DE BLÅ SIDENE
Her er jeg, 70 år, forelsket og så sjalu at jeg kunne kverket henne
Jeg hadde fylt 70 år, og William var en hel del yngre enn meg. Derfor turte jeg ikke innrømme at jeg var forelsket i ham. Det angret jeg bittert på da naboen min, Lise, dukket opp og ikke la skjul på at hun syntes William var svært tiltrekkende.
Vinteren hadde vært hard. Jeg hadde vært mye syk og var fortsatt preget av det da våren endelig meldte sin ankomst.
Det passet dårlig, for jeg har en stor hage jeg er glad i. Nå var jeg redd den skulle gro igjen.
På butikken la jeg merke til et oppslag. Det var en mann som påtok seg hagearbeid. Jeg ringte og avtalte et møte hjemme hos meg.
William, som han het, dukket opp allerede samme ettermiddag. Etter en rundtur i hagen satte vi oss med hver vår kaffekopp.
Han var hyggelig selskap. Lett å snakke med. Til min store glede viste det seg også at han hadde noenlunde samme tanker som meg om hva som utgjør en hyggelig hage.
Da han heller ikke var uoverkommelig dyr, gjorde vi en avtale.
Han begynte et par uker senere. Jeg var kommet mer til hektene etter vinterens strabaser, så vi kastet oss over oppgavene ute i hagen.
Jeg kjente raskt at jeg likte godt å ha en å dele arbeidet med. Det hadde jeg ikke hatt siden jeg ble skilt for mange år siden. Jeg hadde nesten glemt hvordan det føltes.
Vi klippet og beskar, raket og kjørte vekk hageavfall. Da jeg etter flere timers arbeid inviterte ham på lunsj, sa han ja takk.
William fortalte at han var blitt enkemann for to år siden. Det hadde fått ham til å stoppe opp og spørre seg selv hva han ville med livet sitt.
Han hadde derfor tatt permisjon fra jobben som lærer. Mens han arbeidet med å komme over sorgen, oppdaget han hvor godt han likte å sette tempoet selv, så han sa opp jobben og prøvde seg som altmuligmann.
Det tok ikke lang tid før jeg kjente at jeg holdt på å få varme følelser for William. Jeg, gamle kone på snart 70! Det hadde jeg aldri trodde skulle skje igjen, men slik var det altså.
Når vi gikk og ordnet i hagen, snakket vi om alt mellom himmel og jord, det var som vi aldri gikk tomme for noe å snakke om. Hvis jeg ikke tok helt feil, var også William i ferd med å få et godt øye til meg. Han var nok yngre enn meg, seks–syv år gjettet jeg på. Men betydde det noe?
Les også (+): Det kom som lyn fra klar himmel: Han hadde en elskerinne
Storflørtet
Min nabo, Lise, dukket plutselig opp mens William og jeg hadde en liten kaffepause.
Fem minutter senere satt hun og storflørtet med William. Som hun skapte seg for ham! Det var nesten ikke til å holde ut å se på. Hun oppførte seg som en 15-åring.
Det gjorde jeg dessverre også selv. For sjalusien gnagde. Jeg kunne kverket henne for alle de søte smilene hun sendte William.
Jeg foraktet meg selv. Det var jo så latterlig. Den slags drama var virkelig ikke noe som passet i min alder. Jeg måtte innrømme for meg selv at man åpenbart aldri blir for gammel til å forelske seg.
Kjærlighet og sjalusi var to sider av samme sak, slik det også hadde vært i mine yngre dager. Det var forferdelig.
Lise fortsatte med å sitte og kurtisere William. Jeg greide ikke å lese hvordan han reagerte, men han var hele tiden vennlig, smilende og imøtekommende overfor henne. Jeg kjente at en svovelgul sjalusi holdt på å spise meg opp.
Heldigvis reiste William seg etter hvert.
– Nei, nå tror jeg at jeg må sette i gang, sa han.
Lise stilte seg rett foran William.
– Jeg kunne faktisk også godt ha bruk for hjelp i hagen. Kanskje kunne jeg få telefonnummeret ditt, spurte hun med hodet på skrå.
William bare smilte vennlig til henne.
– Beklager, sa han, jeg har så mye å gjøre, så jeg kan ikke påta meg flere oppgaver.
Les også (+): Jeg skulle så gjerne fortalt sannheten til resten av familien. Men jeg kan ikke
Hun forsvant
Lise tok det pent, og litt etter forsvant hun over til seg selv. Jeg pustet lettet ut. Plutselig sto William foran meg.
– Hanne? sa han og grep hendene mine.
Jeg holdt pusten.
– Du behøver ikke å bli redd, sa han.
Jeg rødmet og ble sjenert.
– Du er så søt når du rødmer, smilte han, og så kysset han meg rett på munnen så alle naboene kunne se.
Siden den dagen har William og jeg vært et par. Det har jeg faktisk takket Lise for en gang eller tre. For hvis hun ikke hadde lagt slik an på ham den dagen, hadde vi muligens listet oss rundt grøten fortsatt.
Det er fantastisk å oppleve at man aldri er for gammel til å forelske seg!
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Novelle
