Desta marie Beeder om ektemanenn boris og familien:
Før tv-deltakelsen sa ektemannen Boris noen velvalgte ord til Desta. Han fikk rett i alt han sa
2024 blir stående som et symbol for en nye æra for Desta Marie Beeder. Hun har lagt usikkerheten bak seg og omfavner nå sin egen styrke fullt ut. I dag handler det ikke om å være politisk korrekt, men om å vise verden hvem hun er – uhemmet i sin kraft.
Altfor ofte i livet har Desta følt at hun har gitt kun 80 prosent. Kanskje har det ligget en liten trygghet i det?
– Hvis det da ikke har gått min vei, har jeg kunnet si til meg selv: «Ja, men jeg ga det jo ikke 100 prosent», innrømmer hun og trekker skyldbetynget på skuldrene.
Det er førjulstid på Grünerløkka, og en kjølig dis ligger som et slør over Oslos travle gater. Tussmørket har akkurat sluppet taket, og demringen har overtatt med lovnader om en ny dag.
Akerselva strømmer bedagelig nedover langs hipster-bydelen og passerer like utenfor veggen til det rustikke selskapslokalet «Månefisken». Der, hvor de gamle industriveggene bærer på historier fra en svunnen tid, står Desta Marie Beeder.
Hun ankommer på slaget til avtalt tid, med en rolig profesjonalitet og et smil som varmer den kalde morgenlufta.
– Da jeg snakket med psykologen før «Vokteren»-deltagelsen, var hans utfordring til meg: «Våg å melde litt hardt og si at du har lyst til å vinne, i stedet for å legge deg på en linje som «jeg er jo bare glad for hver dag jeg får være her …». Så gjør det ingenting om du ikke får det til.»
Det var akkurat det Desta valgte å gjøre.
– Og det var en helt fantastisk opplevelse! innrømmer hun.
– Det var noe befriende ved å slippe alle hemninger og spille spillet. Å gi alt og tørre å stå i det. Det var en syk opplevelse og står igjen som noe av det største som skjedde i 2024! rekker hun å dele allerede før hun har kommet inn i varmen.
Deltok i «Vokteren»
For henne har de de intensive og dramatiske ukene i den nordnorske fjellheimen vært livsendrende på mange måter.
Psykologen ga henne også et annet råd på veien: «Styr unna kommentarfeltene.» Men for Desta ble dét selve lakmustesten på om Norge var klare for å omfavne Desta som en sterk og strategisk-tenkende kvinne.
– Jeg har sett kvinner i reality-serier før, og la oss være ærlige: Akkurat der er kvinner verst.
Hun mener vi blir dømt hardere og slipper unna med mindre enn det menn gjør.
– Menn blir gjerne sett på som morsomme, smarte og gøyale, mens kvinner ofte karakteriseres som slu, sleipe og utspekulerte.
Desta erkjenner at derfor var hun spent på hvordan hun, spesielt som kvinne, ville bli mottatt.
– Men der møtte jeg meg selv i døra, gitt! sier hun og stryker en mørk lokk energisk bak øret.
For tilbakemeldinger har vært overraskende positive.
– Stikk i strid med psykologens råd, har jeg lest gjennom de fleste kommentarfeltene – til og med på Kvinneguiden! Det er der jeg har funnet noen av de aller beste analysene av «Vokteren». Jeg har lest lange avhandlinger og analyser av mitt eget spill, som jeg synes har vært dritbra!
– Hvilke negative kommentarer treffer hardest?
– Det er, av en eller annen grunn, om noen skriver: «Hun er så snork, eller kjedelig.» For jeg vet at jeg har vært det tidligere. Det var viktig for meg å være politisk korrekt, og da blir du gjerne mye av ingenting.
Det sårer henne faktisk mer enn om folk sier hun er sleip.
– Jeg tar den. Jeg var litt sleip i «Vokteren», så det går fint.
Les også: Sebastian Solberg: – Det er fortsatt en sorg
Ektemannen Boris Klyve
Desta kaster hodet tilbake og ler. For bare noen år siden hadde det vært utenkelig å blottstille seg på den måten, som en huggestabbe – klar for neste hugg.
Når hun ser tilbake på realitydebuten i «Kompani Lauritzen» i 2020, er det i dag med en bismak.
– Den gang da var jeg nylig begynt som programleder i «God morgen Norge», etter noen års pause fra skjermen. Deltagelsen bar derfor preg av at jeg kvernet mye rundt hva jeg kunne og ikke kunne si som programleder.
– Det var en fantastisk opplevelse, men da jeg så det på TV, kjente jeg ikke meg selv igjen. Det gjorde heller ikke mine nærmeste.
Denne gangen, derimot, klatret Desta seg helt til topps av Norges nasjonalfjell, Stetind, og ble kronet som en av vinnerne av det psykologiske spillet. I noe mer klartekst enn det, får du ikke en livslærdom: «Det svarer seg å våge og vise flere sider ved seg selv!».
I tillegg vanket det også et velmenende råd eller to fra ektemannen Boris Klyve, som hjalp henne å navigere seg frem til seier.
– Det mannen min sa til meg før jeg dro, var: «Jeg vet, Desta, at du er en gammel sjel. Du kommer til å like de eldste best, jeg kjenner deg såpass godt. Men kan du være så snill og prøve å spille med de som er yngre, som faktisk kan det å spille?»
Han fikk rett – det var akkurat dét som skjedde.
– Jeg kom kjempegodt overens med Silje, Trude, Hilde og Anders. Likevel endte jeg opp med å spille med Anny Isabella og Sebastian. Da havnet jeg plutselig midt i det, og det var et godt sted å være. Jeg hadde det som plommen i egget!
Les også: Silje Sandmæl: – Jeg gråt hver eneste dag
«Morsom, snill og hardtarbeidende»
Hun ler igjen. Det er nesten så vi kan høre et innledende «moah» før hennes «ha-ha-ha». Eller så er det noe med blikket hennes som får oss til å tolke det slik.
At Desta trives med sitt nye og mer rampete image, stiller vi ikke spørsmålstegn ved. Og det er ikke bare Desta som fryder seg over at hun våger å slå seg løs i beste sendetid.
– Det som gjør meg glad, er at folk – som mannen min, søsknene mine og vennene mine – sier det samme: «Dette er Desta! Vi kjenner deg igjen, sånn er du.» Det er den beste tilbakemeldingen jeg kan få.
– Hvilke adjektiver vil dine nærmeste bruke for å beskrive deg, tror du?
– Hvis du venter litt, så sender jeg en melding til mannen min og hører hva han sier, sier Desta, og henter frem mobilen.
Hun taster smilende og raskt før hun vender de brune øynene tilbake mot oss.
– Jeg liker å bli sett som en som er profesjonell og som holder fokus i jobben min. Samtidig er jeg en som ikke tar meg selv så høytidelig. Vi er så mange mennesker på denne kloden at vi ikke kan gå rundt og tenke at vi er «the shit», alle sammen, gliser hun og legger til:
– Jeg er nok også veldig entusiastisk og snakker generelt mye. Men før jeg er trygg i en gruppe med sterke personligheter, som i «Vokteren», er jeg nok mer observerende og lyttende.
Det plinger fra telefonen.
– Der fikk jeg svar … «Morsom, snill og hardtarbeidende.» Det var hyggelig, da. Jeg trodde ikke han syntes jeg var så morsom.
Det plinger igjen. «Og ukul!», står det.
– Der har du meg! Det er ikke noe «je ne sais quoi», fransk-aktig over meg. Jeg er mer entusiastisk, impulsiv og «hu hei, hvor det går».
Hun mener det kom tydelige frem i «Vokteren» også, hvor hun trasket rundt i fjellheimen med krøllene til alle kanter og en gul caps på hodet.
– Man må alltid etterstrebe å utvikle seg, men kul kommer jeg aldri til å bli.
Forberedt på rasisme
Hun kunne lurt oss, der hun, med sofistikert eleganse beveger seg uanstrengt gjennom lokalene til «Månefisken». Hvordan hun, i den ene glamorøse nyttårskreasjonen etter den andre, beveger seg naturlig og fritt foran kamera, og bærer oppmerksomheten med en avslappet letthet.
Desta er kjapt ute med å avkrefte illusjonen.
– Nå får jeg igjen for all den tiden jeg så på «Fashion TV» som tenåring! Jeg vil mye heller være snill enn kul, uansett. Jeg vil være et forbilde for alle de ukule der ute, som lyver om at de liker yoga!
Desta ler høyt, og jeg blir sittende som et spørsmålstegn.
– Lyver om at du liker yoga? Nå blir du nødt til å utdype …
Historien om hennes yoga-skrøne mener hun illustrerer hennes usikre forhold til media da hun startet karrieren som værmelder som 22-åring.
– Jeg gikk rundt og var livredd og paranoid. Det tok lang tid før jeg våget å si noe annet enn «hei og hoj» i intervjuer.
Selv mener hun at de første intervjuene hun gjorde, var drittkjedelige.
– I et VG-intervju fra 2012 løy jeg og sa at jeg drev med yoga, bare for å ha noe å snakke om.
Desta flirer. Hun ser for seg den stakkars krim-journalisten som var utsendt for å skrive saken.
– Jeg har et stort VG-oppslag av meg med overskriften «Yoga gjør meg rolig». Da har jeg kanskje gjennomført en halv yogatime. På bildet står jeg og balanserer på en stein, og du ser tydelig på balansen min at jeg ikke er en som driver med yoga!
Det var på denne tiden aversjonen mot å vise frem en nyansert utgave av seg selv, vokste frem. Etter en velmenende prat med autoriteter i TV 2, som ba henne vurdere eventuelle spøkelser som kunne dukke frem fra skapet.
Men hun trekker også frem et annet aspekt. Et hun ble gjort oppmerksom på av psykologen før sin realitydebut.
– Da han sa at jeg måtte være forberedt på rasisme, ble jeg først forbauset. Jeg hadde ikke reflektert over det i forkant, men han sa det fordi han har mange års erfaring med reality. Det er trist at psykologer i dag må brife realitydeltagere som er mørkere i huden, om å være forberedt på rasisme.
Desta trekker pusten.
– Jeg tror mange, meg selv inkludert, som ser annerledes ut, har prøvd å overkompensere ved å være ekstra snill og ekstra blid. Om du ikke klarer å passe helt inn med den hudfargen du har, så prøver du gjerne å passe inn på andre måter.
Det tror hun også kan være litt av grunnen til at hun har holdt såpass igjen.
– Hvis jeg er veldig forsiktig og ikke sier noe som folk kan bli sure for, eller sier meningene mine for høyt, da har jeg følt meg tryggere.
Nok en gang møtte Desta seg selv i døren.
– Jeg har heldigvis ikke opplevd noen ting. Det kan virke som om folk har kommet litt lenger i 2024. Jeg, Sebastian og Anny Isabella snakket litt om det under innspillingen, i og med at vi var i allianse på et tidspunkt. «Ja ja, her kommer vi tre mørke og skal spille ut disse norske fjellgeitene!». Men det har gått bra, det også!
Les også: (+) Sigrid Sollund er ekspert på small talk: – Dette må du «aldri» snakke om
Da han møtte henne
En ting er de erfaringene hun selv har gjort etter 13 års TV-jobbing og ved å bli eldre. Et annet aspekt er møtet med den mystiske ektemannen, Boris Klyve. Han, som kom inn i livet hennes bare et kvarter etter hun startet i TV 2, men som holder seg unna både røde løpere og Destas sosiale medier.
– Du vet at mange sier: «Du kan aldri vite hvor du har folk». Boris vet jeg akkurat hvor jeg har. Det gir meg trygghet til å si alle de tingene jeg sier til deg nå. For om noen blir sure over det de leser, så er det ikke så nøye, fordi jeg har ham.
Og selv om hun er mye alene, i og med at hun pendler til Oslo, føler hun seg aldri ensom.
– Han er, og har alltid vært, der, forteller hun med en inderlighet i stemmen.
– Hva betydde det da å gifte seg med denne mannen i 2016?
– Å få være i et partnerskap og team med ham, er en kjempegave. Jeg har ikke savnet å være singel en eneste dag etter at jeg møtte Boris.
Hun ler og legger til:
– Før jeg møtte ham, da var jeg skikkelig ukul!
Det er også Boris hun visualiserer på en barkrakk ved siden av seg om hun skal beskrive den perfekte nyttårsfeiringen.
– Hvis jeg kunne velge helt selv, hadde vi spist en tidlig middag og så dratt videre på en skikkelig pyntet pub-til-pub-runde, hvor Boris og jeg hadde sittet og drukket champagne og vin frem til midnatt. Jeg er mye mer glad i en-til-en-samtaler enn større fester med masse skriking og skråling, sier Desta, og fortsetter:
– Etter 12 år sammen, har vi fortsatt masse å prate om. Han gir utrolig gode råd og er en god samtalepartner.
Det er de spesielt gode på når de er på reise, eller på en eller annen måte fjerner seg fra hverdagen.
– Men det er ingen tvil om at det er jeg som prater mest, og så får jeg masse innspill. Han bruker ikke like mange ord som jeg ville brukt.
I år drømmer Desta om å rømme fra kulden til varmere strøk for å ønske et nytt år velkommen. Men om det er med minus- eller plussgrader som bakteppe, er det én ting hun ikke greier seg uten denne kvelden:
– Dagboken min! Det er egentlig det eneste jeg virkelig trenger den kvelden.
For på slutten av året liker hun å gjøre opp litt status.
– I år kjenner jeg på et ekstra ansvar for det. Som 12-åring husker jeg nemlig veldig godt hvordan jeg av en eller annen grunn gledet meg til å bli nettopp 36, som jeg er i dag.
Skal vie lillesøsteren
Og hvordan oppsummerer Desta nettopp dette året da hun fylte 36?
– Én ting er «Vokteren», og de erfaringene den opplevelsen ga meg. Men noe av det som står igjen, er også at jeg har fått vært mye sammen med familien min. Det har lenge vært fokus på alt som skjer på jobb, men jeg har innsett at det også er veldig viktig å bruke tid på de jeg er glad i, slår Desta fast.
I 2024 har hun vært et ja-menneske.
– Tidligere har jeg ikke prioritert å reise. Det har jeg tatt igjen med renter i år! sier hun og forteller at hun faktisk dro rett fra «Vokteren» til en ukes gåtur(!) i Alpene.
I tillegg har hun vært i både Portugal, Tyrkia, Paris, samt flere turer til Göteborg. Avslutningsvis håper hun på å runde av året under en grønn palme.
– Det viktigste av alt er at jeg har blitt litt tøffere, rett og slett. I dag står jeg mer støtt i meg selv og har lagt bort frykten for å vise flere sider av meg selv.
Når hun nå tar sats mot 2025, er mye arbeid allerede gjort.
– Jeg er veldig glad i den «ny start»-følelsen og har alltid hatt et veldig driv mot det som skjer fremover, fremfor å dvele ved det som har vært.
Og med årene har hun dessuten blitt snillere med seg selv, hva nyttårsforsetter angår.
– Det handler ikke lenger om å løpe to maraton eller lese hundre bøker. Nå handler det mer om å fortsette med de gode vanene jeg har, som å trene og la meg inspirere. Det er litt fint fordi det betyr at jeg har tatt gode valg for meg selv i årene som har gått.
Men én ting har hun å jobbe med:
– Mobilen, den må jeg legge bort mer. Jeg vil være mer til stede, gjerne ute i naturen helt uten mobil i lomma og podkast på øret.
Hun deler også det hun vet kommer til å bli et høydepunkt som utmerker seg i 2025.
– Lillesøster skal gifte seg, og det gleder jeg meg så mye til! Hun har bedt meg om å vie dem – så da må jeg prøve å finne ut hvordan jeg gjør det.
Hun var egentlig påmeldt et kurs i Human-Etisk Forbund for å bli seremonileder, for hun har hatt lyst til å vie folk tidligere, men så passet ikke det kurset.
– Om jeg ikke rekker å ta kurset før sommeren, får vi kjøre en Hollywood-variant hvor jeg later som jeg vier dem, glitrer hun skøyeraktig.