Claudia Scott (64) har ikke snakket offentlig om dette før nå: – Jeg er privat som person, men det er ingen hemmelighet

Når Claudia Scott snakker om sin øyensten Billie, blir hun myk i blikket.

– Jeg savner henne, sier hun.

Billie er en mammadalt i brun og hvit pels, en Jack Russel-terrier, som er oppkalt etter den amerikanske jazzsangerinnen Billie Holiday.

– Hun er på et lengre besøk hos kusinen sin, Ivy, hunden til min yngste søster Trudi. De to hundene er bestevenner. Jeg føler nesten at det er slemt å ta henne tilbake, men gleder meg veldig til å ha henne hjemme igjen.

Egentlig hadde hun sett for seg å være mamma med stor familie.

– Det er nå en gang slik at man kan ikke få alt, sier den vakre 64-åringen med oppriktig mine.

Hun evner å se på glasset som halvfullt.

Samboeren Lars Tangen døde av kreft

Øyenstenen hadde en tobent pappa som var høyt elsket.

I 2020 fikk Claudias samboer Lars kreft. Det gikk kort tid fra kjæresten gjennom 11 år fikk diagnosen til han var borte.

Den populære artisten har ikke snakket offentlig om dette før nå.

– Jeg er privat som person, men det er ingen hemmelighet. Kanskje det kan være til hjelp for andre at jeg setter noen ord på sorgen og savnet? For det er utvilsomt viktig å prate om det som tynger en. På et eller annet tidspunkt rammer sorgen oss alle, sier Claudia.

Hun dreier samtalen igjen over til hunden, den Claudia omtaler som «vårt eneste felles barn». Lars hadde fra et tidligere forhold tre voksne – tobente.

– Stakkars Billie, hun savner også Lars, sier hun omtenksomt.

– Nylig skulle vi på hyttebesøk ute i Oslofjorden og ble hentet med båt. Da Billy fikk øye på båten, begynte hun å klynke og logre! Hun trodde nok at det var pappa Lars som kom. De to var ofte på båtturer.

Claudia traff ham via felles venner. I forkant av en konsert møttes en gjeng til fiskesuppe på en kafé. «Han er altfor straight for meg» tenkte hun om den pent kledde skips­megleren hun møtte der.

– Men så tok han skjorten ut av buksen, sier hun skøyeraktig.

– Av utseende minnet han om morfar, og han viste seg i tillegg å være veldig fin å prate med.

Les også: Jeg har uhelbredelig kreft. I en periode var det vanskelig å være den mammaen jeg ønsker å være

Hentet inspirasjon i USA

Da vi møtes har Claudia nettopp kommet hjem fra et lengre opphold i USA.

– Jeg dro dit for å spille og hente inspirasjon. Over alt finnes det en historie, og kanskje kan en eller flere av dem bli til en låt? Etter at Lars døde har jeg slitt litt med låtskrivingen, betror hun oss.

– Nå ommøblerer jeg på to plan, inni meg og utenfor. Det måtte skje gradvis. Etter at han ble borte, ville jeg ikke at noe som helst skulle bli forandret! Alt ble derfor stående som det pleide hjemme, og jeg rørte heller ikke sykehusbagen hans. Nå har familien hentet eiendelene hans, og jeg har ryddet ut av bagen. Jeg har det bedre nå.

Hun tar en dag av gangen, legger få lange planer og gjør så godt hun kan.

– I enhver tunnel finnes det et lys, et håp – om du bare vil finne det. Grip det!

Hun mistet Lars like før verden ble satt på pause grunnet pandemien.

– Det var en merkelig tid. Alt ble så stille. For meg var det en lettelse, sier Claudia.

Les også: (+) Da pandemien kom, ble jeg livredd. Men så skjedde noe helt utrolig

Musikeren Clive Scott

Faren hennes var den kjente musikeren Clive Scott. Han ble født i Malaysia, av portugisisk mor og britisk far, og vokste opp i Penang og Singapore. Det ligger i fami­liens blod å være på reise.

Claudia har slektninger på alle kontinenter. Felles for mange av dem er et musikalsk talent.

Farfaren drev et militært band i både Malaysia og Singapore, men døde da sønnen Clive bare var 18 år.

I Singapore ble unge Clive kjent med en jevnaldrende norsk sjømann, Kjell Nygård, som ba ham bli med til sjøs og se verden. Clive nølte med å reise fra moren som var enke, men lot seg etter hvert over­tale.

I 1956 la skipet med de to unge guttene om bord til kai i Norge. Kompisen ville vise ham landet sitt.

De kom til Kristiansand en varm sommerdag og fant veien til Bystranda. Der la Clive merke til en vakker, ung jente. Han forsto bare ikke hvorfor hun ble værende i vannet.

– Mamma hadde nemlig på seg en ny, hvit badedrakt, som viste seg å være gjennomsiktig når hun steg opp på land! humrer Claudia.

De unge kom likevel i prat.

– Det var nok forelskelse ved første blikk, mener deres eldste datter.

Den blonde, rolige jenta fra Hardanger og den utadvendte, livlige gutten fra Asia ble et par.

De rundet av året ved å gifte seg på nyttårsaften.

Turnerte med «The Skywegians»

På høsten året etter ble Claudia født – i Newcastle.

– Vi flyttet til London og bodde der i nesten seks år, forteller Claudia, som fremdeles er britisk statsborger.

– Engelsk er mitt første språk og er det jeg knytter følelsene mine til. Selv etter at vi flyttet til Norge snakket vi engelsk hjemme. Det ble språket det falt seg naturlig å skrive tekster på, sier hun.

Familien kom til Norge med båt sommeren før hun fylte seks.

– Bestefar møtte oss ved kaia med drosje. Vi bodde først litt hos ham og bestemor i Hardanger. Søsteren min og jeg kom dit kledd i bare underkjoler, bilsyke som vi ble på veien.

Senere bosatte familien seg utenfor Bergen. Knapt ti år gammel turnerte Claudia i Storbritannia og Norge med faren og bandet hans, The Skywegians. Hun sang på flere av farens plater, men på slutten av 1970-tallet forlot hun musikken.

– Det er et ustabilt yrke. Jeg vurderte ikke engang å bli profesjonell musiker. Jeg ville ha en utdannelse. Det var et naturlig valg for meg og mine søsken.

Hun ble sykepleier.

– Jeg arbeidet et år og hadde tenkt å studere videre, men ble da kontaktet av Ottar Johansen og Casino Steel.

– Jeg trivdes som syke­pleier. Som artist er det lett å bli selvopptatt, da alt handler om deg. Min sykepleierbakgrunn ga meg en fin balanse som artist.

Les også: Carina Dahl: – Drømmen var aldri å være «kjent», drømmen var å bli en artist og kunne leve av det

Kåret til «Norges mest sexy kvinne»

Hun har tidvis kombinert de to yrkene.

– Jeg har spilt for pasienter som ikke hadde sagt et ord på mange år, for så plutselig å synge med. Det er ingen tvil om at sang og musikk virker legende. Det binder oss også sammen, uavhengig av språk.

– Jeg var ungdom i en tilbakelent tid. Alle skulle realisere seg selv, og ingen så ut til å ha hast. Slik er det ikke lenger. Jeg har vondt av dagens unge. De virker som de opplever et enormt prestasjonspress både når det gjelder skole, jobb og utseende og må briljere i alle ledd.

Alle Claudias søsken er musikalske, men det er bare hun som har valgt musikken som yrke.

– Det var ved en tilfeldighet at jeg ble artist og musiker, men jeg har havnet på rett hylle.

Men berømmelsen som fulgte med har aldri vært viktig for henne.

I 1983 ble hun profesjonell artist som en del av trioen Claudia/Big Hand/Casino. De ga ut tre album i rask rekkefølge. Skiven Oh Yeah! vant Spellemannprisen i 1985. På den tiden ble også Claudia kåret til Norges mest sexy kvinne.

– Det tok mange år før jeg gikk i høye hæler igjen. Jeg ville bli kjent for musikken, ikke for hvordan jeg så ut.

Norsk countrys førstedame

Claudia dro til Los Angeles, hvor hun ble boende i fire år. Det var i denne perioden hun ble soloartist. I LA spilte hun inn Flowers & Thorns (1992), hennes første soloplate. Mange husker den ikke minst på grunn av singelen Heard you on my radio.

Albumet fikk henne nominert til Spellemannpris i klassen rootsmusikk. Siden har det blir mange låter – i flere genre – og hun omtales i dag som en institusjon innen norsk countryrock.

– All suksessen og oppmerksomheten kom nokså bardus på meg. En skulle tro at det styrket selvtilliten, men på meg hadde det motsatt effekt, deler hun på sitt ærlige vis.

I 1999 dro hun tilbake til USA, nærmere bestemt Nashville, for å skriver låter for andre. De neste ni årene samarbeidet hun med størr­elser som David Olney, Kieran Kane og Kevin Welch. Sistnevnte var i flere år kjæresten hennes.

Alt dette plasserer Claudia Scott trygt i kategorien norsk countrys førstedame

I dag bor Claudia alene med Billie i Oslo, men har nær kontakt med sine søsken i Bergen.

– Vi er flinke til å verdsette hverandre. Jeg er stolt av Rolf (62), Marita (63), Trudi (57) og John (50). Mamma og pappa lærte mine søsken og meg å være empatiske, å bry seg om og være glad i andre. Materielle verdier betydde ingenting for dem. Jeg er også slik – jeg trenger ikke stort for å være fornøyd.

Les også: (+) Jeg var fanget i ekteskapet etter Olavs arbeidsulykke. Men én kveld ringte mamma med en stor nyhet

Familien er kjernen i livet

Barndomshjemmet var fylt av både musikk og diskusjoner, om alt fra politikk til historie.

– Mamma og pappa ga meg et samfunnsengasjement. Vi fikk også den største gaven jeg mener du kan gi et barn, en indre selvtillit, troen på at du kan få til det du vil. De ville at vi skulle få et godt liv og ga oss styrken til det.

Det er ingen tvil om at familien betyr mye for henne.

– Med dem er jeg bare Claudia. De er kjernen i livet mitt.

Foruten at de støtter hverandre, sitter også humoren løst mellom søsknene.

– Ja, vi har mye moro sammen, og det er jo en svært viktig del av livet. Og ikke å forglemme, de har gitt meg fem skjønne tantebarn! De er nå i alderen 12–27 år. De eldste har allerede valgt sine veier å gå, men hvem vet hva fremtiden bringer? Det kan jo skje at det dukker opp enda en profesjonell artist i Scott-klanen, sier hun skøyeraktig.

Claudia har det ikke med å dvele ved det som ikke skjedde. Foruten når vi stiller spørsmål.

– Ja, hvorfor skulle jeg det? Jeg er vel forunt som har familie og venner å elske, og bli elsket av. Og Billie, selvsagt. Jeg mangler absolutt ingenting! Livet har gitt meg full pott!

Anja Hammerseng-Edin om forholdet: – Jeg trakk meg litt unna

Allerede som tenåring bestemte Gunhild Stordalen seg for ikke å få egne barn