Angelica Kjos fra «Petter og overleverne»
Oppveksten satte dype spor hos Angelica – så møtte hun Kari
Angelica Kjos vokste opp i konstant frykt. Hun kunne aldri vite når hun ville bli misbrukt eller slått, men hun visste at det kunne skje uten forvarsel. Oppveksten satt dype spor, men møtet med Kari Kjønaas Kjos endret alt.
«Du må se! Du må se! Du våger ikke snu deg bort», formanet han mens han torturerte henne. Han bet så tennene nesten gikk tvers gjennom armen, forteller Angelica om en av de gangene stefaren mishandlet et av familiemedlemmene mens han tvang den lille jenta til å se på.
Angelica Kjos (32) er aktuell i TV 2-serien «Petter og overleverne» hvor filmskaper Petter Nyquist (44) møter fire mennesker som har blitt utsatt for alvorlige kriminelle handlinger.
32-åringen har bodd på hemmelig adresse med voldsalarm i 10 år, og Her og Nå møter henne på et sted ved sjøen utenfor Oslo.
Ble seksuelt misbrukt
Hun beskriver en oppvekst det er vanskelig å ta inn over seg. En tilværelse hvor hun ble mishandlet, torturert og seksuelt misbrukt av sin stefar og utsatt for omfattende overgrep av flere i hennes nære relasjoner.
«Petter og overleverne» vises på TV 2 onsdag 7. september kl. 22.40 (1. episode), og torsdag 8. september kl. 21.40 (2. episode).
Du kan også se programmet på TV 2 Play.
Fra hun var ni til elleve år ble hun offer for menneskehandel – solgt til menn som utnyttet henne seksuelt, mens hun var dopet ned av tunge narkotiske stoffer, tvunget i henne av hennes steonkel.
– Jeg opplevde og var vitne til ekstremt mye vold i oppveksten. Det verste var ikke å bli utsatt for vold selv, men å se andre i familien bli utsatt for det. En gang kom jeg inn mens hun som fødte meg ble voldtatt av stefaren min. Da tryglet jeg ham om å heller voldta meg. Da var jeg seks år gammel, forteller hun til Her og Nå.
Angelica ble født i Irak. Da hun var fire år, kom hun til Norge på familiegjenforening. Angelica omtaler den biologiske moren som «hun som fødte meg». Mamma er den tidligere stortingspolitikeren Kari Kjønaas Kjos, men det skal vi komme tilbake til.
Les også: «Billett mrk. barn gis bort» – over hundre meldte seg etter den helt spesielle annonsen
Flyktet fra Irak
Da hun kom til Norge, hadde hun vært på flukt fra borgerkrigen i Irak siden hun ble født. Her skulle livet bli bra. Hun ble fortalt at i Norge var det fint og trygt å leve, men slik ble det ikke for den lille jenta.
På flyktningmottaket ble hun introdusert for sin nye far – en dypt religiøs muslim. Hun som fødte henne fortalte at han var hennes biologiske far, og det var i den troen Angelica levde store deler av barndommen.
■ Alarmtelefonen for barn og unge: Telefon: 116 111
■ Alarmtelefonen er et nødnummer for barn og unge, som er gratis å ringe. Ta kontakt hvis du opplever vold i hjemmet, er utsatt for overgrep, er redd for tvangsgifte eller opplever andre akutte og vanskelige situasjoner.
Tilbudet gjelder også voksne som er bekymret for barn og unge – eller har mistanke om at de utsettes for vold og overgrep.
■ Barn og unge pårørende Telefonen: 90 90 48 48
Tilbyr hjelp via telefon, chat og e-post.
■ Kirkens SOS Telefon 22 40 00 40 (hele døgnet)
■ Du kan chatte anonymt med Kirkens SOS på www.soschat.no hver dag fra 18.30–22.30 (fredag frem til 01.30).
Du kan også skrive en SOS-melding via www.kirkens-sos.no. Du kan være anonym og du får svar innen 24 timer.
Allerede da Angelica var fire år begynte stefaren å misbruke henne. Da hun kom i skolealder, ble skolen et fristed. Men hun visste at kom hun ett minutt for sent hjem fra skolen, fikk hun juling. Da sto han klar – det første slaget kom idet hun satte foten innenfor døren.
– Jeg tror ikke jeg kan huske noe tidspunkt i barndommen hvor jeg ikke gikk rundt i konstant beredskap og var redd for å gjøre noe feil. Jeg trodde jeg kom til å dø. Friminuttene på skolen brukte jeg ofte til å lappe sår, forteller Angelica som i dag blant annet jobber som erfaringskonsulent i barnevernet, holder foredrag og er rådgiver for barneombudet i saker som omhandler barn utsatt for vold og overgrep.
Det ble sendt gjentatte bekymringsmeldinger til barnevernet, uten at noe skjedde. Av ansatte på skolen ble Angelica spurt om hun ble utsatt for noe hjemme, om noen var voldelig mot henne. Men hun svarte nei, mens hun tenkte på pistolen som lå under puten hjemme. Den hun med jevne mellomrom ble truet med.
– Jeg visste at det var en reell mulighet for at jeg kunne bli drept. Når han var overstadig beruset, mistet han fullstendig kontrollen under overgrepene. Jeg var redd han skulle skyte meg i fylla. Derfor tok jeg kulene ut av pistolen og gjemte dem. Når han holdt pistolen mot meg, visste jeg at ikke det var kuler i den. Når han ble edru igjen, måtte jeg sette dem på plass så han ikke oppdaget det.
Les også: (+) Jeg lovet pappa at jeg aldri skulle fortelle noen om vår hemmelighet
Bodde på hemmelig adresse
Da Angelica var 11 år, braste politiet inn i leiligheten og arresterte stefaren. Et familiemedlem hadde gått til politiet.
– Det blikket han sendte meg da han satte seg inn i politibilen glemmer jeg aldri. Det sa «bare vent og se, jeg kommer til å drepe deg». Jeg visste der og da at det ikke var over.
Stefaren hadde et nettverk utenfor fengslet som var klar til å ta den lille jenta. Hun ble flyttet til en institusjon, måtte skifte navn og bodde på hemmelig adresse, såkalt kode 6, og med voldsalarm. Hun som fødte henne mistet også omsorgen.
Angelica mener at hun ble et vanskelig case for barnevernet – dypt traumatisert og rusavhengig etter at steonkelen hadde gitt henne narkotika da hun ble utsatt for menneskehandel. Det var utenfor barnevernet Angelica møtte noen av de menneskene som skulle bli essensielle for at hun klarte seg bra og ble den hun er i dag.
– Inger Lise Sæteren ble min bistandsadvokat. Det var egentlig hun som reddet meg og fikk meg til å begynne å fortelle. Hun skjønte at man må spørre mer enn én gang og ga seg ikke før hun fikk svar. Jeg visste ikke før jeg var 11 år at det ikke var vanlig å bli misbrukt og utsatt for vold hjemme. Inger Lise ble den første jeg fortalte det til.
Advokat Inger Lise Sæteren
Advokaten behandlet henne ikke som en klient, men som et barn. Hun inviterte Angelica hjem til seg og kjøpte lørdagsgodt.
– Kanskje jeg aldri hadde turt å fortelle det hvis ikke det var for henne. Når du blir misbrukt, er det så mye skam som setter seg i kroppen din. Det spiser deg nesten opp. Etter hvert lærte jeg å si til meg selv at det jeg har opplevd ikke er min skyld. Det er ikke mitt ansvar, sier Angelica.
Stefaren fikk fengselsstraff, og da Angelica var 16 år, bestemte hun seg for å konfrontere overgriperen. Den unge jenta troppet opp i fengslet med utringet topp og et smykke med et kristent kors rundt halsen. Det visste hun ville provosere ham. I hånden hadde hun en lapp der hun hadde skrevet ned det hun skulle si.
– Jeg sa til ham: «Det du har gjort mot meg, det å forgripe seg på barn, det er ikke lov. Det du gjorde er ikke min feil. Man forgriper seg ikke på barn man er glad i». Ved å ansvarliggjøre ham sa jeg samtidig at jeg er verdt noe, og du har ikke ødelagt meg. Det ville ikke ha hjulpet å gå år etter år i terapi. Jeg hadde fortsatt følt meg låst – at noe var uoppgjort- hadde jeg ikke konfrontert ham, mener Angelica.
Les også: (+) Siri glemmer aldri kommentaren fra butikksjefen: – Jeg gikk hjem og la meg ned og gråt
«Englemammaen» Kari Kjønaas Kjos
Angelica flyttet 16 ganger i løpet av tiden under barnevernets omsorg. Hun drev med selvskading og forsøkte å ta livet sitt flere ganger. Men i 2011, i forbindelse med et opphold på en rusinstitusjon, møtte hun stortingspolitikeren Kari Kjønaas Kjos.
TV 2 lagde en nyhetssak om den unge jenta som var gitt opp av systemet. I reportasjen møttes Angelica og Kari for første gang. Etter møtet bedyret Kari at hun ville hjelpe Angelica.
– Først tenkte jeg: «Hva er dette? Enda en person som lover noe de ikke kan holde?» Men det gjorde ganske sterkt inntrykk på meg, så etter noen dager tok jeg kontakt med Kari. Nå kaller jeg henne englemammaen min.
– Kari har lært meg alt om hva normalitet er. Det var første gangen i mitt liv jeg opplevde en mors-
kjærlighet. Jeg har tatt etternavnet hennes – hun har blitt familien min. Hun er som en mamma, og mitt største forbilde. Hun er tryggheten når alt raser, sier Angelica.
Les også: Svein Stang fra «Petter uteligger»: Slik går det i dag
«Petter og overleverne»
I dag lever Angelica et godt liv. Hun har jobbet seg gjennom traumene – de grusomme opplevelsene fra barndommen tar ikke lenger særlig plass i livet hennes. Hun sa ja til TV 2-serien «Petter og overleverne» først og fremst for å hjelpe andre. For å gi håp. For at vi alle skal lære.
– Jeg lever et liv som er mer enn det jeg har drømt om. Jeg har to fantastiske barn. Jeg har noe meningsfylt jeg kan gjøre hver eneste dag. Jeg har erfaringer jeg kan dele som kan hjelpe andre. Det å sitte her i sola i dag gir meg en frihetsfølelse som sikkert mange tar for gitt. Jeg kjenner meg veldig heldig og takknemlig som har fått mulighet til å blomstre i meg selv.
Angelica oppfordrer helsevesenet til å slutte å stigmatisere, og heller hjelpe voldsutsatte å finne fighteren og styrken i seg. Å kalle noen et offer holder dem nede.
Angelicas livsvisjon er å dele sine erfaringer slik at hun kan hjelpe andre – selv om det utgjør en stor risiko for henne personlig.
– Jeg ser meg over skulderen hver gang jeg går ut døren. Jeg vet ikke hvem som er ute etter meg. Jeg kjenner meg aldri trygg. Jeg kan bli drept, men skulle det skje, vet jeg at jeg har bidratt med noe. Jeg skal dele erfaringene mine, jeg kan ikke sitte i taushet og la dem begrense livet mitt.
