om jen­tene sier at de ikke følte på det.

Les også: I 40 år holdt Aud på den vonde hemmeligheten. Nå vil hun ikke tie lenger

<b>GÅR VIDERE:</b> Lars synes det er litt trist å tenke på alle årene over­gre­pene har preget livet hans, men har bestemt seg for å se frem­over. 
GÅR VIDERE: Lars synes det er litt trist å tenke på alle årene over­gre­pene har preget livet hans, men har bestemt seg for å se frem­over.  Foto: Svein Brimi

Mindreverdighetskomplekser

Lars har slitt med mind­re­ver­dig­hets­kom­plek­ser gjen­nom hele livet og har derfor nesten aldri våget å si nei til noe.

– I opp­veks­ten følte jeg meg liten og udu­ge­lig i for­hold til andre. Det tok jeg med meg inn i vok­sen­­livet. Over­gri­pe­ren tryk­ket meg ned. Jeg klarte aldri å si nei, men nå har jeg lært meg det. Jeg kan også si ifra litt. Det gjorde jeg aldri før.

<b>KVIN­NEN I LARS’ LIV: </b>Hunden Tøtta er Lars’ store glede i hver­da­gen. – Hun er som hunder flest, alltid glad.
KVIN­NEN I LARS’ LIV: Hunden Tøtta er Lars’ store glede i hver­da­gen. – Hun er som hunder flest, alltid glad. Foto: Svein Brimi

De siste fire årene har mye posi­tivt skjedd for Lars. Å ta del i «Petter og over­le­verne» på TV 2 har vært et av høy­de­punk­tene. I serien får han jobbet med den sosi­ale angs­ten og delt den sterke his­to­rien sin. Ifølge ham er det altfor mange i hans sko.

– Når angs­ten tar tak, får jeg vondt i magen og brys­tet. Det skjer gjerne når jeg er blant mye folk. Men i for­bin­delse med pre­mie­ren for «Petter og over­le­verne» har det gått veldig fint, over all for­vent­ning, fak­tisk. Jeg var gjest på «God morgen Norge» på TV 2 og trodde det skulle bli et mareritt å være i studio, men da jeg var der, følte jeg meg ikke nervøs en gang. Det føles som om alt stadig blir let­tere.

Les også: (+) Jeg sa hva han hadde gjort, men de trodde meg ikke

Ønsker å hjelpe andre

Lars har alle­rede hørt at flere har tatt kon­takt med orga­ni­sa­sjo­nen Utsattmann og refe­rer til serien. Mange av dem som tar kon­takt er 50–60 år gamle. De har kan­skje levd et langt liv med en hem­me­lig­het de skam­mer seg over. Lars håper derfor his­to­rien hans kan føre til at flere menn søker hjelp og tar kon­takt med orga­ni­sa­sjo­nen.

– For meg har det vært viktig å snakke om det. Jeg tror det blir let­tere for hver gang du åpner deg. I Utsattmann har vi masse gal­gen­hu­mor, humor er viktig og avvæp­nende. Jeg sliter litt med angst ennå, men det må jeg kan­skje bare leve med. Men jeg har funnet mitt kall, og det er å bruke min erfa­ring til å hjelpe andre.

Nylig ble Lars valgt inn i styret i Utsattmann og 10. okto­ber skal han holde sitt første fore­drag i Halden. Den nye vennen til Lars, Petter Nyquist, har takket ja til å være kon­fe­ran­sier.

– Jeg har kan­skje noe å bidra med jeg også – jeg håper i hvert fall det, avslut­ter Lars entu­si­as­tisk.