Anne B. Ragde
Kjente ikke igjen barnebarnet
Etter å ha besøkt dødens forgård, setter suksessforfatteren enda større pris på livet. Sånt blir det bok av!
– Det var flaks. Det var tilfeldigheter. Jeg er ikke blitt troende eller noe sånt, ler Anne B. Ragde (66).
Hun har nettopp fått spørsmål om hva hun tenker om at det var snakk om små marginer da hun fikk hjerneslaget sommeren 2019. For hadde det ikke vært for at hennes lille Bostonterrier Mille ville luftes akkurat da, så hadde hun blitt liggende i sengen da slaget kom.
I stedet ble hun heldigvis og tilfeldigvis reddet av forbipasserende på tur som skjønte at noe var galt. Lille Mille er derfor blitt hedret med coverbilde på «Hennes siste fantastiske dager», forfatterens bok om hjerneslaget og tiden etterpå.
– Det var veldig fortjent, for jeg hadde ikke overlevd uten Mille. Pussig nok skjønte jeg at hun måtte ut. Selv om jeg ikke visste hva hun het, hva slags kjønn hun var eller hvordan jeg skulle få på halsbåndet, erindrer Anne.
Kjente ikke igjen barnebarnet
Det hun husker, er alt hun glemte. Anne husket ikke at hun var forfatter. Hun visste ikke hva B-en i navnet hennes sto for (Birkefeldt, red.anm.). Hun kjente ikke igjen barnebarnet sitt. Og hun hadde ingen erindring om at hun var blitt rammet av hjerneslag.
– Det har vært veldig sterkt å gå inn i det igjen mens jeg skrev boken. Jeg følte meg veldig ensom i den perioden, for jeg forsto ingenting. Det husker jeg så veldig godt, at jeg ikke forsto noe.
– På rehabiliteringen ba de meg om å holde meg unna på lørdager fordi jeg var så kjent. «Da kommer det mange på besøk, Anne, og siden du er kjent, så er det greit at du er ute på tur». Kjent? Er jeg kjent? Hva betyr det?
– Var det skummelt å ikke huske noe?
– Nei, jeg syntes det var rart. Underlig. Og så følte jeg på en likeglad intethet. Jeg sto med én fot i graven, og var faktisk likeglad. Hjerneslaget har ført til at jeg er blitt mye gladere som person. I tillegg er jeg nok veldig positiv og optimistisk av natur også, da, sier hun.
Les også: Anne B. Ragde forsto ikke hva som hadde skjedd: – Jeg sto med én fot i graven
Ble hjerteoperert
Anne snakker fort. Som en mitraljøse. Det har hun alltid gjort – i grell kontrast til tiden etter hjerneslaget.
– Da snakket jeg sakte, omstendelig. Alle forsto alt jeg sa, ler hun galgen-humoristisk.
At forfatteren skjente til høyre etter slaget, førte til at hun måtte følges på do under rehabiliteringen. Anne forteller også fort og tørt om hvordan hun måtte bruke lapp over øyet siden øynene gikk i hver sin retning.
– Jeg så ut som en uer, påpeker hun.
Men det er håpet Anne ønsker at leserne skal sitte igjen med etter å ha lest boken. At det er mulig å stable seg på bena igjen. Selv er 66-åringen i bedre form enn noen gang etter å ha kuttet røyken tvert, og fått operert hullet i hjertet , som hun ikke ante at hun hadde.
– Jeg, som hadde røykte 35 sigaretter hver dag i 45 år, sluttet sånn, sier hun, og knipser.
– Og hullet i hjertet ble tettet. Det var gjort på et blunk, og jeg lå over på sykehuset i kun én natt. De går inn i lysken for å operere hjertet. Jeg har alltid slitt med arytmi. Hver ettermiddag klokken halv fem slet jeg med hjerteforstyrrelser. Da måtte jeg sette meg ned til det gikk over. Det var veldig slitsomt. Jeg hadde tatt det opp med legen tidligere, som sa at det var vanlig. Hjerteundersøkelsen jeg fikk, gir man til folk som har hatt slag. Hjerteforstyrrelsene er helt borte nå, og det føles helt fantastisk, sier Anne.
Hun legger til en siste årsak til hjerneslaget:
– Forfatterrollen. I og med at det var det siste jeg kom på, og det tror jeg var for å få fri fra den. Jeg hadde forfatter-fri for første gang på 35 år. Det er også derfor jeg kalte boken «Hennes siste fantastiske dager». Det ble en påtvungen ferie, forteller Anne, som i årene etter «Berlinerpoplene»-suksessen kunne ha opptil 200 reisedøgn i året.
Les også: (+) Anne B. Ragde var bare åtte år da hun måtte ta seg av økonomien hjemme: – Mamma hadde ikke peiling på penger
Frykter ikke døden
På rehabiliteringen prøvde de å skjerme henne. I seks uker så hun kun på nyhetene på lineær TV, før hun fikk tilbake telefonen. Noe av det første hun gjorde, var å google seg selv. Anne fikk sjokk da hun leste at hun hadde skrevet over 50 bøker.
– For hver tittel jeg leste, så kjente jeg igjen navnet. Men jeg kunne ikke si hva de handlet om.
– Tror du hjerneslaget har endret deg som menneske?
– Ja. Jeg vet hva døden er nå. Jeg trodde jeg visste det før. Jeg har tidligere gjort research i begravelsesbyrå. Jobbet med pårørende og vært med på stell av døde. Jeg har skjønt at når døden kommer, så forlater «jeg»-et kroppen. Det er bare en kropp som er igjen. Kjøtt og blod.
– Men jeg har ikke skjønt det for meg selv. Det vet jeg nå. Og da døden sto nær, så var jeg likeglad. Jeg håper jeg er like likeglad den dagen jeg dør. Så jeg frykter ikke døden, og det har jeg egentlig aldri gjort, sier Anne.
Les også: (+) Lille Eva Ragde plukket flasker klokken fem om morgenen, men det var ingen som reagerte
Trener hver dag
Forfatteren understreker at hun håper det uansett er lenge til. Hun vil være der så lenge som mulig for barnebarna på 11 og seks år. Dessuten skriver hun på en ny roman.
Denne høsten har Anne i tillegg vært travel med innspillingen av en dokumentar om serien «Berlinerpoplene» for en fransk TV- kanal. Med en hektisk kalender er det greit å opprettholde treningen fra rehabiliteringen.
– Jeg starter dagen med en halv time på ellipsemaskinen, etter å ha drukket kaffen min og lest avisen. Dødsannonsene helt bakerst leser jeg grundig. Fødselstallet mitt begynner jo å krype oppover, så jeg leser hva folk dør av. Det er bra motivasjon til å komme seg på ellipsemaskinen, smiler Anne B. Ragde.
