Silje Sandmæl
– Vi var bestevenner, men han ville noe mer. Og jeg bare «oh my God»
Etter å ha balansert karrierepress og krevende, personlige valg, har Silje Sandmæl (46) funnet tilbake til sitt egentlige jeg. Nå omfavner hun en roligere, men kraftfull reise, med hjertet i hjemmet og familien.
– Nå føler jeg meg fri som en fugl. Jeg gleder meg til å spre vingene, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl (46) og smiler bredt.
Vi møter henne hjemme i Bærum like før jul. Høsten i år har vært både vanskelig, forløsende og fin.
Nylig sluttet Silje etter 14 år i DNB. Før det jobbet hun 10 år i Nordea. 46-åringen har vært et av bankens ansikter utad, samtidig som hun også har vært programleder og influenser.
– Etter å ha jobbet nærmere halve livet mitt i bank, kjente jeg at tiden var inne for å stå på egne ben. Det er så mye jeg brenner for, så nå kan jeg konsentrere meg om hjertesakene mine.
Gjennombrudd med «Luksusfellen»
Silje ble kjent som forbrukerøkonom i TV3s «Luksusfellen», der hun sammen med de andre ekspertene hjalp personer som hadde havnet på det økonomiske skråplanet. Hun er også kjent for «I lomma på Silje», hvor hun hjalp kjendiser med å få bedre oversikt over pengebruken.
– Jeg vil bruke energien min på å hjelpe folk med å få orden i økonomien. Det er viktigere for meg at folk sover godt om natta og ikke blir psykisk syke av å ikke kunne betale regningene sine, enn at man er flink til å spare.
Hun forteller at forskning har vist at lite penger over tid kan føre til et fall på 13 IQ-poeng. Det tilsvarer ett døgn uten søvn. De isblå øynene formelig gløder.
Silje tar en pustepause, før hun fortsetter.
– Forbruksgjelden i Norge øker, spesielt blant de unge. Det er skremmende, og det er derfor viktig at vi får mer privatøkonomi inn i skolen. Studier viser at usikret gjeld mangedobler risiko for selvmord, i enkelte studier så mye som tidobler.
– Vi vet at god kontroll på økonomien og god psykisk helse henger nøye sammen. En ryddig og trygg økonomi er rett og slett livsviktig, og den lærdommen må på plass tidlig, før det er for sent.
Les også: Silje Sandmæl møtte veggen for andre gang: – Gikk på en ny smell i fjor
Vokste opp med dårlig råd
Silje har mange følgere, nærmere 70 000 på Instagram og 180 000 på Facebook, og innboksen fylles av hjerteskjærende historier om familier med økonomiske problemer.
– Akkurat nå hjelper jeg en familie som har slitt i 18 år. Jeg la ut et innlegg om økonomi og psykiske problemer. Da skrev mor i familien om deres historie. Hun ba ikke om hjelp, men jeg er glad jeg har muligheten til å hjelpe. Vi har møtt mange lukkede dører underveis, og jeg forstår at folk gir opp.
Selv har hun også fått kjenne på kroppen hvordan det er å ha dårlig råd. Da Silje var fem år, skilte moren og faren seg. Sammen med mamma Kari Nysæter flyttet hun først inn i en 16 kvadratmeter stor leilighet.
– Jeg tror oppveksten min har hatt stor betydning for at jeg brenner for personlig økonomi. Jeg var nok en forbrukerøkonom lenge før jeg fikk tittelen.
Etter hvert fikk Kari etableringslån og mor og datter flyttet inn i en treromsleilighet på Romsås. Å få sitt eget rom, føltes som en drøm som gikk i oppfyllelse.
Silje og moren sov på madrasser på gulvet. Den første tiden hadde de heller ikke kjøleskap.
– Jeg har tidlig sett hvor viktig det er å ha oversikt og prioritere. Mamma var veldig åpen og kunne si: «Nå har vi 100 kroner igjen. Det er to uker til neste lønning. Hvordan skal vi få dette til å vare?» Vi kjøpte det meste brukt eller vi arvet, men det var ikke noe skam rundt det. Vi hadde dårlig råd, men vi hadde det bra.
Hun trekker frem at det i dag er mange som føler på skam hvis de har dårlig råd.
– Mye skyldes at vi bor i et rikt land, og at vi sammenligner oss med andre. Hele seks av ti føler på et kjøpepress, og da ender det ofte med at man kjøper ting selv om man ikke har råd, bare for å føle at man passer inn.
Les også: Cecilie Tvetenstrand: – Barn lærer ingenting av å få penger vippset til kontoen sin
Ble utbrent
Nå håper Silje at hun kan hjelpe flere.
– Drømmen min er å kunne gjøre det enklere å bli kvitt betalingsproblemer, samt innføre tiltak slik at det ikke går så langt.
46-åringen er engasjert nå.
– Mange har sagt at jeg burde gått inn i politikken, men jeg tror jeg kommer lenger med å bruke min posisjon i media. Nå står jeg på egne ben og kan mene hva jeg vil.
Hun deler at det var en lang tankeprosess før hun bestemte seg for å si opp en fast jobb.
– Jeg synes det var skremmende, men samtidig spennende. Det har vært mye å kombinere alt jeg brenner for med en vanlig jobb. Det er vel ikke uten grunn at jeg har gått på en smell to ganger. Nå var jeg redd jeg var på vei til å gå på en tredje …
Vi spoler tilbake til 19. oktober i 2016, da kroppen sa stopp for første gang. Silje sto foran kameraet under innspilling av TV3s «Luksusfellen», da hun plutselig begynte å gråte.
Tårene rant og rant. Hun klarte ikke å stoppe. Regissøren sa at hun bare måtte dra på hotellet og slappe av.
– Da jeg våknet dagen etter, var jeg kvalm og kastet opp. På flyplassen var det en parfyme som luktet så sterkt at jeg gikk på do og brakk meg. Jeg fikk superangst. «Skal jeg ha mitt fjerde barn?» Jeg var sikker på at jeg var gravid, og tok tre tester. Jeg tok til og med ultralyd, forteller Silje.
Da graviditeten var avkreftet, ble den erstattet av en frykt for alvorlig sykdom.
– Jeg tenkte: «Da er det kreft eller hjernesvulst». Jeg lette i tre måneder for å finne svar. Jeg vet ikke hvor mange leger jeg var innom, før det var en som sa: «Du er jo utbrent».
Min første tanke var: «Hvordan skal jeg bli kvitt det, da? Er det noen piller jeg kan ta?». De som kjenner meg, vet at jeg er ekstremt utålmodig.
Les også: (+) «Hysj, mormor, det blir ikke koselig hvis vi vekker mamma», sa barnebarnet mitt. Det var da jeg forsto at noe var galt
Moren tok grep
Silje ble sendt på stressmestringskurs.
– Det fungerte ikke på meg i det hele tatt. Jeg ble ti tusen ganger mer stressa og trodde jeg hadde mange flere problemer enn det jeg hadde.
Én kommentar skulle vise seg å endre alt.
– En venn sa: «Det beste du kan gjøre nå, er å gjøre ingenting». Det hadde jeg aldri gjort i hele mitt liv. Hvordan gjør man det? Jeg har alltid fikset og ordnet for alle andre og hatt ti tusen baller i lufta. Til slutt ble det min største fiende.
Hun måtte lære seg å bare ligge på sofaen, meditere og gå turer i skogen.
– Det handlet om å akseptere situasjonen og gi meg selv tid.
På akkurat samme dato fem år senere, rammet det igjen. Da forsto hun signalene før det smalt skikkelig.
– Det begynner med at jeg får sykt vondt i hodet. Det er akkurat som å ha på en hjelm som blir trangere og trangere, men du får den ikke av. Jeg blir liggende på et mørkt rom og tåler ingen høye lyder.
Da det skjedde for andre gang, tok mamma Kari grep.
– Hun ringte meg og sa: «Hvor lenge har du hatt vondt i hodet?». Da jeg svarte at det hadde pågått i to uker, sa hun: «Jeg kommer og henter deg». Så dro vi på hytta. Der lå jeg på sofaen i to uker, og mamma tok så godt vare på meg.
Les også: Elisabeth ignorerte faresignalene. Så fikk hun den tøffe beskjeden
Det viktige spørsmålet
– Før var jeg en sånn person som aldri hadde en drittdag. Da tok jeg bare et penselstrøk over dagen, og gikk videre.
Nå har hun innsett at det er helt naturlig å ha dager som ikke når opp til forventningene. Rett og slett bekmørke dager.
– Det har vært veldig lærerikt. Da barna var yngre, var jeg alltid den som sa: «Kom igjen, se på det positive». Nå er jeg opptatt av at vi må kjenne på følelsene. Det er ikke nødvendig å skynde seg for å ha det bra, poengterer hun med stor grad av alvor.
I mange år undertykket hun sine egne følelser og fant stort sett en mening med det meste som skjedde.
– Men det betydde også at jeg hadde verdens beste unnskyldning for å ikke grave meg ned i ting. Nå er jeg flink til å se fremover, samtidig er jeg opptatt av å kvitte meg med spøkelsene, slik at de ikke hjemsøker meg. Jeg er også mer ærlig med folk når de spør meg hvordan jeg har det.
Støtten fra venner og familie har vært alfa og omega.
– Jeg er en person som elsker å hjelpe andre, men jeg har nok ikke vært like flink til å ta imot hjelp selv. Jeg har rett og slett frarøvet andre den gleden det er å hjelpe. Nå føler jeg at jeg har kommet enda nærmere mine nærmeste.
Hun ler en trillende latter.
– Når folk spør om de skal ta med noe til middagsselskapet, har jeg blitt den personen som sier: «Ja, hvorfor ikke ta med kake?».
Da hun tidligere i høst igjen kjente på følelsen av å bli utbrent, fikk et spørsmål fra en venninne henne til å stoppe opp før det var for sent.
– Hun sa: «Silje, hva trenger du?». Da begynte jeg bare å hylgrine, for jeg klarte ikke å svare på spørsmålet. Jeg har aldri stilt meg det selv før.
Hun ramser opp tankerekken hun tidligere har ført. «Hva trenger barna? Hva trenger jobben? Hva trenger vennene mine?»
Silje og venninnen satte seg ned for å tegne opp hva hun trengte.
– Jeg trenger tid til det som betyr mest for meg, nemlig barna mine.
En lun duft av kaffe brer seg på det nyoppussede kjøkkenet til familien Sandmæl.
Huset kjøpte hun og ektemannen Bent (49) for 15 år siden. Silje så med en gang et stort potensial både inne og ute i hagen, men først ville de betale ned lånet. Gjennom årene har ekteparet spart for å kunne ta rom for rom. Nå er så å si hele eneboligen totalrenovert i en lekker og moderne stil.
– Jeg mener at drømmer kan bli virkelighet om du legger en plan, er positivt innstilt og jobber hardt.
TV-profilen skjenker kaffe i store krus, ser ut vinduet og peker.
– Dere burde komme tilbake på sommeren og se hvor flink Bent har vært til å snekre platting, smiler hun.
Hele 270 kvadrat kan finansmannen skilte med å ha lagt!
Silje og Bent møttes da de begge studerte i San Francisco på slutten av 90-tallet. Første skoledag syntes hun at han var en glatt vestkantgutt fra Asker, og Silje fra Romsås på Oslos østkant var slettes ikke interessert.
For som revysjef på videregående hadde Silje mange sketsjer hvor hun og de andre skuespillerne gjorde narr av folk fra vestkanten. Silje skulle absolutt ikke bli sammen med en gutt med seilersko, piké-trøye, V-genser og pannebånd.
– Det startet med at vi var bestevenner, og så ville han noe mer. Og jeg bare «oh my God», skratter hun.
– Jeg er veldig takknemlig for at vi har et så godt vennskap i bunn. Han er veldig morsom, og vi ler mye sammen. Han er en leken pappa og en god støttespiller.
– Dere var 19 og 21 år da dere møttes. Hvordan har det vært å bli voksne sammen?
– Jeg tror det er en fordel å ha kjent hverandre så lenge. Vi har opplevd utrolig mye sammen.
Les også: Silje Sandmæl: – Han var akkurat den typen jeg ikke var interessert i å være sammen med
Ble frastjålet alt
Nå har paret vært gift i 18 år og har barna Celia (11), Cedrik (17) og Sander (19).
Silje ler når hun vi spør om hun var «bridezilla» i forkant av bryllupet.
– Jeg, nei? Jeg opplevde jo alle bruders mareritt, røper hun og gestikulerer ivrig, før hun deler resten av historien.
Bent og Silje hadde bestemt seg for å holde bryllupet på hytta i Osen. To dager før den store dagen var både bil og tilhenger fullpakket med alt til bryllupet og bryllupsreisen i Sør-Afrika. Bent hadde dratt opp i forveien for å starte forberedelsene, og bruden og hennes mor skulle komme kjørende oppover.
På vei opp fikk Silje et innfall om å stoppe på IKEA for å kjøpe kubbelys. Parkeringen var full, så de endte med å stå langs Strømsveien.
– Da vi kom tilbake, var alt stjålet, bortsett fra brudekjolen. Den hadde de ikke klart å dra ut av de knuste vinduene, minnes Silje.
– Og hva gjorde jeg, da? Jo, jeg ringte 112, sier hun og ler.
Nødetatene kunne ikke hjelpe, så Silje og moren gikk febrilsk rundt på Furuset og saumfarte søppelkasser for å se om tyvene hadde kastet noe fra seg. Slukøret måtte de reise opp til hytta uten noe annet enn brudekjolen.
– Heldigvis har vi så mange fine mennesker i livene våre, så folk kastet seg rundt og samlet sammen alt vi trengte for å arrangere bryllup. Men det er klart, de kubbelysene kunne jeg ha spart meg.
Dagen ble over all forventning, til tross for dramatikken.
Les også: (+) Først i voksen alder forsto jeg hva min egen mor hadde gjort mot meg
Eldstesønnen Sander
En mørk guttestemme roper fra gangen: «Ha det bra, mamma. Glad i deg».
Eldstesønnen Sander er hjemme på perm.
– Kan du ikke komme hit og si hei, da? roper hun tilbake.
En lyshåret og høyreist 19-åring hilser blidt før han drar for å hjelpe besteforeldrene sine.
– Vet dere hva, det var som å miste en arm da han flyttet ut. Jeg er så glad for å ha ham hjemme.
Den sammensveisede familien har alltid pleid å tilbringe hele sommerferien sammen.
– I år skulle Sander i militæret, og jeg skulle delta i «Vokteren», så vi fikk ikke planlagt ferien skikkelig. Det endte opp med at vi bare var sammen i halvannen uke. Da innså jeg at man har bare 18 sommerferier med barna før de blir voksne. Det ga meg frysninger over hele kroppen.
– Hvordan tror du at du har endret deg som mor fra de var små til nå?
– Da guttene var små, var jeg mye stresset, og jeg prioriterte nok litt feil ved at det ble for mye fokus på jobb og karriere.
En tidlig morgen, midt i kaoset med frokost og å gjøre seg klar, fant eldstesønnen ut at han skulle filme Silje for å få frem hvor stresset hun var.
– Jeg ble helt sjokkert da jeg så filmen. «Hvem er den dama der?» Nå har jeg blitt mer sånn: «Hva skal jeg rekke, og hva er det verste som kan skje om jeg kommer for sent?» Takk og lov fikk jeg meg tidlig en lærepenge.
Når kalenderen fylles opp, og tankene blir mange, søker Silje ut i naturen. Gjerne skogen like bak huset.
– Naturen er min magiske oase, og nå har jeg bestemt meg for å nyte det nye livet uten fast jobb.
Hun erkjenner at hun vil så mye fremover at det kan by på en følelse av stress, men venninnen som stilte høstens viktigste spørsmål, har også kommet med et godt råd for tiden som kommer.
– Hun har kjent meg hele livet – ingen kjenner meg bedre enn henne. Hun sa: «Husk at det ikke er noen som forventer noe av deg nå. Skyndt deg langsomt. Det er ditt liv, din vei. Bruk tid på å finne ut av hvor du skal og nyt reisen». Derfor skal jeg stresse ned og nyte. Så lenge jeg klarer.
Deltok i «Vokteren»
I høst har Silje vært en av 14 deltagere i TV 2-serien «Vokteren». Turen til fjells bød på større utfordringer enn Silje hadde forventet.
– Etter at jeg har sett episodene på TV, føler jeg at det er to forskjellige turer. Jeg var klar for utfordringen med å komme oss opp på Stetinden, men jeg var ikke klar for det psykologiske spillet.
Fra start fikk Silje en slags morsrolle for de andre deltagerne. Hun gjorde det hun kunne for å få alle til å komme seg gjennom oppgavene. Sjokket ble derfor stort da hun skjønte at flere ville ha henne ut av konkurransen.
– Jeg vet jo at det er et spill, men det tok meg litt tid å komme inn i det.
– Hadde du blitt med igjen?
– Jeg ville absolutt dratt på tur med de samme folkene, men å være med på et sosialt spill? Aldri i livet!
