Lurte myndighetene for milliarder

Svindler med stil

Michael "Jappebossen" Franzese dro inn så mye penger til mafiaen at han ble sammenlignet med Al Capone. Men der Capone slo seg opp på sprit var det en annen form for væske som interesserte Franzese.

<b>JAPPEBOSSEN:</b> Michael Franzese holdt ikke en lav profil som mange andre høytstående mafiamedlemmer. Dette bildet ble tatt på hans kontor på Manhattan i 1985. 
JAPPEBOSSEN: Michael Franzese holdt ikke en lav profil som mange andre høytstående mafiamedlemmer. Dette bildet ble tatt på hans kontor på Manhattan i 1985.  Foto: Getty Images
Først publisert Sist oppdatert

Lawrence Salvatore
Iorizzo hadde fått et problem. To medlemmer av mafiaen på den amerikanske vestkysten hadde fattet interesse for businessen hans. Iorizzo ledet Vantage Petroleum, en kjede av bensinstasjoner på Long Island og i New Jersey, men det var ikke selve bensinstasjonene de to mafiakarene var interessert i, men hvitsnippforbrytelsen som Iorizzo dro inne store summer på: han betalte ikke moms på bensinen.

Interessen gjorde Iorizzo nervøs, men han hadde vært ute en vinternatt før. Han søkte hjelp på østkysten hos karer som heller ikke var opptatt av å følgene lovene til punkt og prikke. Han tok kontakt med John «Sonny» Franzese, et fremtredende medlem av Colombo-familien, en av de fem mafiafamiliene i New York som alle hadde bakgrunn fra Sicilia. Sonny satte sønnen Michael Franzese på saken. Mafiamedlemmene fra vestkysten trakk seg raskt unna da Iorizzo kom under vingene på en av østkystenes mest handlekraftige mafioso.

– Vi kan si det slik at jeg raskt ble kvitt problemet med utenbys-mafiaen, uttalte Michael Franzese i et senere intervju med TV-programmet London Real.

Utvidet momsbedraget

Franzese så dessuten en mulighet til å gjøre momssvindelen enda mer lukrativ. En bølge av hvit­snippforbrytelse hadde vokst utover 1970-tallet: Alle bensinforhandlere måtte betale merverdiavgift til myndighetene, men kontrollen med momsinnbetalingene var til tider slepphendt. Relativt få stasjoner ble kontrollert og eierne hadde dessuten et år på seg til å betale inn mer­verdi­avgiften. For folk med uærlige hensikter var det derfor enkelt å sno seg unna: Momsen som kundene hadde betalt gikk i egen lomme. Dersom skatte­myndig­hetene ble nærgående, slo man ganske enkelt den aktuelle bensin­­stasjonen konkurs og gjenåpnet den senere med en ny eierkonstellasjon.

– Mange tror at vi i mafiaen sitter på en eller annen klubb der vi røyker sigar og finner opp diverse måter å tjene penger på. Sannheten er at det like ofte er andre som kommer til oss med forretningsideer, sa Franzese i intervjuet med London Real og la til: – Så videreutvikler vi ideene.

I 1982 trådte en lovendring i kraft. For å komme det føderale budsjettunderskuddet til livs besluttet Reagan-administrasjonen å øke den føderale momsen på bensin fra fire til ni cent per gallon (en gallon er cirka 3,8 liter). Dette var imidlertid rene gavepakken til svindlerne som kunne mer enn doble fortjenesten. Samtidig straffet det de ærlige forhandlerne, som fikk store problemer med å være konkurransedyktige på pris. Michael Franzeses idé var klar: Ved å flytte svindelen opp på grossistnivå slapp man å måtte legge ned bensinstasjoner når myndighetene ble nærgående.

– Siden den føderale momsen i tillegg var blitt mer enn doblet, forsto vi at vi kom til å kunne tjene enorme summer, sa Franzese.

<b>DRIVSTOFF:</b> Ved å unnlate å betale momsen på bensin fikk lommeboken til Franzese og Colombo-familien stadig påfyll. Bildet er et illustrasjons­foto av en bensinstasjon i New York fra slutten av 1970-tallet.
DRIVSTOFF: Ved å unnlate å betale momsen på bensin fikk lommeboken til Franzese og Colombo-familien stadig påfyll. Bildet er et illustrasjons­foto av en bensinstasjon i New York fra slutten av 1970-tallet. Foto: Wikimedia Commons

Svært innbringende

Franzese og hans nye samarbeidspartner begynte den nye svindelen i 1983. Under den nye lovgivningen kunne bensin selges avgiftsfritt fra det ene grossistselskapet til det neste. Selskapet som solgte direkte til forhandlerne, var ansvarlig for avgiften. Iorizzo registrerte en kjede av firmaer. Mange avdem var kun postkassefirmaer. Selskapet som på papiret var ansvarlig for å betale momsen var også bare et slikt selskap. Hensikten var å forvirre skattemyndighetene og skjule svindelen. Etter at flere hundre millioner liter av ikke-eksisterende bensin hadde passert gjennom siste ledd i kjeden av postkassefirmaer, ble det slått konkurs, ifølge boken om Michael Franzeses liv: «Blood Covenant: The Story of the Mafia Prince Who Publicly Quit the Mob and Lived». Når føderale Internal Revenue Service (IRS) forsøkte å kreve inn manglende momsinnbetaling, møtte de en papirmølle som typisk endte hos et postkassefirma i Panama, som ikke lenger eksisterte.

– Jeg hadde til sammen 18 firmaer i Panama som alle hadde lisens til å drive med kjøp og salg av bensin, forklarte Franzese i intervjuet med London Real.

Svindelen skulle bli svært innbringende for begge parter, og spesielt for Franzese og Colombo-familien som etter sigende tok 75 prosent av kaka.

<b>OPPHAVSMANN:</b> Lawrence Iorizzo startet svindelen som eskalerte under Michael Franzese.
OPPHAVSMANN: Lawrence Iorizzo startet svindelen som eskalerte under Michael Franzese. Foto: NBC/YouTube

Ren bonanza

Mafiaen unndro ikke bare den føderale momsen. De underslo også andre skatter og avgifter, og kunne ha opptil 20 cent fortjeneste per gallon. Dermed kunne de også ta seg råd til å selge bensinen til lavere priser enn sine lovlydige konkurrenter.

– En periode ville alle kjøpe bensin fra oss. Det var rene bonanzaen, uttalte Franzese.

Det er blitt anslått at Franzese og hans samarbeidspartnere på et tidspunkt sto for nesten halvparten av alt salg av bensin til forhandlere i staten New York. Etter hvert utvidet de svindelen også til å gjelde Florida samt flere andre stater.

En senere FBI-rapport anslo at Iorizzo forsynte Franzese med 300 000 dollar to-tre ganger i uka. Men det kan ha vært et forsiktig anslag. Franzese selv har uttalt at han tjente godt over én million dollar i uka, opptil åtte millioner dollar på det meste. Og det i 1983-1985-penger. Kanskje ikke så rart at han fikk tilnavnet «The Yuppie Don» – jappebossen.

I 1986 publiserte magasinet Fortune en liste over de 50 rikeste og mektigste mafiabossene. Genovese-­familiens øverste sjef Anthony "Fat Tony" Salerno ble rangert som nummer én.

Den da 35 år gamle Franzese ble rangert som nummer 18. Ifølge Business Inquirer drev han i tillegg til bensinsvindelen flere legale virksomheter. Franzese skal ha eid bilforhandlere, leasingselskaper, verksteder, restauranter, nattklubber, filmselskaper, reisebyråer og videosjapper.

<b>SLUTTET:</b> Franzese slapp ut av fengsel i 1994 og vendte mafialivet ryggen.
SLUTTET: Franzese slapp ut av fengsel i 1994 og vendte mafialivet ryggen. Foto: Getty Images/Donaldson Collection

Avsløringen

Men den lukrative momsunndragelsen kunne ikke vare evig. En av samarbeidspartnerne hadde blitt grådig og skummet fløten. Av frykt for å bli drept gikk han til myndighetene. Det begynte å brenne under føttene på flere. Også Iorizzo valgte å samarbeide med FBI som hadde lagt trykk på saken.

Iorizzo anga Franzese, som hadde hvitvasket store deler av inntektene gjennom et av filmselskapene sine. I desember 1985 ble «Yuppie Don» og 25 andre siktet for å ha svindlet myndighetene for 40 millioner dollar i ubetalt moms i årene 1982 til 1984. Det reelle tallet var trolig langt høyere.

– En ting er klart. Når det er en dollar å tjene, er mafiaen der som ugress på en gjødslet åker, sa spesialagent i Florida-politiet Tom Sullivan i en uttalelse.

I 1986 inngikk Michael Franzese en avtale med påtalemyndigheten om straff på 10 års fengsel og inndragelse av 14 millioner dollar. Han slapp ut av fengsel i 1994, brøt med mafiaen og lever i dag av å holde foredrag. I tillegg konverterte han til kristendom.

– Min nye gudfar er Gud, har han uttalt.

Bakgrunn for bensinsvindelen

«Gasoline bootlegging» (som betyr å unndra momsinnbetalinger på bensin) anslås å ha begynt i USA så tidlig som i 1973, etter oljekrisen samme år. I kjølvannet av energikrisen i 1979, økte konkurransen mellom bensinforhandlerne.

Å underslå merverdiavgift på bensinen ble derfor en løsning for mange forhandlere for å kunne holde seg konkurransedyktige på pris. Kontrollen fra myndighetens side var slepphendt. Å gjennomgå salgene til en eneste bensin­stasjon, som i snitt solgte tre millioner gallons med bensin per år, tok gjerne tre revisorer en hel måned. På begynnelsen av 1980-tallet ble derfor anslagsvis bare fire prosent av alle bensinstasjoner og firmaene bak kontrollert.

Etter 1985 ble det vanskeligere å svindle på momsen i New York og Florida, da delstatene innførte lovendringer som tilsa at moms måtte betales alt etter det første
salget eller idet bensinen ble importert.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 07 2023