Marit Bjørgen

Åpenhjertig Marit Bjørgen: – Det var uvant. Jeg slet med å komme meg ut

Marit Bjørgen (42) legger ikke skjul på at hun har slitt i motbakker.

<b>            FORNØYD MED LIVET: </b>Marit Bjørgen angrer ikke på at hun la opp i 2018. – Jeg har det veldig fint. Det er jo hektisk å være småbarnsmamma, men heldigvis har jeg ingen «ni-til-fire-jobb».
FORNØYD MED LIVET: Marit Bjørgen angrer ikke på at hun la opp i 2018. – Jeg har det veldig fint. Det er jo hektisk å være småbarnsmamma, men heldigvis har jeg ingen «ni-til-fire-jobb». Foto: Winther-Bay, Lise Lotte
Først publisert

– Jeg er jo bare et menneske, sier Marit Bjørgen (42) – med fast, blått blikk.

Vi prater om det å være et forbilde for andre. Tross alt er den folkekjære 42-åringen fra Rognes i Trøndelag tidenes vinterolympier med åtte OL-gull, fire sølv og tre bronsemedaljer.

Hun har også 26 VM-medaljer, derav 18 gull, og 25 NM-titler som senior – for å nevne noe.

Praten kommer likevel inn på det å ta feil. Marit sier at hun ikke har noe imot å være et forbilde, men at det er viktig for henne å gi oss et helhetlig, ærlig bilde av sin idrettskarriere.

– Det betyr også å eie de feilene jeg har gjort, dele hvor langt nede jeg var da fremgangen uteble, og at det måtte en ny start til. Da tok jeg et valg jeg egentlig var veldig skeptisk til.

Vi kommer tilbake til det.

<b>MARIT BJØRGEN:</b> Marit betegner seg selv som åpen under praten vår og viser seg like blid og liketil som vi kjenner henne fra mediebildet.
MARIT BJØRGEN: Marit betegner seg selv som åpen under praten vår og viser seg like blid og liketil som vi kjenner henne fra mediebildet. Foto: Marius Gulliksrud

«Marits metode»

Født: 21. mars 1980

Alder: 42 år

Høyde: 1,68 m

Fra: Rognes i Trøndelag

Bosted: Holmenkollen i Oslo

Kjæreste: Fred Børre Lundberg

Barn: Marius (6) og Ola (3)

Se mer

Marit er glad i idretten «sin» og vil at langrenn skal leve videre. Derfor har hun delt sin erfaring og kompetanse med idrettsforsker Guro Strøm-Solli, som i 2020 avla en doktorgrad med bakgrunn i skidronningens treningsopplegg.

De to forsto at de satt på et unikt materiale, at oppskriften på hvordan Marit ble best i verden burde deles med folk. Doktoravhandlingen ble derfor skrevet om til en lettlest bok, «Marits metode», som gir både oss mosjonister og de mer aktive viktig hjelp og veiledning om trening, ernæring, vekt og kosthold.

– Vi ønsker å motivere til treningsglede, sier Marit og røper at også for henne kan den berømmelige dørstokkmila være lang.

Hun ler lystig.

– Nei da, heller ikke jeg har lyst til å trene hver dag. Da må jeg påminne meg selv om at straks jeg er i gang, og ikke minst etterpå, gir det jo et kick av en lykkefølelse. Trolig blir jeg også en enda bedre mamma etter en økt, sier hun muntert.

– Mer fornøyd og dermed tålmodig. Om jeg ikke får trent, kan jeg bli litt mutt.

Les også: Slik er Marit Bjørgens nye liv

<b>MARITS METODE: </b>Boken «Marits metode» er basert på doktoravhandlingen til Guro Strøm Solli (t.h.). De to sporty damene var i sin tid begge på det norske langrennslandslaget.
MARITS METODE: Boken «Marits metode» er basert på doktoravhandlingen til Guro Strøm Solli (t.h.). De to sporty damene var i sin tid begge på det norske langrennslandslaget. Foto: Lise Lotte Winther-Bay

Samboer med Fred Børre Lundberg

Da ryktene hadde begynt å gå, satte Tonje (19) seg ned og skrev et brev til...
Pluss ikon
Da ryktene hadde begynt å gå, satte Tonje (19) seg ned og skrev et brev til foreldrene. Svaret kom umiddelbart

Marit har to sønner, Marius (6) og Ola (3), med samboeren Fred Børre Lundberg (52), som er to ganger verdensmester og olympisk mester som kombinertløper.

– Som mange andre av dagens unger, liker også våre å spille på iPaden, og innimellom kan det selvsagt være fristende å la dem sitte med den, men det er jo vår oppgave som foreldre å inspirere barna til aktivitet.

Marit vil at guttene skal få lov til å gjøre sine egne valg når det gjelder idrett og hobbyer.

– De liker å være i aktivitet. Så langt går det mest i fotball, men de er også med oss ut i langrennsløypene om vinteren, forteller hun.

Marit er opptatt av å gi ungene en god balanse mellom lek og idrett, og et sunt kosthold.

– Jeg vet hvor viktig det er å ha en sunn kropp. Den trenger ikke bare et godt kosthold, men også hvile og balanse. Det er dessverre mange som sliter med spiseforstyrrelser, innenfor toppidrett så vel som utenfor, og det er noe Guro og jeg tar opp i boken. Selv har jeg sluppet slike problemer, men vi sitter på stor kunnskap om kroppen som vi ønsker å dele.

Les også: Marit Bjørgen måtte holde forholdet til skikollegaen hemmelig

<b>SMÅBARNSFORELDRE:</b> – Jeg ventet lenge med å få barn og var så heldig å få oppleve det, sier Marit om det å være mamma til Marius og Ola. Her med samboer og barnas pappa Fred Børre Lundberg.
SMÅBARNSFORELDRE: – Jeg ventet lenge med å få barn og var så heldig å få oppleve det, sier Marit om det å være mamma til Marius og Ola. Her med samboer og barnas pappa Fred Børre Lundberg. Foto: Marius Gulliksrud

Oppvokst i Rognes

Marit sier hun har mye å takke foreldrene for og mener oppveksten på gården i Rognes ga henne en god start på livet. De er tre søsken, en ett år eldre bror og en seks år yngre søster, og det var en selvfølge at ungene bidro til fellesskapet.

– Jeg var med på slåttonna og i siloen, stelte sauer og tok meg av ulike oppgaver i fjøset. Å spise sunt og bra ble en nødvendighet for å gi kroppen styrke. Noe vi også trenger med tanke på å yte best mulig innen idrett, enten du er aktiv utøver eller mosjonist.

<b>MÅLRETTET: </b>På bildet ser du 15-årige Marit stake seg målrettet frem i langrennsløypa under et renn i Sundsvall i Sverige.
MÅLRETTET: På bildet ser du 15-årige Marit stake seg målrettet frem i langrennsløypa under et renn i Sundsvall i Sverige. Foto: Privat

I boken beskriver 42-åringen en barndom med mye lek og moro, turer i skogen og til fjells. Hun spilte både håndball og fotball, men langrenn skilte seg tidlig ut som en favoritt, og hun mener å huske at det var allerede som tiåring hun bestemte seg for å bli best.

– Jeg har alltid likt å bruke kroppen og være aktiv hver dag. Mamma og pappa har bestandig arbeidet hardt, og med slike forbilder var det ingen syting og klaging å høre fra oss ungene. Oppveksten ga meg en sterk «ryggrad» og en god arbeidsmoral.

Et godt grunnlag å ha som profesjonell idrettsutøver.

– Rammeverket for å trene hardt fikk jeg så å si inn med morsmelka, sier hun blid og fornøyd.

Apropos mor Kristin Bjørgen, så driver hun et lite treningsstudio i hjembygda. Der er det mange mosjonister som nok vil hente noen tips fra den nye boken «Marits metode».

– Som vi vet er det dessverre slik at muskelmassen svinner hen med årene. Styrketrening er derfor viktig, ikke minst for en godt voksen mosjonist, minner Marit om.

Hun trekker også frem viktigheten av det sosiale samværet ved trening.

– På mammas gym samles de etter morgentrimmen til en tallerken med havregrøt, røper hun.

Les også: (+) Advarer mot klassisk treningsfelle: – Det blir helt galt

<b>BOKEN TIL MARIT BJØRGEN:</b> Tren som tidenes vinterolympier! Hvordan har Marit Bjørgen blitt så god? Og hvordan kan du bli bedre? I denne boken deler hun raust alt du trenger å vite om både hennes egen bakgrunn og din egen trening.
BOKEN TIL MARIT BJØRGEN: Tren som tidenes vinterolympier! Hvordan har Marit Bjørgen blitt så god? Og hvordan kan du bli bedre? I denne boken deler hun raust alt du trenger å vite om både hennes egen bakgrunn og din egen trening. Foto: Lasse Berre, Kagge forlag

La opp i 2018

For allsidige Marit er trening langt mer enn å bevege seg.

– Innsatsen må føre frem til et mål for meg, enten det er å bli sterkere eller å vinne en konkurranse. Selv om målene er forskjellige, gir det treningen en tydelig retning.

Da hun la opp i 2018, var lysten til å trene borte en stund.

– Det var uvant. Jeg slet med å komme meg ut. Etter hvert forsto jeg at det skyldes at målet manglet. Da jeg meldte meg på Vasaloppet i 2021, kom gnisten tilbake.

Langrennsdronningen ble motivert av å prøve noe nytt, og satset på å vinne det legendariske rennet. Men Marit ble «bare» nummer to.

– Jeg var først barnslig irritert over ikke å vinne, men merket at den gode følelsen, gleden over å ha deltatt var til stede.

Les også: Amalie Iuel: – Jeg har mange «fy-aktiviteter»

New York City Marathon

Det inspirerte henne til å sette seg nye mål. Det neste er å løpe New York City Marathon 6. november.

<b>            MARATON NESTE:</b> – Jeg trives med å gi meg selv nye utfordringer, forteller Marit og anbefaler andre å gjøre det samme. Snart skal hun løpe sitt første maraton noensinne og det i New York.
MARATON NESTE: – Jeg trives med å gi meg selv nye utfordringer, forteller Marit og anbefaler andre å gjøre det samme. Snart skal hun løpe sitt første maraton noensinne og det i New York. Foto: Marius Gulliksrud

– Det blir mitt første maraton noensinne. Jeg hadde imidlertid planlagt å være bedre trent enn jeg er per dags dato, innrømmer hun.

Heller ikke for denne travle småbarnsmammaen går alltid alt etter planen.

– Heldigvis har jeg ennå noen uker til rådighet. Jeg bør nok løpe mer flatt fremover.

Nabolaget Holmenkollens bratte bakker er alene ikke et godt nok treningsunderlag til verdens største maraton.

– Det blir uten tvil en ny ildprøve. Jeg får hente frem tigeren i meg.

«Tigeren» er hvordan Marit lærte å visualisere seg selv i konkurranser ved hjelp av psykolog Britt Tajet-Foxell ved Olympiatoppen.

Les også: 3 tips for å takle ubehagelige tanker og følelser: – Dette fungerer dårlig

<b>TIGEREN: </b>Øverst ser du hvordan Marit bygde opp «tigeren i seg» med de kvalitetene og egenskapene som var viktige for å få til det maksimale. Psykologen Britt sendte henne meldinger for å trigge det mentale bildet, og for å hjelpe Marit inn i riktig modus.
TIGEREN: Øverst ser du hvordan Marit bygde opp «tigeren i seg» med de kvalitetene og egenskapene som var viktige for å få til det maksimale. Psykologen Britt sendte henne meldinger for å trigge det mentale bildet, og for å hjelpe Marit inn i riktig modus. Foto: Winther-Bay, Lise Lotte

Psykolog Tajet-Foxell

La oss spole tilbake til 2009, og et for Marit mislykket VM i Liberec. Etter flere år med svake resultater endte hun langt nede på resultatlistene.

– Selv om jeg trente hardere enn noen gang, klarte jeg ikke å prestere bra nok.

Tre – seks økter i uken:

• Hvor står du – og hva du ønsker å oppnå? Legg en plan for hvordan du skal nå målet.

• Finn plass til treningen i kalenderen din.

• Husk at kvalitet er bedre enn kvantitet. Tren heller lite enn å ha mange avbrudd.

• Sørg for å variere både belastning og bevegelser.

• Desto flere økter du trener, bør du la noen være tøffe og andre rolige.

• Hverdagsaktiviteter som husvask, måking, lek med barn og barnebarn teller også.

• Husk å hvile, stresse mindre og sove nok. Gode matvaner er viktig. Stikkord: Energibalanse.

• Delta i konkurranser – uavhengig av formen din.

Se mer

Svært langt nede, søkte hun desperat etter hjelp. Løsningen ble mental trening.

– Jeg var i utgangspunktet skeptisk til hjelpen fra en psykolog. «Er du godt nok fysisk forberedt, er du det også mentalt», trodde jeg.

De manglende resultatene derimot viste at det ikke var nok. Det førte henne i kontakt med psykolog Tajet-Foxell.

– Den mentale treningen ble avgjørende for å nå et toppnivå.

I den ferske boken forteller hun om de tre sesongene ingenting fungerte. Om hvilke feil hun gjorde, hva det kostet henne og hva hun gjorde for å starte på nytt.

– Jeg har lært av mine feil, og har også innsett at ikke alt er vitenskap. Lytt til hva kroppen din forteller, og sett deg klare mål for treningen, tipser hun.

– Samarbeidet med Britt gjorde meg til en mer åpen og nysgjerrig utøver. Det har jeg fremdeles glede av.

De to holdt kontakten helt til Marit for fire år siden la opp som aktiv langrennsløper.

– Det høres sikkert rart ut, men å se seg selv som en tiger gir meg ekstra kraft. Det vil nok komme til nytte i New York City, sier hun med glimt i øynene.

Marits plan er å fullføre maraton på under tre timer. Normalt løper hun fire til seks ganger i uken og trener i tillegg styrke.

– Men tro ikke annet enn at også jeg trives i godstolen hjemme, gjerne i selskap av en pose med potetgull. Absolutt alt av potetgull er min største «guilty pleasure», avslører hun med et smil.