Åpenhjertig Christian Borch
Christian Borch: – Hun var en vakker, ung, sexy fransk kvinne som tilsynelatende kapret en betydelig eldre offentlig person
Christian Borch har reist verden rundt som journalist i over 50 år for å bringe oss nyhetene. Det hadde imidlertid ikke vært mulig uten støtten fra døtrene – og den tidligere NRK-profilens to store kjærligheter.
«I’ll take questions now», sier den mektige kvinnen fra podiet til et fulltallig pressekorps.
Pressetalsmannen gir ordet til den første oppstrakte fingeren han ser. Kvinnen ser taust på reporteren fra NRK i noen sekunder, før hun med oppgitt stemme sier, «Oh, it’s you again». Den mektige kvinnen er Margaret Thatcher, Storbritannias statsminister.
Christian Borch (78) ler når han gjenforteller historien om sitt siste møte med «Jernkvinnen», under det som skulle bli hennes siste NATO-toppmøte før hun forsvant fra offentlighetens lys.
– Jeg så henne aldri igjen, og jeg har aldri fått vite hva hun mente med det, sier han til Her og Nå.
Journalist i NRK
Vi møter ham på Grefsenkollen restaurant, med fantastisk utsikt over Oslo. Det er milevis unna travle London, byen der han bodde i mange år sammen med sin første kone Ragnhild.
Først som student ved prestisjetunge London School of Economics, med bijobb i The Times og korrespondent for Morgenbladet. Senere skulle Christian dekke nyheter fra London for NRK i flere tiår, der han også møtte landets første kvinnelige statsminister flere ganger.
– Thatcher var jeg tett på fordi jeg dekket omtrent rubb og rake av internasjonale toppmøter. Jeg var liksom «hjemme» i London og bare midlertidig bortreist da jeg var i Oslo. Det gjaldt også min kone, vi hadde akkurat samme oppfatning, forklarer han.
Den tidligere NRK-profilen legger ikke skjul på at han har hatt mange «jernkvinner» i sitt personlige liv.
Sterke støttespillere som har vært med på hans eventyrlige og allsidige karrierereise, og som han ikke hadde klart seg uten.
Kona Ragnhild, som han hadde vært sammen med siden de var 16 år, og som støttet ektemannen som kunne ha opptil 200 reisedager i året. Som tok beskjeden om at Christian måtte reise til Polen i hui og hast på hennes egen bursdag, med et rolig smil.
Europa ulmet da en elektromontør ved navn Lech Walesa ledet en streik ved Leninverftet, og Christian fikk klar beskjed av NRK om å dra umiddelbart. «Jeg bodde nærmest fast i Warszawa en periode», som han selv sier.
Kjæresten Joséphine Sconza
Også døtrene, Ina og Janken, får mye av æren for at Christians karriere kunne skyte fart. Og da han møtte den store kjærligheten igjen i fransk-italienske Joséphine Sconza (59) for 12 år siden, ble hun hans største kritiker og pådriver.
– Jeg har Norges barskeste redaktør i Cappelen Damm, men jeg har en dobbel så barsk redaktør hjemme. Joséphine har en bred universitetsutdannelse, blant annet som lingvist. Hun er helt rå på ordkonstellasjoner, roser han.
Og akkurat hva Christian Borch har tatt del i som journalist i over et halvt århundre, er nå kommet i bokform. «Bak kulissene. Minner fra et liv i journalistikkens skarpe ende», vitner om en mann som ofte har befunnet seg i sentrum av store politiske endringer i etterkrigstidens Europa.
Christian har i tillegg rapportert fra USA, Afrika, Latin-Amerika og Midtøsten. Han befant seg blant annet på ferie i Israel med Ragnhild og de to døtrene da det første palestinske opprøret brøt ut i 1987.
Den tidligere NRK-veteranen har intervjuet alt fra Bill Clinton til Helmut Kohl, Tysklands tidligere forbundskansler. Han har spist lunsj med filmskaperen Alfred Hitchcock, og middag med den italienske skuespilleren Gina Lollobrigida.
I en uke satt han også på Nationaltheatret i Oslo med Ingmar Bergman mens han regisserte, han har arbeidet for Eurovisjonen og vært stringer for CNN og BBC i flere tiår.
– De første 25 årene av min tid i NRK var jeg på reisefot så å si kontinuerlig. Jeg har sett og opplevd sider ved beslutningsprosesser som ikke har kommet offentlig frem. Det er derfor denne boken er skrevet i jeg-form. Det har vært en ganske utfordrende prosess å behandle storpolitikken fra en så personlig vinkel. Og det er skummelt når den nå endelig kommer ut.
– Du legger deg liksom med smørsiden opp i det offentlige rom i en annen grad, og må stole på din egen vurderingsevne som til tider kan være stikk i strid med det som er offentlig anerkjent. Mye knytter seg til Treholt-saken, der jeg avslører en del forhold jeg ikke har delt tidligere, sier han.
Forsvarets høgskole
I nesten ett år gikk Christian sammen med Arne Treholt på Forsvarets høgskole. NRK-profilen var senere uoffisiell rådgiver for forsvarerne i den mye omtalte rettssaken.
Christians jakt etter eget uttrykk startet da han full av eventyrlyst dro til sjøs som 17-åring. Han sto fast ved roret fra klokken fire om morgenen, og seilte ut og inn av alle verdens soloppganger.
Christian peker mot Holmenkollåsen fra der vi sitter.
– Jeg vokste opp i den lia der med 14 generasjoner gammel kapital og oppblåst selvtillit i ryggen. Men på skipet så jeg en verden som var totalt annerledes og etter min mening, mye mer verdifull. Ved roret kunne jeg fantasere og drømme, og da kunne jeg ikke annet enn å fortsette å reise rundt i verden. Oppleve ting og formidle det videre. Det var årsaken til at jeg ble journalist, forklarer han.
Da Christian og Ragnhild flyttet til London på slutten av 1960-tallet, kom de til et internasjonalt miljø de fant seg svært godt til rette i.
Ragnhild var utdannet interiørkonsulent og drev en skandinavisk designbutikk. I kjelleren samlet venner av alle slag seg, og stedet fikk kallenavnet «Paddington Social Club».
Hit kom skuespillere, musikere og poeter, studenter og andre, til og med sønnen til statsministeren av Barbados, som midlertidig hoppet av et PhD-studium og arbeidet som frilans vaktmester i stedet.
– Det var gode år, og ganske livlig det hele. Jeg og Ragnhild var helt symbiotiske fra starten av. Vi hadde ganske lik bakgrunn, og laget liksom vår egen verden. Vi oppfant voksenlivet i fellesskap og utviklet vårt eget etiske regelverk som jeg ser igjen hos våre barn. Der tror jeg vi lyktes ganske godt, reflekterer Christian.
Les også: Hanne Rohde: – Jeg har ingen planer om å gi opp Harald
Flyttet hjem til Oslo
En trang økonomi og døtrenes ankomst i 1971 og 1974 gjorde at de flyttet hjem til Oslo igjen.
I 1978 fikk Christian fast jobb i NRK, og ble der frem til han ble pensjonist i 2014. Til tross for at reporteren stadig var på farten, fant ekteparet en god rytme i tilværelsen som småbarnsforeldre.
– Det tror jeg hang sammen med mangelen på konvensjonell tenkning. Vi fant en form som fungerte veldig bra, og jeg var for det meste hjemme i helgene. Vi var enige om å ikke gi barna en altfor konvensjonell og regelbundet oppdragelse, men heller en forståelse av at de var medansvarlige for vårt felles hjem.
– Da Ragnhild døde, og jeg satt igjen alene med to barn, merket jeg hvor konstruktiv denne oppdragelsen hadde vært, sier han.
Ragnhild gikk bort i 1988 – bare 41 år gammel – etter mange års kamp mot kreften. Da var døtrene tidlig i tenårene. På den tiden var Christian sjef for utenriksredaksjonen i NRK og jobbet fast på Marienlyst.
Da han skulle begynne reisevirksomheten igjen året etter, allierte han seg med venner og familie som steppet inn når døtrene var alene.
– Men de ville ikke ha det. De styrte huset selv. Passet bikkja. Jeg la igjen penger, og de hadde et ryddig oppgjør. Alt fungerte uten dramatikk. Jeg så det som et ekko av at jeg og Ragnhild hadde gitt dem følelsen av ansvar.
– De var delaktige og eiere av vårt hjem, det var et fellesanliggende. Det gjorde også jobben min som journalist enklere. Det hadde ikke vært mulig ellers, forklarer han.
Les også: (+) Svigerfar var alene, men det er grenser for hvor mye andre skal stille opp!
Mistet kona Ragnhild
I de åtte årene Ragnhild var syk prøvde han å forberede seg på det uunngåelige. Christian beskriver komplekse følelser når en du har kjær dør langsomt av sykdom. Den konstante angsten som påvirker både den syke og pårørende. «Som en daglig følgesvenn», understreker han.
– Det verste var at jeg ble fylt av en enorm lettelse i det øyeblikket hun døde. Det ga meg fryktelig dårlig samvittighet, men årsaken var jo at den gnagende, konstante angsten slapp taket.
Sorgen kom like etter. Han gikk rundt i et vakuum i årevis etterpå. Tingene virket helt uten logikk og mening.
– Du tror du kan forberede deg på savnet, men den kognitive tanken har lite styring over ditt sjeleliv. Det var en forferdelig følelse. Halvparten av livet mitt var bare «ratsj» – borte. Jeg gikk med en følelse av at livet nå var over. Det viktigste ble å sørge for at barna fikk en tryggest mulig oppvekst, fortsetter Christian, som sakte, men sikkert bygget seg opp igjen som enkemann.
Han ble gift på nytt, men skilt igjen 14 år senere. Og i 2010 møtte han sin tidligere fransklærer igjen på toppen av en rulletrapp. Det tok ikke lang tid før det oppsto søt musikk med den 19 år yngre Joséphine.
– Hun var en vakker, ung, sexy fransk kvinne som tilsynelatende kapret en betydelig eldre offentlig person, og det var dem som ondsinnet antydet et «sugarbaby»-konsept. Men folk innså jo fort at forholdet var vesentlig mer balansert, og at Joséphine sto trygt i seg selv, ikke minst da hun ble slått til ridder av den franske republikk, sier han lattermildt og tydelig stolt.
I dag er Christian en populær foredragsholder og forfatter, og han har fortsatt ingen planer om å roe ned arbeidsmengden. Og akkurat slik Ragnhild gjorde, støtter Joséphine ham på den videre reisen.
Christian Borch har gitt ut flere bøker på forlaget Cappelen Damm, som er eid av Egmont. Egmont eier også Her og Nå og Klikk.no.
Denne saken ble første gang publisert 25/05 2023.
