40 år siden FILMEN BEVERLY HILLS COP:
Filmen var i ferd med å bli skrotet. I stedet ble den en av tidenes største kinosuksesser
Flere store navn hadde takket nei til å spille inn filmen. Kort tid før innspilling sto filmen uten både regissør og hovedrolleinnehaver. Resultatet ble en av tidenes filmsuksesser.
Superstjernen Mickey Rourke trakk seg da han syntes filmprosjektet tok for lang tid. En annen superstjerne, Sylvester Stallone mente filmen var for humoristisk anlagt, og skrev den om til en ren actionfilm.
– Den ville kostet 20 millioner dollar å lage med Stallones endringer. Budsjettet vårt var 14 millioner. Paramount takket derfor nei, forklarte filmens produsent Jerry Bruckheimer i en senere dokumentar.
Produsent Jerry Bruckheimer og regissør Martin Brest befant seg med ett i en kattepine.
– Filmingen skulle begynne om bare 14 dager, sa produsent Jerry Bruckheimer.
Og de hadde verken hovedrolleinnehaver eller et ferdig manus til sin nye film om politimannen som kommer fra downtown LAs røffe gater til Beverly Hills for å etterforske drapet på en venn.
Tilfeldig møte
I takt med at innspillingsdatoen nærmet seg med stormskritt, var gode råd dyre. Men Bruckheimer og kollegene hadde en visjon.
– Vi ønsket å bringe det humoristiske aspektet ved filmen tilbake, sa produsent Jerry Bruckheimer.
Bruckheimer ønsket en hovedperson som kunne være både kvikk i replikken, morsom og hardtslående. Han kom på et tilfeldig møte han hadde hatt med en munnrapp, fremadstormende ung afroamerikansk skuespiller og standup-komiker noe tidligere.
Han hadde alt spilt i et par storfilmer og ville kunne bekle rollen som den hardføre, nesevise og kvikke politimannen Axel Foley som i sin nedrente gamle bil kom kjørende til polerte Beverly Hills for å etterforske drapet på sin venn, mente både Bruckheimer og regissør Martin Brest.
For å gjøre Axel Foley enda mer ute av sitt element, besluttet produsentene at han skulle komme fra Detroit isteden, en voldelig by med røffe gater og mange hardbarkede karakterer.
– Dermed ville kontrasten mellom de to verdenene bli enda større, sa Bruckheimer.
Nå gjensto bare å tilby rollen til den unge, oppadgående skuespilleren.
– Vi fløy over til New Jersey og presenterte filmen for ham, sa Bruckheimer. – Han takket ja på flekken.
Rappkjeftet og genial
Edward «Eddie» Regan Murphy ble født i New York i april 1961. Moren Lillian var telefonoperatør, faren Charles politimann. Da Eddie var åtte år, ble faren knivstukket og drept. Moren Lillian sto alene igjen med omsorgen for Eddie og broren.
Kort tid senere ble moren syk, og Eddie og broren måtte bo i fosterhjem et år før de kunne flytte tilbake til moren. Tapet av faren, morens sykdom og tiden i fosterhjem skal ha påvirket og formet Eddie på flere måter. Blant annet fikk det ham til å utvikle sin etter hvert særegne sans for humor.
Fra ung alder visste han at han hadde et kall, forklarte Eddie Murphy selv i et nylig intervju med NY Times.
– Alt da jeg var 13-14 år, sa jeg til min mor at jeg ville bli berømt.
Unge Eddie hoppet av skolen, og begynte som standup-komiker. Omgivelsene fikk etter hvert øynene opp for den rappkjeftede, men godlynte unge mannen. Han ble et fast innslag på komishowet Saturday Night Live. Så kom filmrollene. I 1982 spilte han sammen med Nick Nolte i storsuksessen «48 Hours». Året etter spilte han i «Rollebyttet» med Dan Akroyd, også det en stor suksess.
Så tok altså Jerry Bruckheimer kontakt.
– Eddie Murphy var så morsom og smart. Han var virkelig som skapt for rollen som Axel Foley, sa Jerry Bruckheimer til dokumentaren «The Making of Beverly Hills Cop».
Les også: Clint Eastwoods største drama: Flørten kunne blitt fatal
Snarttenkt
At skriptet ikke engang var ferdig da filmingen begynte, og at mye av dialogen ikke var skrevet ut, affiserte ikke den snartenkte Eddie Murphy.
– Han hadde en unik evne til å improvisere, og gled bare rett inn i rollen, sa regissør Martin Brest til «The Making of Beverly Hills Cop».
Faktisk fant Eddie Murphy på mye av dialogen sin under filmingen.
– Eddie kunne dra av sted i en fantastisk, improvisert monolog, men han ville alltid finne en måte å ende den på slik at jeg naturlig kunne komme inn med mine replikker, sa medskuespiller Ronny Cox (av mange kjent for sin rolle i 70-tallsklassikeren «Deliverance»). Cox spilte politisjef Emilio Bogomil hos Beverly Hills-politiet som fikk uventet, og uønsket besøk, av sin høytflyvende kollega fra Detroit.
For filmen begynner i Detroit. Politimannen Axel Foley (Eddie Murphy) får besøk av sin gamle venn Mike Tandino. Mike har svindlet feil folk, og blir skutt og drept utenfor Axels leilighet. Axel drar til Beverly Hills og oppsøker den velartikulerte, men nådeløse gallerieieren Victor Maitland (Steven Berkoff) som Mike hadde jobbet for.
Axel mistenker Victor Maitland for å ha bestilt drapet på Mike, og begynner å etterforske og til stadighet oppsøke Victor Maitland - som utad er en høyt respektert Beverly Hills-borger.
Dermed havner Axel i klammeri med Beverly Hills-politiet, og politisjef Bogomil setter sine to betjener Billy Rosewood (spilt av Judge Reinhold) og John Taggart (spilt av John Ahston) til å fotfølge Axel under hans angivelige ferieopphold i Beverly Hills. Dette leder naturlig nok til forviklinger, hvor også Axels venninne Jenny Summers (spilt av Lisa Eilbach) blir dratt inn i kraft av at hun jobber i Victor Maitlands kunstgalleri.
Kassasuksess
«Beverly Hills Cop» kom på kino i USA i desember 1984. Her i Norge ble den tilgjengelig fra april 1985. Den ble en enorm suksess, og spilte inn over 360 millioner dollar på kinoer verden over. Justert for inflasjon, er tallet i dag cirka 730 millioner dollar.
Selv om andre kassasuksesser som «Ghostbusters», «Gremlins» og «Terminator» også kom ut i 1984 - ingen av dem kunne konkurrere mot «Beverly Hills Cop» i billettlukene. «Beverly Hills Cop» er den dag i dag tidenes tredje mest innbringende kinofilm med aldersgrense 17 år eller høyere, bare slått av «Eksorsisten» og «Gudfaren».
Også filmmusikken, komponert av Harold Faltermeyer, slo an. Sammen med Glenn Frey skrev Faltermeyer monsterhiten «The Heat Is On» som filmen åpner med. Og filmens kjenningslåt, den synthbaserte instrumentalen «Axel F» er for lengst blitt en opplagt klassiker med sin særdeles fengende melodi.
Sterke karakterer
«Beverly Hills Cop» fikk mye skryt av kritikerne for å klare å blande humor og action på en sømløs måte, samt for sitt sterke persongalleri og dynamikken mellom skuespillerne.
New York Times' anmelder skrev at man i «Beverly Hills Cop» så Eddie Murphy «gjøre det han gjør best: han spiller den kløktigeste, hippeste, raskest-snakkende underdogen i en rik manns verden. Eddie Murphy vet akkurat hva han gjør, og han tar hjem alle stikkene.»
Andre anmeldere omtalte filmen som «rask, innbitt og morsom» med en hovedrolleinnehaver som utstrålte en «småfrekk, abrupt sjarm filmverden har savnet».
Ikke bare traff Eddie Murphy med sin karismatiske fremtoning og sin bitende humor rett hjem i rollen som Axel Foley. Også Judge Reinhold ble en stor favoritt hos publikum for sin rolle som den nevrotiske og naive Beverly Hills-politimannen Billy Rosewood.
Han og John Ashton ble et radarpar som politiduoen Rosewood og Taggart som skulle påse at Axel Foley ikke gjorde noe ulovlig under sitt opphold i Beverly Hills, men som isteden endte med å hele tiden ligge ett skritt etter Axel mens de samtidig ble dratt med inn i hans mange påfunn.
Av andre karakterer i filmen, kan spesielt Jenny Summers' eksentriske kollega ved kunstgalleriet Serge (spilt av Bronson Pinchot) trekkes frem. Scenen der han med tilgjort og ubestemmelig gebrokken aksent tilbyr Axel Foley en espresso med en tvist sitron har fått kultstatus hos fansen.
Steven Berkoff (også kjent som den russiske general Orlov i James Bond-filmene) er dessuten uovertruffen i rollen som den korrekte, men iskalde skurken Victor Maitland.
Skremmende god
Og hvis du synes Gil Hill er skremmende realistisk i rollen som inspektør Douglas Todd, Axel Foleys sjef i Detroit-politiet, er det fordi Gil Hill selv var politisjef i Detroit. Siden første del av filmen er lagt til Detroit, oppsøkte produsentene politikamre i Detroit med forespørsel om å få spille inn noen scener.
Der traff de på politisjef Gil Hill, som ikke bare lot crewet få filme - han påtok seg like godt rollen som inspektør Douglas Todd.
Banet vei
«Beverly Hills Cop» blir gjerne sett på som en milepæl i politimann-filmene og av mange begynnelsen på actionkomediene.
– Frem til da hadde de fleste politimenn på film vært de hardbarkede Charles Bronson eller Clint Eastwood og Dirty Harry-typene, sa Eddie Murphy til «The Making of Beverly Hills Cop».
– Med «Beverly Hills Cop» ble det en greie at politimannen skulle være vittig og humoristisk.
I tillegg banet også «Beverly Hills Cop» vei for afroamerikanere i hovedroller.
– Før «Beverly Hills Cop» hadde det aldri vært en film med en mørkhudet person i hovedrollen, som i tillegg ble en megasuksess verden over, sa Eddie Murphy i et intervju med Extra i 2024 og la til. – Folk som Will Smith og The Rock, de har fått det til senere. Men «Beverly Hills Cop» startet det hele.
Utsagnet får støtte hos Dag Einar Thorsen, førsteamanuensis i statsvitenskap hos Universitetet i Sørøst-Norge.
– Sidney Poitier fikk riktignok Oscar for beste hovedrolle i 1963 for «Markens liljer», men «Beverly Hills Cop» er allikevel en av de første kommersielle storfilmene med en afroamerikaner som eneste mannlige hovedrolle. Samtidig kan vi også si at «Beverly Hills Cop» er den første kommersielle filmen der den afroamerikanske hovedpersonens hudfarge ikke er et sentralt tema, legger Thorsen til.
Les også: «Alle» hadde plakaten på jenterommet: – Jeg lå med 3000 kvinner
Vendepunkt
Dag Einar Thorsen mener at 1980-tallet står som et vendepunkt for film og for afroamerikanere generelt i USA.
– Her kom en slags normalisering etter tretti mer politiske år med borgerrettsbevegelse, radikalisering og ungdomsopprør, sier Dag Einar Thorsen til klikk.no.
– Mye av kunst og kultur var temmelig intenst politisk med radikale budskap på løpende bånd. Det gjaldt også typiske actionfilmer som for eksempel «Mad Max» fra 1979, som selv om den var en kommersiell film for yngre menn og gutter med mye slåssing og bilkjøring, også er tungt lastet med politiske budskap fra manusforfatterne.
«Beverly Hills Cop» markerte således en endring, mener Thorsen, med en afroamerikansk mann i hovedrollen men hvor hudfarge ikke var et sentralt tema. –Både borgerrettsbevegelsen og ungdomsopprøret hadde forandret USA kraftig, og åpenlys rasisme var ikke lenger sosialt akseptert i 1984, sier han.
– Filmer som «Beverly Hills Cop» og TV-serier som «The Cosby Show», som også hadde premiere i 1984, portretterer en verden der hudfarge betyr svært lite, og der det sjeldent blir tematisert direkte. Hudfarge er der som et underliggende tema, men bare i kodet og indirekte form. Litt senere, i 1988, kom jo Eddie Murphy med filmen «Coming to America» (på norsk «Amerika for mine føtter») der hudfarge definitivt er et tema, men da noe som man kan le av og spøke med og omtale i karikert form uten at man trenger å snakke om slaveriet og raseskillepolitikken, og alt det tragiske som fulgte med begge deler.
1984 er starten på denne normaliseringen, der det amerikanske samfunnet har kommet langt i bearbeidingen og begynt å akseptere fortidens tragedier, sier Dag Einar Thorsen.
Les også: (+) Mammas ord fikk meg til å gråte
Klasseskille
Viktigere enn hudfarge i Beverly Hills i 1984, var klasseskille, poengterer Dag Einar Thorsen.
– Beverly Hills i 1984 var et sted som hadde kommet seg på fote igjen etter «The red scare», også kalt McCarthyismen, på 1950-tallet, en kampanje som politisk forfulgte og undertrykte venstrevridde og spredde frykt rundt kommunisme og sovjetisk innflytelse på USA, sier han.
– Det var et skille mellom de som var etablert på innsiden av industrien i Hollywood og de som prøvde å bli det, eller for den saks skyld de som ikke hadde noe direkte med filmindustrien å gjøre.
– Dette er jo også tema i «Fresh Prince» med Will Smith fra 90-tallet, der hovedpersonen flytter fra Philadelphia til onkel og tante i Bel-Air – nabobydel til Beverly Hills. Alle de viktigste personene er afroamerikanere, men de har vidt forskjellig klassebakgrunn, og det er klasse, ikke hudfarge, som avgjør hva slags rolle og status og personlighet man har, sier statsviter, filmelsker og ekspert på politisk vold Dag Einar Thorsen til klikk.no.
Myntkast til millioner
En ren tilfeldighet kan ha avgjort at «Beverly Hills Cop» ble den suksesshistorien den ble. Regissør Martin Brest (f. 1951), også kjent blant annet fra «A Scent Of A Woman» med Al Pacino i hovedrollen, var nemlig lenge i tvil om han ønsket å gjøre filmen.
Faktisk takket han gang på gang nei til produsentene Don Simpson og Jerry Bruckheimers «gjentatte forespørsler» om å regissere filmen.
– Vi bare visste det var Martin vi ville ha, kontret produsent Jerry Bruckheimer.
Martin Brest ble etter eget utsagn så lei «det ustoppelige maset» fra produsent-duoen, at han til slutt bestemte seg for å slå kron og mynt.
– Jeg bestemte meg for at uansett utfall av myntkastet, skulle jeg følge det. Mynten landet på at jeg skulle si ja til filmen, sa han til dokumentaren «The Making of Beverly Hills Cop».
– «Beverly Hills Cop» ville aldri blitt den samme uten Martin, mente Jerrry Bruckheimer.
Les også: (+) Ble kjendis over natten. Slik går det med henne i dag
Gjensyn
Kanskje ikke uventet at en megasuksess som «Beverly Hills Cop» fikk sine oppfølgere. «Beverly Hills Cop 2» kom i 1987, en tredje film i rekken i 1994. Begge uten Martin Brest som regissør. Selv om nummer to gjorde det relativt bra, vil nok de fleste hevde at ingen av oppfølgerne, spesielt ikke den vel løsslupne «Beverly Hills Cop 3», kan måle seg med originalen.
I 2024 skulle allikevel deler av gjengen som spilte inn «Beverly Hills Cop» 40 år tidligere, samles på ny for en fjerde film i rekken, «Beverly Hills Cop: Axel Foley». Filmen hadde premiere på Netflix i juli 2024 og nok en gang har Eddie Murphy med seg radarparet John Ashton og Judge Reinhold i rollene som duoen Billy Rosewood og nå politisjef Taggart.
– Kjemien vår var der med en gang, akkurat som for 40 år siden, sa Eddie Murphy i et TV-intervju.
– Jeg ville ikke gjort denne filmen uten dem.
«Beverly Hills Cop: Axel Foley» skulle bli den siste veteranen John Ahston med mer enn 45 filmer og 50 TV-serier på samvittigheten, medvirket i. 26. september 2024 døde han av kreft. I en uttalelse etter dødsfallet, kalte Judge Reinhold John Ashton for «sin bror».
– Jeg er dypt takknemlig for at vi fikk laget denne filmen sammen, sa Reinhold.
Ment for å være
Eddie Murphy er fortsatt ett av Hollywoods største navn. Han har spilt i en lang rekke suksessfulle filmer. I flere av dem har han brukt sin evne til å innta forskjellige personligheter, ved å spille flere av rollene selv. Han har også produsert flere av filmene.
Ikke har han ligget på latsiden på privaten, heller: Eddie Murphy er inne i sitt andre ekteskap og har til sammen ti barn med fem forskjellige kvinner.
– Jeg elsker å være far, har han uttalt.
I et nylig intervju med NY Times så Eddie Murphy tilbake på karrieren sin.
I intervjuet fortalte han at da han spilte inn «Beverly Hills Cop» som 23-åring i 1984, forsto han ikke rekkevidden av hva som var i ferd med å skje, hvilken innflytelse filmen skulle få eller at han faktisk kom til å bli den berømtheten og superstjernen han alt som 13-14-åring hadde fortalt moren sin at han ønsket å bli.
– Selv ikke i retrospektiv klarer jeg helt ta det innover meg. Men det var bare en følelse jeg fikk inni meg, da «Beverly Hills Cop» var ferdig, at det var slik ting var ment å skulle være.
Kilder: mentalfloss.com, screenrant.com, thedailybeast.com, vulture.com, wikipedia.org, «Making of Beverly Hills Cop», «10 Things You Didn't Know About Beverly Hills Cop», cnn.com, nytimes.com
