Cathrine Fossum elsker å bade året rundt
Cathrine Fossum om vennskapene på «Sommerhytta»:– Utenom konkurranser snakket vi mye om livet og alt mulig
Programlederen for Sommerhytta sier at hun har ti tommeltotter og fått maleforbud av ektemannen. Det lever hun godt med, siden det uansett er menneskene hun er opptatt av.
– Er det ikke fint her, sier Cathrine Fossum (44).
Hun ser ut over Hvervenbukta i Oslo, som ligger badet i solskinn. I sekken har hun badetøy, det har hun stort sett alltid med seg.
En av programlederens store gleder i livet er å bade året rundt, uansett vær og temperatur. Hver årstid har sin sjarm.
– Da vi skulle spille inn Sommerhytta, ble jeg så glad da jeg så at det var is på vannet. Det er en helt egen glede å måtte lage hull i isen for å bade, og det er sjelden det legger seg is om vinteren i Oslofjorden. Jeg fikk med meg flere i produksjonen på bading, smiler hun.
Etter å ha tatt over stafettpinnen fra Guri Solberg, som har ledet programmet i seks sesonger, var Cathrine spent på hvordan hennes første sesong ville bli.
– Jeg tenkte at jeg måtte gjøre det på min måte. Jeg liker veldig godt at ingen stemmes ut, alle får være med fra start til slutt. Dessuten er det så mye å lære, både rent praktisk og på det menneskelige plan. Hva skjer når man går oppå hverandre 24-timer i døgnet, og skal løse vanskelige oppgaver med kameraer på slep hele veien?
– Jeg synes de er veldig modige. Om noen krangler kan de ikke bare dra av gårde, og alt blir filmet. Så det handler mye om vennskap og kjærlighet, og det fellesskapet som oppstår mellom alle deltagerne. I tillegg til snekring og hvordan de praktisk løser oppgaver, forteller hun.
Utålmodig maler
Det er ganske åpenbart for Cathrine at en slik deltagelse ikke er for alle, og hun ler når hun sier at hun aldri kunne vært med på dette sammen med sin ektemann, Anders.
Det praktiske er ikke hennes sterkeste side, og hun har fått maleforbud i deres felles bolig.
– Jeg er nok litt for utålmodig og ikke nøye nok. Jeg er bare ikke så opptatt av detaljer, og ser ikke at det ikke blir bra, innrømmer hun.
Det er mennesker og relasjoner som står Cathrines hjerte nær. Hun forteller at hun er veldig nysgjerrig på menneskesinnet og dynamikk mellom mennesker, og i et annet liv skulle hun gjerne vært psykolog.
– Det var en kjempefin gjeng i Sommerhytta. Jeg gleder meg til å se episodene og få med meg alt jeg ikke fikk med meg under innspillingen. Alle samtalene og kranglene, alt de måtte gjennom for hver oppgave. Det synes jeg er spennende, sier hun.
Uvant med opptak
Cathrine har lang erfaring fra TV 2-nyhetene, og har også vært programleder i God Morgen, Norge og Åsted Norge og hatt andre jobber med direktesendinger.
– Jeg er vant til å jobbe live, og Sommerhytta er opptak. Det er en helt annen måte å jobbe på. Med direktesendinger har jeg kontroll på hva jeg sier og at gjestene får snakke ut. Det er ikke regi og klippes ikke i etterkant. Det var også uvant å forholde meg til deltagerne. Jeg var redd for at jeg skulle glemme navn eller surre med hvem som var hvem, men det gikk fint, sier Cathrine.
Det kan kanskje virke overraskende og rart på de som kjenner henne fra skjermen, men den blide og sjarmerende programlederen er litt sjenert.
– Jeg har levd veldig utadvendt, men jeg er nok mer innadvendt enn jeg tidligere har vært klar over.
En fantastisk gjeng
Med en genuin interesse for mennesker var det også veldig stas for Cathrine å bli kjent med så mange nye mennesker.
Bak kamera er det en stor gjeng med dyktige og hyggelige folk, og hun fullroser både produksjonsteam og de tre fagkyndige i serien – Finn Schjøll, Lars Fossum og Aina Steen.
– Finn kjente jeg godt fra før, vi har jobbet mye sammen på God Morgen, Norge. Vi tøyser og ler sammen, han er veldig morsom å jobbe med. Aina og Lars fikk jeg umiddelbart en god kontakt med, de er hjertevarme og åpne folk. Utenom konkurranser snakket vi mye om livet og alt mulig.
– Og så er det så gøy når folk kan ting jeg ikke kan, jeg har ti tommeltotter. Det var en gave å bli kjent med dem, og jeg gleder meg til å jobbe med dem igjen, sier hun.
Selv er Cathrine oppvokst med en familiehytte på fjellet, som ligger fantastisk til på Ringebu. Det er en enkel hytte uten innlagt vann, men strøm har de fått i de senere år.
– Jeg elsker den hytta. Det var farmor og farfar som bygde den da jeg var fem-seks år gammel. Det er ikke en veldig stor hytte, men det var plass til hele storfamilien.
– Sånn jeg husker det var vi der alle sammen, tanter og onkler og søskenbarn, samtidig. Men kanskje vi ikke var det? Vi har i hvert fall vært veldig mange der, sier hun og ler litt av seg selv.
Les også: (+) I 15 år hadde Ingvild følelsen av å leve på en rosenrød sky. Men ektemannen skjulte en mørk hemmelighet
Den magiske stillheten
Roen og stillheten Cathrine opplever på hytta er ren magi. I vakre omgivelser langt unna folk og hektisk hverdagsliv.
– Jeg lever et liv hvor mye skjer, og jeg har mye fart og energi i meg. På hytta kan jeg lande. Det har sin sjarm at hytta er enkel, for da går livet sakte. Det å vaske opp er en ting man gjør, å stå og se ut av vinduet på den vakre naturen er nesten meditativt.
– Det er et sunt og godt sted å være. Livet er i konstant endring, men den hytta og omgivelsene er lik. Pappa har pusset opp og malt litt, men det er alt, sier hun.
De har også byttet ut noen gamle stoler med en god sofa, men det er en endring til det positive, tenker Cathrine.
Hun er nemlig glad i å kose seg, og det er enklere å få til i en myk sofa enn i en litt hard stol med tynn, ulltrukket pute. En sånn som du finner i mange eldre hytter i Norge.
– Vi har et bad med et dusjhjørne, så må vi helle vann i en balje og bruker elektrisk dusj. Et prosjekt man bruker tid på, og som krever litt innsats. Og det liker jeg – bevisstgjøringen på alt vi ellers gjør i hverdagen på automatikk, som nærmest blir meditativt på hytta. Men jeg kunne ikke bodd der fast, da hadde jeg blitt sprø, legger hun til.
Drømmehytta
Drømmen er å kjøpe seg en helårshytte ved sjøen – eller i hvert fall ved et vann, siden hun som allerede nevnt, elsker å bade.
– En liten og koselig hytte ved sjøen med innlagt strøm og vann er drømmen. Det hadde vært helt fantastisk. Men jeg føler meg også heldig som har så mange fine badeplasser i relativt kort avstand fra der jeg bor, sier hun.
Cathrine har vært en entusiastisk helårsbader i elleve år, og forteller at det handler om mental tilstedeværelse og pause fra en hektisk hverdag.
Badingen foregår i et rolig tempo, fullstendig uten skrik og skrål. Hun bestemmer seg for å puste rolig og ta inn de vakre omgivelsene, det fine lyset eller fuglelyder. Det er om å gjøre ikke å fokusere på kulden.
Kulde er ikke farlig, man blir fort varm igjen. Dessuten har hun en skikkelig varm vinterdress å smette inn i om hun trenger det.
– Jeg har vervet kanskje 50 helårsbadere fordi jeg elsker det. Det siste året har jeg meldt meg inn i Oslo badstuforening, og det er jo luksus, for stort sett har jeg badet uten. Med et liv som rommer mye forskjellig, hvor jeg skal prestere på ulike områder både på jobb og som mamma, så er dette et mentalt friminutt. Trening har alltid hatt den effekten for meg, og badingen er også det. En pause hvor jeg bare er i øyeblikket. Hvis jeg er sur, så blir jeg blid. Og om jeg er blid, så blir jeg enda blidere, sier hun og ler.
Tåler en støyt
Smilet hennes lyser opp ansiktet hennes som en varm sommerdag, men Cathrine forteller at hun egentlig liker best å smile med munnen lukket. Grunnen til det ligger noen år tilbake i tid.
– Alle fortennene mine er falske. Jeg hadde en ulykke da jeg kjørte moped i Syden og slo ut fortennene. Det var ganske heftig, og har gjort noe med måten jeg smiler på, forteller hun.
Programlederen tåler åpenbart en støyt, i forbifarten forteller hun om da hun brakk ankelen på jobb og smalt den tilbake på plass selv. En tøff dame med høy smerteterskel, med andre ord.
Men som mor er det varme og omsorg som kommer først for Cathrine. Hun beskriver seg selv som løvemamma, en som er involvert i barnas liv og trives aller best når hele familien er samlet.
– Jeg tror barna vil beskrive meg som kjærlig, omsorgsfull og helt sikkert nysgjerrig. Jeg spør og graver om alt mulig, også når de har venner på besøk, og det synes de er litt flaut. Jeg tuller og tøyser med vennene og tror at det er gøy, men barna er ikke alltid enige i det. De er tretten og elleve år, så de synes at jeg kan være litt klein. Også er jeg temperamentsfull, jeg har mye følelser og er nok overbeskyttende, forteller hun.
Les også: Jeanett (32): – Jeg forventer ikke å bli frisk av sykdommen
Cathrine ser at det blir mye kjøring og henting, og at hun har lett for å si ja når det kommer til kos. Rett og slett fordi hun liker å kose seg selv. Samtidig er hun streng og har klare grenser.
– Jeg har alltid jobbet turnus, noe som har gjort at jeg har vært mye borte om morgenen. Men det har også gitt meg mye tid sammen med dem. Jeg er utrolig stolt av dem og de fine menneskene de har blitt. De er ikke perfekte, for det er det ingen som er, men de er empatiske og fine barn. Det føles godt at de er opptatt av ting jeg synes er viktig, sier hun.
Åpen for å lære
Som mor er det stadig noe nytt å forholde seg til og håndtere, og Cathrine sier at hun har gjort så godt hun har kunnet i alle ulike aldre og situasjoner.
– Jeg har vist at det er lov å ha følelser. Jeg er ikke en pedagog, jeg er mammaen deres. Jeg gjør og har gjort så godt jeg har kunnet, akkurat som alle andre foreldre. Så kan man kanskje se tilbake og tenke at man burde håndtert enkelte ting annerledes, men det var sånn det ble der og da. Det er menneskelig, tenker jeg.
Fremover har Cathrine ingen store planer jobbmessig, men ser frem til en ny runde med Sommerhytta-innspilling. Hun har fått gjøre mye forskjellig i TV 2, og har fått med seg nyttig læring underveis.
– Jeg er åpen for å erfare nye ting, og jeg prøver å gjøre så godt jeg kan i de nye oppgavene jeg går inn i. Jo eldre jeg blir, jo mer tenker jeg på hva som skal til for å gjøre dagen i dag god. Jeg har blitt mer oppmerksom på her og nå – å flytte fokuset hit. Det høres kanskje ut som en klisjé, men det hjelper meg veldig. Jeg vil kose meg og være fornøyd der jeg er, forklarer hun.
Hvis fokuset hele tiden er langt frem og på hva man skal oppnå en gang i fremtiden, så blir det vanskeligere å kjenne på tilfredshet med det som er. Og man vet aldri hva som skjer.
– Livet er et risikabelt og usikkert prosjekt, og det er mange ting vi ikke har kontroll over. Det er viktig å minne seg selv på å være takknemlig. Vi er så heldige på så mange måter. Alle har sitt, men det er likevel så mye vi tar for gitt og glemmer å sette pris på. Hva er egentlig viktig, sier hun.
Om noen år skal hun for eksempel ikke ha to barn boende hjemme lenger, og hun aner ikke hva hun skal bruke all tiden og energien sin til da.
– Jeg finner vel på noe. Det er blir vel veldig mye isbading. Jeg får starte en egen isbadersekt og omvende så mange jeg klarer på min vei, spøker hun og ler.
