Anne og familien arvet fem millioner av ukjent onkel

På et syke­hjem i Oslo dør den 73-årige Arne Otto Jensen alene i 2014. Ingen sitter ved hans side når han sovner inn, ikke ett men­neske var til stede i begra­vel­sen – kirken sto helt tom.

Den tid­li­gere sjø­man­nen og telegrafisten etter­lot seg nesten fem mil­li­o­ner kroner, men arven har stått urørt – frem til nå.

I NRK-serien «Ukjent arving» tok pro­gram­le­der Tarjei Strøm og slekts­fors­ker Kai-Samuel Vigardt opp jakten etter Arnes mulige etter­kom­mere.

Syv år etter at Arne døde i en­som­het, ringer tele­fo­nen i et hvitt trehus på Eke­berg i Oslo. Anne Grete Taugbøl (69) snak­ker med sin tre­men­ning Helge. Han er en fjern slekt­ning av Arne og har blitt kon­tak­tet av NRK-pro­gram­met. «Kjenner du til navnet Arne Jensen?», undrer han på tele­fo­nen.

– Jeg kjente ingen med det navnet. Vi snak­ket sammen på tele­fon et par ganger, og jeg for­talte ham at min mor var født Jensen. Da ble Helge inter­es­sert i å vite navnet på min mor og alle hennes søsken, for­tel­ler Anne Grete til Her og Nå.

NRK-serien «Ukjent arving»

Anne Gretes mormor, Signe, var tid­li­gere gift med Otto Jensen. Sammen fikk de fem barn, der­iblant Anne Gretes mor Margot.

Slekts­fors­ke­ren i «Ukjent arving» finner ut at Signe og Otto gikk fra hver­andre i 1929, men at de skilte seg først i 1940 – 10 dager før Otto giftet seg på nytt med en kvinne ved navn Inge­bjørg. Bare to måne­der senere fikk det nygifte paret en sønn, nemlig Arne Jensen. Han er dermed den mye yngre halv­bro­ren til Anne Gretes mamma.

– Det var veldig over­ras­kende å få vite at jeg var arving etter en onkel som jeg aldri har møtt. Jeg kan ikke huske at noen i fami­lien snak­ket om ham noen gang. Min mor måtte ha visst om ham, for navnet hans sto i døds­an­non­sen til faren deres – Otto.

– Hun var også i begra­vel­sen, så det er sann­syn­lig at hun møtte Arne der. Moren min og hennes søsken hadde lite eller ingen kon­takt med faren sin etter for­eld­re­nes skils­misse, så det ble nok heller ikke natur­lig for dem å inklu­dere den mye yngre halv­bro­ren i fami­lien, tror Anne Grete.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Les også: (+) Adopterte Kirsti måtte kjempe for arven

Skamfullt med skilsmisse

På begyn­nel­sen av 1900-tallet, og i flere tiår senere, var skils­mis­ser både sjeldne og ansett som noe svært skam­fullt.

Kan­skje var det derfor ale­ne­mo­ren Signe ikke ville snakke om halv­bro­ren til hennes egne barn? Kan­skje var hun bitter på sin eks­mann? Eller var det Arne selv som ikke ville ha kon­takt med sine halv­søs­ken?

Spørs­må­lene er fort­satt mange, men i dag er ingen av dem som kunne ha gitt sva­rene i live.

– Det blir bare spe­ku­la­sjo­ner å prøve å forstå hvor­for det ble sånn, for jeg fikk aldri vite noe. Men det er så stor for­skjell på den tiden og nå. Den gangen var det vanlig at moren beholdt barna etter et brudd. Så dro faren, og ofte så de ikke mer til han.

– Det var sik­kert van­ske­lig for min mormor å være en skilt kvinne. Det var nok også ganske tøft for henne å klare seg alene med fem barn. Hel­dig­vis har verden gått frem­over. I dag har jo de fleste kon­takt med barna sine selv om ekte­ska­pet går i opp­løs­ning, men dette var helt andre tider, bemer­ker hun.

Les også: (+) Jeg var fanget i ekteskapet etter Olavs arbeidsulykke. Men én kveld ringte mamma med en stor nyhet

Ensomhet og alkohol

Anne Grete bor ikke mange kilo­me­terne unna der hennes onkel døde alene på syke­hjem­met. Hun satt aldri på fanget hans som barn, han var ikke i kon­fir­ma­sjo­ner eller burs­dags­sel­ska­per – og hun fikk heller ikke være der for ham da han kan­skje hadde trengt det mest.

– Det hadde vært fint å ha kon­takt med ham mens han var i live, og det er veldig trist at ingen kom i begra­vel­sen hans. Det får meg til å tenke at han kan ha vært ensom, selv om han egent­lig hadde slekt­nin­ger i nær­he­ten. Jeg hadde selv­føl­ge­lig vært i begra­vel­sen hans dersom jeg hadde visst om ham, under­stre­ker hun.

Arne var gift og skilt, men fikk aldri egne barn. Fra han var 15 til 23 reiste han verden rundt som sjø­mann, før han utdan­net seg til å bli tele­gra­fist. I mange år jobbet han som vakt­mes­ter hos Patent­sty­ret i Oslo, og tid­li­gere kol­le­ger kan for­telle at han slet med alko­hol­mis­bruk.

De siste årene av hans liv bevarte han ikke kon­tak­ten med sine tid­li­gere arbeids­ka­me­ra­ter. Enkelte møtte ham til­fel­dig på gaten. Da var han i dårlig for­fat­ning, og kjente dem ikke lenger igjen.

– At han var så mye alene og at han drakk, var nok et tegn på at han ikke hadde det så bra – at han måtte søke trøst i alko­ho­len. Det høres trist ut, sier Anne Grete stille.

Les også: Testamente: – Venter man for lenge, kan det bli for sent

Arne Jensens etterkommere

I «Ukjent arving» kommer pro­gram­le­der Tarjei Strøm frem til at det til sammen er åtte etter­kom­mere av Arnes halv­søs­ken som er de rett­mes­sige arvin­gene av hans mil­li­o­ner. Kun tre av hans søstre fikk barn. Summen på 4,9 mil­li­o­ner ble derfor delt i tre – og igjen for­delt på åtte av hans nåle­vende arvin­ger.

– Det føles rart å arve penger fra en onkel jeg ikke visste at jeg hadde. Det føles på en måte ufor­tjent. Han har gitt oss penger uten at vi har gjort noe for ham. Det gjør at jeg synes synd på ham. En av slekt­nin­gene mine sa: «Vi skulle så gjerne få gitt ham en klem for å takke for pen­gene vi fikk», sier hun.

I NRK-pro­gram­met møttes Arnes arvin­ger hjemme i Anne Gretes stue på Eke­berg, bort­sett fra nevø­ene Peter og Paul – som bor i Eng­land og derfor måtte delta digi­talt. Beskje­den om arven ble en følel­ses­la­det seanse for den tid­li­gere sjø­man­nens etter­latte.

– Det ble noen tårer, for det er jo litt følel­ser i dette. Denne opp­le­vel­sen har bidratt til å føre oss tet­tere sammen. Vi har hatt kon­takt før også, men etter «Ukjent arving» har vi truf­fet hver­andre mer. Vi hadde en sam­ling i høst, og alle syntes det var så kose­lig.

– Sånn sett har vår ukjente onkel fak­tisk ført til at vi har blitt mer sam­men­svei­set som fami­lie. Nå besø­ker vi graven til Arne og stel­ler for ham, som en takk for det han har gitt oss, sier Anne Grete til Her og Nå.

Cecilie Fjellhøy etter «Luksusfellen»: – Jeg orker rett og slett ikke mer!

– Jeg ble rasende da jeg hørte hva foreldrene mine hadde gjort med arven

Denne saken ble første gang publisert 02/10 2022, og sist oppdatert 03/10 2022.