visesangeren Trygve Hoffs datter Sibeth
– Da jeg skulle gå, holdt han meg litt lengre enn han pleide, og jeg kjente en uventet tristhet
Sibeths pappa og bror gikk begge gikk bort så altfor tidlig. Nå følger hun i deres fotspor.
– Både pappa og min musiker-bror måtte dø før jeg skjønte at jeg kunne lage musikk
Denne sommeren skulle visesangeren Trygve Hoff fylt 85 år.
– Pappa ble bare 49, og storebror Ståle bare 47. Det var og er en stor sorg i meg, og jeg savner dem begge. Jeg skulle så inderlig ønske at de kunne fått oppleve at jeg går i deres fotspor og endelig gir ut min egen musikk. Og jeg skulle ønske de hadde fått møte sønnen min Henrik (23) og mannen min Truls Pettersen (56), sier sanger, låtskriver, og skuespiller Sibeth Hoff.
Hun er datter av den avdøde visekunstneren, artisten, tekstforfatteren og kulturarbeideren Trygve Hoff.
Skrev for kjente artister
Sibeths pappa rakk aldri selv å spille inn den populære Nordnorsk julesalme før han døde 2. desember 1987.
Likevel er rognanværingens julesang blitt en av våre mest populære og kjære julesanger.
Du har sikkert også hørt de vakre tekstene Jørn Hoel synger i Har en drøm og Ei hand å holde i – begge er skrevet av Trygve Hoff.
Det samme er linjene Hei, hei, god morgen, er du oppe allerede …, og mange andre låter. Fem av sangene på Sissel Kyrkjebøs debutplate fra 1986 er også signert Trygve.
Les også: Henriette Steenstrup om hjelpemiddelet: – Er noe med å «deale» med det livet kaster etter deg
Mamma var limet
Men det var kun de ti siste årene av livet hans han var artist, komponist og tekstforfatter. Før det hadde han et langt liv som lærer nordpå og på Buskerud Folkehøyskole, samt drev med teateroppsetninger og amatørteater-kurs.
– Både jeg og pappa startet med musikk i godt voksen alder. Jeg brukte veldig lang tid på å tro at jeg kunne, jeg også, selv om musikk og sang alltid har vært en veldig stor del av meg fra jeg var liten. Men jeg fant liksom ikke plassen min, sier Sibeth.
– Brødrene mine prøvde mange instrumenter med den største selvsikkerhet hjemme. Ståle holdt på med musikk i alle år, både egen og som bassist med pappa. Stig Henrik ble en anerkjent skuespiller. Mamma Kari Hoff (i dag 84) spilte piano, var spesialpedagog, tekstilkunstner og lærer – og limet i familien vår. Det var hun som holdt oss sammen, meglet, heiet, trøstet og tok samtalene på kammerset med pappa.
Hun forteller at faren var en kjærlig, men temperamentsfull kruttønne.
– Det gjorde at jeg både var veldig glad i ham, men også litt redd når neseborene vibrerte og stemmen ble høy. Mamma så alle og var pappas rådgiver og støtte. Han hadde ikke kommet der han var, uten henne, forteller Sibeth.
I år har hun gitt ut de to singlene Litle girl me og Woo me, og snart kommer hennes andre soloplate med kun egne sanger.
Storsjarmør
– Mamma og pappa traff hverandre da de studerte på samme skole som 18–19-åringer. Han var svært intelligent og tok hele gymnaset på ett år, han elsket å underholde og være midtpunkt, og visste godt hvordan han skulle sjarmere damene. Det siste hadde mamma hørt en del om, og ville derfor ikke bli kjent med ham, forteller hun.
– Men han klarte til slutt å sjarmere henne i senk.
Ekteskapet deres varte i 23 år.
– Det var nok ikke bare lett. Men vi var en sammensveiset familie som spiste middag og kvelds sammen hver dag. Da laget pappa ofte pizza eller omelett. Vi elsket kveldene med kortspill. Mamma og pappa var sånne foreldre som sto og klinte på kjøkkengulvet, forteller Sibeth.
Navnet er en forkortelse for døpenavnet Siv Elisabeth.
Med pappa på turné
Sibeth er født i Berlevåg, hvor de første seks årene ble tilbrakt før familien bosatte seg på Fiskum i Øvre Eiker.
– Vi var ofte med når mamma og pappa hadde fester hjemme og de sang ni-stemt ved langbordet. En gang han reiste seg for å synge en sang, slang jeg meg med på en andrestemme. Da bare stoppet han plutselig opp, så på meg og sa høyt foran alle: «Du syng surt!» Jeg var kanskje elleve år og ble veldig usikker. Det preget meg lenge.
– Men han var regissør på russerevyen vår og tok meg med på teaterkurs og kabaret-turné som skuespiller og sanger. Det var ikke så lenge før han døde, og kanskje første gang jeg turte å ta igjen med ham når han slang med leppa. Da ble han stille, før han smilte og sa: «Det er fra sine egne man skal få det!» Og så dro han en vits, minnes Sibeth, som var 21 da faren så tragisk gikk bort 49 år gammel.
Sibeth tok siden sangutdannelse i København
og skuespillerutdannelse i Storbritannia, hvor hun bodde og jobbet med teater i åtte år.
Hjemme i Norge har hun siden jobbet som skuespiller på teater, film og TV. I dag er hovedarbeidet hennes å lese inn lydbøker og holde kurs og foredrag.
Les også: (+) Leserne forteller: Pappa flyttet ut. Da han noen år senere fortalte hvorfor, raste hele min verden sammen
Hjerteinfarkt
Sibeth forteller at faren var veldig stolt av Nordnorsk julesalme, og at familien sang den høyt sammen rundt juletreet etter at han laget den få år før han døde. Han ble irritert når de ikke husket teksten.
Det finnes kun ett konsertopptak av den med Trygve, fra en kirke der eldstesønnen Ståle spiller orgel. Men selv over 35 år senere spilles den ofte på radio.
– Jeg skulle være med pappa ut på ny turné og gledet meg veldig. Han skulle bare ta en hofteoperasjon først. To timer etter operasjonen fikk han et hjerteinfarkt, men kom tilbake til livet via elektrosjokk. Men han levde bare en uke. Da var han og mamma skilt, og han hadde vært gift på nytt ett års tid. Vi besøkte ham på sykehuset, spilte kort og trodde alt skulle bli bra.
Siste møtet
– Jeg husker godt siste gang jeg så ham: Vi spilte Femkamp, og han sa «nå skal vi bytte tre kort», noe som ikke hører hjemme i det kortspillet. Ståle og jeg ble helt stille og spurte hva han mente, men han tullet det bort, forteller hun.
– Da jeg skulle gå og han ga meg det vanlige smellkysset på leppene, holdt han meg litt lengre enn han pleide, og jeg kjente en uventet tristhet. Jeg sa lett at «vi ses jo snart igjen». Det gjorde vi ikke. Et par dager senere lå han død i sykesengen. På nattbordet hadde han lagt to kroner klare for å ringe hjem når han skulle bli hentet. Han skulle bare ta seg en blund først, sa han til pleierne. Han våknet aldri, men døde fredfylt. Det var et stort sjokk for oss alle, men jeg tenker ofte at kanskje han ubevisst visste …, sier Sibeth stille.
Mellom 2006 og 2009 satte Sibeth og Janne Langaas opp konsertforestillingen Hoff Ubarbert, hvor hun fortalte om faren og sang hans sanger. Den ble spilt på Festspillene i Nord-Norge, Det Norske Teatret og på turné i Nord-Norge.
Sang fars og brors sanger
Noen år etter Trygves død ble familien Hoff rammet av enda en tragedie. Storebror Ståle ble diagnostisert med MS. Han var sengeliggende i ti år, og de siste fem var han så paralysert at han hverken kunne snakke eller spise.
Storebror og lillesøster hadde alltid hatt et godt forhold og pratet masse sammen. De siste årene satt Sibeth hos ham og snakket og klødde ham i bakhodet. Selv om han ikke kunne svare, viste han at han forsto – og likte det.
– Vi to var ganske like. Følsomme og sårbare. Det var sårt å se ham stivne og forsvinne i sykdommen. Ståle var et musikalsk supertalent som sang og spilte alle instrumenter. Jeg var hans nummer én fan! Han turnerte med pappa fra han var 14 år. Når Ståle lagde låter, sendte han dem alltid til meg først på kassett, forteller Sibeth.
Da Ståle døde i 2010, etterlot han seg mange sanger i musikkprosjektet Skipper Skuteløs, som han hadde jobbet med i årevis. Sibeth spilte inn og ga ut disse sangene to år etter hans død. Samtidig begynte hun å reise rundt med konsertforestillingen Sibeth synger Hoff, med farens og brorens materiale. Mamma Kari var med på et par turneer og bidro med historier om eksmannen fra scenen.
I 2016 ga Kari Hoff ut en biografi om mannen hun har tre barn med.
Les også: Anita Skorgan åpner opp: – Det har vært såpass stor jobb at jeg holdt på å segne om
På egne bein
– Det skjedde noe med meg når jeg sto på scenen og fremførte pappa og Ståles musikk. Jeg følte meg så hjemme! Akkurat som om det var dette jeg var ment for å gjøre. Men da det ikke ville komme noen flere sanger fra dem, begynte jeg å tenke på om jeg ikke kunne klare å skrive låter selv, forteller hun.
– Jeg var 44 år, og mange trodde nok det hadde rablet for meg da jeg meldt meg på låtskriverkurs. Men endelig var jeg kommet hjem til musikken, det føltes så godt og riktig! På en uke skrev jeg tre låter, forteller 56-åringen entusiastisk.
I 2015 ga hun ut sin første helt egne låt, en EP i 2017 og debutplaten Tuned in i 2021.
– Musikken er hjertet mitt – og arven fra pappa. At jeg står her som artist som skriver mine egne tekster og melodier, viser at det er aldri for sent å begynne med det man brenner for. Når jeg holder konserter i dag, er det med min helt egen musikk, men av og til tar jeg med en av pappas sanger også. Jeg tror pappa hadde vært veldig stolt om han så meg nå, sier Sibeth glad.
