Anne Marie Ottersen

Glemmer aldri julegaven hun fikk da hun var åtte

Vår folkekjære skuespiller gleder seg like mye til jul som da hun var barn, men i voksen alder synes Anne Marie gleden er større ved å gi gaver enn å få. – Jeg skjemmer bort barnebarna, medgir hun.

<b>MED BARNEBARNA:</b> – I julen tar jeg helt fri, forteller Anne Marie, som koser seg med barnebarna Markus (foran), Martin og Mariell.
MED BARNEBARNA: – I julen tar jeg helt fri, forteller Anne Marie, som koser seg med barnebarna Markus (foran), Martin og Mariell. Foto: Svein Brimi
Først publisert

Anne Marie Ottersen (79) har hatt en hektisk høst. Forestillingen «Bare Elling», med Anne Marie og Per Christian Ellefsen (70) i hver sin hovedrolle, har hatt 70 forestillinger over det ganske land i regi av Riksteatret. Og rett over nyttår blir det 20 forestillinger på Oslo Nye Teater.

– Men før det, skal jeg koble helt ut og nyte høytiden, forteller Anne Marie.

Her deler hun hvilke minner, tradisjoner og ønsker hun har for høytiden og det nye året med oss.

Les også: Anne Marie Ottersen: – Jeg har alltid beundret ham

Jul på Kongsberg

– Hva setter deg i ekte julestemning?

– Jeg er glad i julen og blir i godt humør bare av å tenke på at julen nærmer seg. Tankene går litt til min barndoms jul på Kongsberg. Den var fantastisk. Og så kommer jeg i ekte julestemning når jeg handler julepresanger. Jeg kjøper altfor mange julegaver!

<b>RAUS</b>: – Jeg har en svakhet for julepresanger. Jeg er redd det ikke skal være nok til alle, forteller Anne Marie Ottersen.
RAUS: – Jeg har en svakhet for julepresanger. Jeg er redd det ikke skal være nok til alle, forteller Anne Marie Ottersen. Foto: Svein Brimi

– Hvis du kunne tilbringe én jul hvor som helst i verden, hvor ville det være, og hvorfor?

– Julen for meg er å være hjemme i Norge. Helt fra jeg var liten, syntes jeg det var stas å gå i kirken julaften. Hjemme på Kongsberg kikket jeg på de vakre Nøstetangen-kronene i taket i kirken, hørte på Kongsberg pikekor, som jeg senere ble med i, og så onkelen min sovne på kirkebenken.

– Hvilken julefilm eller julesang kan du ikke være foruten?

– Jeg er veldig glad i salmesangen «Nå vandrer fra hver en verdens krok». Den er kanskje ikke så kjent, men den betyr mye for meg. Vakker er også «Kimer i klokker».

– Hva er din favoritt-juleoppskrift, eller matretten du alltid må ha i julen?

– Pinnekjøtt med kålrotstappe og ribbe med surkål. Iskake til dessert, og gjerne litt multekrem.

– Hvordan ser en perfekt julemorgen ut for deg?

– Jeg liker en lang frokost 1. juledag med så mange som mulig i familien. Da smaker sild, egg og masse oster ekstra godt.

– Jo nærmere premiere jeg kommer, jo mer sårbar blir jeg
Pluss ikon
– Jo nærmere premiere jeg kommer, jo mer sårbar blir jeg

Les også: (+) Utad fremstår vi som kjærester, men ingen kan noen gang få vite sannheten

<b>VERTSKAP:</b> Anne Marie og ektemannen Lasse Lindtner feirer jul med barn og barnebarn i leiligheten sin i Oslo.
VERTSKAP: Anne Marie og ektemannen Lasse Lindtner feirer jul med barn og barnebarn i leiligheten sin i Oslo. Foto: Svein Brimi

Sønnen Tore

– Er det en jul du aldri glemmer?

– Jeg glemmer aldri julemorgen som barn. Vi var tre grener i familien som bodde ved side av hverandre. En julaften var det bare mor, far og meg. Jeg var 21 år og hadde nettopp kommet inn på Teaterhøgskolen. Julaften med bare oss tre ga et minne for livet. Min tre år eldre storebror Per, som dessverre døde da han var 62, var bortreist.

<b>LAR SEG FRISTE:</b> – Det blir ikke syv slag til jul, men litt må vi ha, sier Anne Marie og byr barnebarna Martin (16), Markus (11) og Mariell (19) på krumkaker. 
LAR SEG FRISTE: – Det blir ikke syv slag til jul, men litt må vi ha, sier Anne Marie og byr barnebarna Martin (16), Markus (11) og Mariell (19) på krumkaker.  Foto: Svein Brimi

– Hvilken gave har betydd mest for deg?

– Jeg var åtte år da jeg så en helt spesiell dukke i vinduet til en leketøysforretning. Det var mens jeg gikk alene i julegatene på Kongsberg. Og jeg fortalte det faktisk til mamma, men la samtidig til at jeg visste at jeg ikke kom til å få den, så hun ikke skulle tro jeg ble skuffet. Jeg tenkte at foreldrene mine ikke kunne bruke penger på en sånn dyr gave.

– Plutselig en dag var dukken borte fra vinduet. Jeg tenkte at en heldig jente ville få den til jul. Julaften sto det en stor pakke under juletreet hos oss. Det var ikke i min fantasi at det var dukken som var i den, for den måtte jo være under et tre hos noen andre. Øynene mine ble store og våte da jeg pakket opp gaven!

– Du får gi bort verdens største julestrømpe, hvem skulle fått den?

– Det er mange som hadde fortjent den, men det må bli Tore, min eldste sønn. Jeg hadde ikke klart meg uten ham.

<b>NISSESLUTT:</b> – Jeg har ofte vært nisse julaften, men nå klarer jeg ikke lengre å lure de eldste barnebarna, Markus, Martin og Mariell, sier Anne Marie.
NISSESLUTT: – Jeg har ofte vært nisse julaften, men nå klarer jeg ikke lengre å lure de eldste barnebarna, Markus, Martin og Mariell, sier Anne Marie. Foto: Svein Brimi

– Har du en julepynt som betyr spesielt mye for deg?

– Jeg har mange fine julekuler som vi kjøpte da stesønnen min bodde i Australia. De pryder virkelig treet!

– Hva håper du å oppnå i året som kommer?

– Jobbe med ting vi liker, Lasse og jeg. Jeg håper helsen holder. Og så drømmer jeg om å oppleve et Nilen-cruise. Egypt har jeg aldri vært i.