Desta Marie Beeder om ektemannen Boris Klyve
– Da vi giftet oss i 2016, var vi kun fem stykker i bryllupet, og alle hadde møtt hverandre gjennom TV 2
– Den siste tiden har jeg jaktet på mer mening, og jeg kjenner at jeg er i ferd med å lande i meg selv, sier programleder Desta Marie Beeder. Nå ønsker hun å bruke stemmen sin mer – og å vise hvem hun virkelig er.
Det er snart lunsjtid på Aker Brygge i Oslo. Båtene sklir over fjorden mens servitørene gjør restaurantene og kafeene klare for storinnrykk.
På den lille kafeen Vanité er det stille. Desta Marie Beeder (34) sitter med hodet inntil en vegg som bugner av kunstige blomster. Foran seg har hun et glass jordbærlimonade.
Hun har vært våken i over sju timer allerede. Vekkerklokka hennes ringte klokka 03.40. Mens vi andre lå i vår dypeste søvn, tente Desta Marie et stearinlys og drakk to kopper kaffe, før hun satte seg i en taxi og dro på jobb til God morgen Norges studio på Aker Brygge.
Lunsj har hun spist for lengst. Den ble som vanlig tilberedt av den morgenfriske tv-kokken Wenche Andersen.
– Man blir jo litt som en pensjonist av å stå opp så tidlig. I de ukene jeg leder God morgen Norge, spiser jeg middag midt på dagen og legger meg klokka 20, sier Desta Marie og ler.
Programleder for «God morgen Norge»og «Rydderevolusjonen» på TV 2.
Gift med Boris Klyve, bor i Bergen og pendler til Oslo.
Ektemannen Boris Klyve
Vikariatet som programleder i God morgen Norge skulle bare vare i ett år, men har hun jobbet der i fem. I alle disse årene har Desta Marie pendlet mellom Bergen og Oslo. Mens arbeidsplassen hennes er i Oslo, jobber mannen Boris Klyve for TV 2 i Bergen.
Det er også der paret har basen sin, men i september i fjor kjøpte de seg en pendlerleilighet på Tøyen. Fram til da hadde Desta Marie bodd på ulike hybler rundt omkring i hovedstaden. Den siste lå på Tjuvholmen, bare et steinkast unna kafeen vi nå sitter på.
– Det var så sjelløst. Området hadde ikke noe mangfold eller variasjon i mennesker, og på kveldene var det skikkelig feststemning. Om sommeren føltes det som om jeg bodde på Magaluf, sier Desta Marie og ler igjen.
– Det var utrolig deilig å få en egen leilighet der jeg kan lande når jeg er i Oslo. Området på Tøyen er dessuten ikke så ulikt Møhlenpris, der vi bor i Bergen. Miljøet er allsidig, med alt fra studenter og innvandrere til folk som deg og meg. Jeg liker meg i sånne nabolag.
Desta Marie vokste opp på Flaktveit i Bergen, der hun bodde sammen med mamma, pappa og to yngre søsken. På det pastellfargete rommet var det bøker – mange bøker. Og utenfor vinduet var det fantastisk natur.
– Flaktveit ligger på toppen av en laaang bakke, og utsikten er spektakulær. Det var en liten verden med en miks av mange forskjellige folk som bodde i rekkehus og lavblokker. Vi var høyt og lavt. Det var kort vei til sentrum, men også kort vei til store vann der vi kunne finne rumpetroll, og kontrasten var stor mellom det urbane og det nasjonalromantiske.
– Jeg skjønte nok ikke hvor spesielt det var den gangen, men som voksen setter jeg stor pris på å komme meg ut i naturen og få utsyn og utsikt. I bransjen min er fokuset mye på meg og mitt. Det å føle seg så liten som man gjør i naturen, er en fin påminnelse om den virkelige verden.
Fra perm til skjerm
Desta Marie har alltid likt å være i bevegelse, både fysisk og inne i hodet. Mens mange jevnaldrende hadde mer enn nok med å komme seg gjennom Donald Duck & Co., leste hun klassikere av forfattere som John Steinbeck og Charles Dickens.
– Jeg leste ikke for å imponere noen, men fordi jeg elsket å bli dratt inn i de ulike historiene. I barndommen og ungdommen likte jeg å være litt for meg selv og gjøre ting som kanskje ikke var forenlig med å være med i en stor jentegjeng. Jeg fant ikke plassen min helt på skolen, men det hadde mye med meg selv å gjøre også. Jeg hadde et behov for å trekke meg tilbake, og jeg koste meg med det.
– Men det at jeg kunne sitte og lese Øst for Eden som 14-åring ... Det er jo helt sykt å tenke på nå. Den gangen leste jeg bøker som jeg ikke hadde orket å lese i dag. Fantasien og konsentrasjonen jeg hadde, har dessverre forsvunnet med mobiltelefonen, og det er trist å tenke på. Da jeg var med i Kompani Lauritzen, byttet jeg ut smartklokka med en analog klokke under innspillingen, men jeg kjente likevel en slags vibrering. Jeg følte at den ristet!
Desta Marie himler med de brune øynene og rister på hodet.
– Når mobilen blir tatt fysisk fra oss, så går det jo bra uten, men når «dopet» er der, flyr timene – og det gjelder jo heldigvis ikke bare meg. Jeg har vært oppe i åtte timer skjermtid i løpet av en dag, sier hun og rister på hodet igjen.
Les også: (+) Sandra Lyng om den store forvandlingen: – Jeg tenkte: «Hæ? Er det mulig?»
«Verdens minste TV 2-bryllup»
Livet tok en ny vending da Desta Marie begynte på Universitetet i Bergen. Byen hun kjente så godt, føltes plutselig helt ny. Desta Marie følte seg ny, hun også.
– Jeg fant plassen min den første uka på universitetet. Jeg tok bussen i 15 minutter fra Flaktveit og til en by som jeg hadde vært i tusen ganger før, men det føltes som om byen kunne ha ligget et annet sted i verden. Jeg møtte masse folk fra hele landet, i forskjellige aldre og med forskjellige bakgrunner. All bagasjen vi mennesker bærer med oss, gjør det vanskeligere å starte på nytt på et sted der alle kjenner en. På universitetet var alt nytt og alle var nye for hverandre, og jeg fikk en mulighet til å starte med blanke ark, sier Desta Marie og legger til:
– Det var ikke det at jeg hadde noe behov for å redefinere meg selv, men jeg ble ikke lenger sett i lys av den jeg var på ungdomsskolen eller videregående. Det var utrolig deilig.
Desta Marie startet med studier i kunsthistorie og gikk videre til utviklingsstudier. Men det var først da hun begynte på medievitenskap, at hun kjente at hun hadde funnet faget hun ville fordype seg i. Hun fikk praksisplass i TV 2, og praksisplassen ble til et vikariat.
Ett vikariat ble til et nytt, og plutselig jobbet hun på nyhetsdesken i kanalen. I 2011 dukket Desta Marie opp på skjermen som væranker for første gang.
– Jeg var bare 22 år den gangen, og jeg er så glad for at jeg startet tv-karrieren i Bergen, og ikke i Oslo.
I Bergen var det et lite miljø, og det var ikke så mange fester eller annet som skjedde etter jobb. Sosiale medier var heller ikke så stort eller viktig den gangen. Jeg kom rett fra skolebenken og grep de sjansene jeg fikk underveis.
– I dag er det mange som får programlederjobber fordi de har delt mye av seg selv i sosiale medier, og mange av 22-åringene som kommer inn i bransjen, virker mye mer selvsikre enn det jeg var – i hvert fall på overflaten, sier hun.
Desta Marie forteller at hun lærte alt steg for steg, og at de var en gjeng som jobbet og hang sammen hele tiden.
– Noen av de beste vennene mine traff jeg på jobb i TV 2 da jeg var i 20-årene. Jeg møtte også mannen min, Boris, på en jobbfest. Da vi giftet oss i 2016, var vi kun fem stykker i bryllupet, og alle hadde møtt hverandre gjennom TV 2. Vi kaller det bare «Verdens minste TV 2-bryllup», sier Desta Marie og ler.
– Boris er verken opptatt av, eller interessert i, oppmerksomhet, så vi giftet oss i hagen på Walaker hotell i Solvorn i Sogn og Fjordane. Det var intimt og flott, og det var null stress. Det var akkurat sånn vi ville ha det.
Les også: (+) Ingebjørg Bratland holder samboeren hemmelig: – Han er litt eldre enn meg, og jeg tror det er en fordel
Pendler til Oslo
– Boris jobber i Bergen og du jobber i Oslo. Hvordan går det?
– Jeg er vant til å pendle, og siden jeg jobber turnus, har jeg også fri i lengre strekk. Bergen er forbundet med fritid for meg, men nå som vi har en leilighet i Oslo, har jeg også mer tid her. Boris kommer oftere til Oslo nå som vi har leiligheten, så det går fint.
– Jeg merker at jeg også må ta mer grep om det sosiale og faktisk gjøre en innsats for å møte andre på fritida nå som jeg tilbringer mer tid i Oslo.
– Hvordan gjør du det?
– Jeg må ta mer initiativ og faktisk kontakte de jeg vil møte eller bli bedre kjent med. I Oslo er det mange kule og flinke damer som jeg blir inspirert av, så jeg må jo sende en tekstmelding og spørre om vi skal treffes, da! Mange av damene jobber i samme bransje. I denne bransjen er det en del konkurranse om de samme jobbene, men jeg er klokkeklar på at det å sitte i hver sin skyttergrav, er ufruktbart. Vi kvinner må heie hverandre fram! sier Desta Marie.
– Jeg har veldig troen på å utveksle erfaringer og hjelpe hverandre. Mange kvinner er for eksempel altfor dårlige til å prate om penger og lønn. Vi vil liksom ikke skape dårlig stemning i forhandlingssituasjoner, og det fører til at de som sitter på den andre siden av bordet, har kontrollen. Jeg ringte selv en annen kvinnelig programleder for å diskutere et tilbud jeg hadde fått, og hun ga meg veldig gode råd. Hvis vi kvinner hjelper hverandre, så driver vi hverandre også framover.
Les også: (+) Det slo gnister mellom Ulrikke og Christoffer da de møttes – så kom den store nedturen
Kommentarer på sosiale medier
Da Desta Marie var i 20-årene, brukte hun en del tid på å bry seg om hva andre syntes om henne. I de første intervjuene hun ga som væranker, var hun livredd for å si noe feil og skape overskrifter.
– Når jeg leser intervjuene i dag, så kjenner jeg meg ikke igjen. Alt var så korrekt fordi det var viktig for meg hva folk tenkte og syntes om meg. Den gangen var det verste som kunne skje at noen kritiserte meg for den jeg virkelig var. Det ville gjøre så vondt. Nå er det omvendt. Det er mye viktigere for meg å vise hvem jeg faktisk er, og hvis folk kritiserer det, så tenker jeg: «Ja ja, det er sånn jeg er.» Om folk ikke liker det, så er det ikke mitt problem, sier hun og legger til:
– Jeg får ofte kommentarer og meldinger på sosiale medier. De aller fleste er hyggelige, og for hvert nettroll som dukker opp, er det ti andre som har skrevet noe hyggelig. Det er helt rørende at folk jeg ikke kjenner, tar seg tid til det. Det burde jeg være flinkere til selv også, men jeg merker at jeg holder meg litt unna de store diskusjonene.
– Mange kvinner, særlig kvinner med innvandringsbakgrunn, blir holdt tilbake fra å mene ting fordi de får så mye hets. Jeg opplever ikke rasisme daglig, men jeg vet at hvis jeg hadde gått ut og begynt å mene masse i sosiale medier, så hadde plutselig mye gått på hudfarge og etnisitet. Det er litt ekkelt å kjenne på at det ikke er så langt unna.
Desta Marie er oppkalt etter sin etiopiske farmor Desta. Etternavnet Beeder er dansk og kommer fra den norske mora sin side.
– Desta betyr «glede» på etiopisk. Det var ikke så kult å ha et sjeldent navn som liten, når man ikke vil være annerledes og bare vil passe inn, men som voksen er jeg veldig glad i navnet. Faren min er fra Etiopia og farmor var fra en liten landsby fire timer utenfor hovedstaden Addis Abeba. Besteforeldrene mine er døde, men jeg har tanter, onkler, kusiner og fettere i Etiopia. Jeg traff dem da jeg var på besøk i 2014.
– Etiopia er et land i enorm utvikling, som samtidig har store utfordringer. Jeg er veldig glad i den etiopiske kulturen, maten og musikken. Selv om jeg ikke snakker språket, føler jeg likevel en tilhørighet til landet langt der borte. Da jeg kom dit, var det som om en brikke falt på plass i puslespillet mitt.
Les også: (+) Anne B. Ragde var bare åtte år da hun måtte ta seg av økonomien hjemme: – Mamma hadde ikke peiling på penger
Jobben som programleder
Desta Marie føler at hun er på vei til et vendepunkt i livet. Hun trives med det hun gjør, hun elsker jobben sin og vil gjerne gjøre mer av det hun liker så godt, men samtidig har hun et ønske om å bidra på andre måter i livet.
– En ung kvinne kom nylig bort til meg etter en teaterforestilling i Bergen. Hun fortalte at hun husket meg fra barndommen. Hun var kanskje like gammel som jeg var den gangen jeg begynte på tv, og plutselig slo det meg: Jeg har holdt på med dette en stund!
– Jeg jobber i en flyktig bransje, og jeg har skyndet meg langsomt fra den ene jobben til den andre. Jeg elsker jobben min som programleder, men plutselig er det ikke på liv og død lenger. I det siste har jeg spurt meg selv: «Er det denne måten jeg skal leve på?»
Desta Marie forteller at fokuset hennes har flyttet seg til hva hun ønsker å bidra til.
– Jeg tenker mye på at jeg har bygget opp en plattform, og funderer på hva godt kan jeg bruke den til. Alle kan ikke bry seg om alt og ta inn alt i verden, men jeg vil gjerne gjøre en innsats for å belyse viktige saker. Akkurat nå er det for eksempel en sultkatastrofe på Afrikas horn. Den rammer 200 millioner mennesker, men i et travelt nyhetsbilde forsvinner katastrofen i mengden. Skal jeg bruke stemmen min til å si noe om det? Eller hva med klimaendringene og forbrukersamfunnet vårt? Det er mange viktige saker som engasjerer meg, sier hun og fortsetter:
– Da jeg var programleder for Rydderevolusjonen, ble jeg fascinert av hvor mange ting vi skaffer oss i håp om å få et enklere liv. I dette landet har mange av oss hatt nesten ubegrensede muligheter til å skaffe oss det vi vil ha, og nå snakker jeg ikke om luksusbiler og motorsykler, men om ting. Til slutt blir vi fanget av alle disse tingene. De blir et problem som går utover relasjoner og familieliv i stedet for å gjøre livene våre enklere.
– Det forbruker-samfunnet som vi er en del av, er ganske skremmende. Det er et evig sirkus der vi tilsynelatende skal få det bedre og bedre, med flere og flere ting, men det stopper jo aldri. Da jeg besøkte familien min i Etiopia, tenkte jeg ofte på hvor glade folk var, selv om de hadde lite. Det er et tankekors.
Les også: (+) Marte Bratberg om hvordan hun møtte kjæresten: Tok en hvit løgn på første date
Spent på framtiden
Apropos enkle gleder: Da Desta Marie var liten, tilbrakte hun ofte sommerferiene hos mormora i Balestrand i Sogn. Desta Marie husker at hun løp rundt i gresset og lagde små teateroppsetninger, og noen dager gikk hun til butikken for å kjøpe is.
– Jeg har så mange gode sommerminner fra Balestrand. Oldeforeldrene mine bodde på en gård, og mormor bodde i et lite rødt hus på gården. Jeg husker fjellene, den store plassen og den friske luften. Det var en blomstereng bak huset og foran oss lå Sognefjorden. Det å våkne og se ut av vinduet om morgenen ... Det var slow living, sier hun og smiler.
Desta Marie og mannen har ingen store planer for årets sommerferie.
– Jeg har lyst til å ta det som det kommer. Vi skal være i Bergen, så jeg håper jeg kan være fleksibel og impulsiv og kaste meg rundt om det er noe som skjer.
– Hva tenker du om framtiden?
– Jeg er spent! Jeg har alltid hatt en iboende drivkraft, men det er ikke nødvendigvis de ytre, konkrete målene som får meg framover. I stedet for yrkesmessig suksess, er jeg mer på jakt etter mening og på noe som gjør sterkere inntrykk. Det skjer mye i livet mitt, og særlig de to siste årene har vært hektiske.
– Jeg håper jeg blir flinkere til å skru av litt iblant. I stedet for alltid å tenke på hva skjer rundt neste sving, så vil jeg prøve å nyte det som skjer og leve litt mer i nuet. Jeg håper også at jeg kan bli flinkere til å balansere jobb og relasjoner, sette grenser og bruke mer tid på dem jeg er glad i, sier Desta Marie og smiler.
– Jeg kjenner at jeg er i ferd med å lande i meg selv nå. Jeg gleder meg til hver dag, jeg, og jeg er veldig spent på framtiden.
Styling: Tone Kroken. Makeup og hår: Tonje Akselsen/Style Management.
