drapet på ronald ramm
Ronald (71) ble brutalt drept. I kjelleren gjorde politiet et grufullt funn
Politiet hadde flere spor å gå etter, men likevel har drapsgåten forblitt uløst. Hvem drepte Ronald Ramm?
Denne saken ble første gang publisert 16/03 2021. Siden den gang har politiet fått et gjennombrudd i etterforskningen takket være Åsted Norges søkelys på den uløste drapssaken. Les mer på TV2.no.
Ronald Ramm (71) lå bundet i yttergangen. Pensjonisten og enkemannen hadde vært død i en uke da han ble funnet av sin datter og hennes mann.
De fant Ramm mishandlet og drept i sitt hjem utenfor Larvik 8. desember 1995. Da hadde han trolig vært død i en uke.
Hvem rettet 18 slag mot hodet til den 71-år gamle mannen? Og hadde drapet noen forbindelse til Ramms overgrep mot en liten jente?
Nå har det gått over 25 år siden drapet.
– At det er funnet sæd på Ramm betyr ikke nødvendigvis at man finner gjerningsmannen, sier krimsjef ved Larvik politistasjon, Knut Vidar Vittersø, til klikk.no.
Den døde mannen lå med sammenbundne hender på gulvet i entreen i sitt eget størknede blod. Leiligheten i eneboligen bar preg av en voldsom kamp mellom offeret og gjerningsmannen.
Tilsynelatende skyldtes døden grov og stump vold mot hodet. Sannsynligvis hadde Ramm levd en stund etter mishandlingen.
Livet hans ebbet kanskje ut etter nedkjøling og utmattelse i den kalde entreen.
Men selv i et åpent og oversiktlig miljø som Larvik, var dette ingen enkel sak å løse for politiet.
Hvem drepte Ronald Ramm?
Som det ofte kan skje i drapssaker, spesielt når det tar lang tid før politiet blir tilkalt og sporene begynner å bli kalde, låste etterforskningen seg.
De ukjente faktorene var mange: Kanskje holdt også politiet kortene for tett inntil brystet den første tiden, slik at publikum kom for sent på banen med ferske inntrykk?
I 1999, nesten tre og et halv år etter Larvik-drapet, undersøkte Vi Menn noen av de løse trådene i saken:
Gunnar Hansen fra Kripos, som på dette tidspunktet er etterforskningsleder og assisterer Larvik politikammer i saken, forteller at politiet har frigjort en del opplysninger, om blant annet funn gjort på åstedet.
Dette i håp om at personer som av ulike grunner husker et eller annet kan gi politiet en ny ledetråd.
– Vi vet allerede mye om offeret, om hans personlighet og bakgrunn, men vi mangler kanskje detaljer som kan løse saken, medgir Gunnar Hansen.
Kripos laget en «personlighetsprofil» av gjerningsmannen. Slike brukes ofte av Kripos.
– Enhver god etterforsker danner seg et bilde av personen bak forbrytelsen, basert på åstedsfunn og andre detaljer fra etterforskningen, i tillegg til intuisjon og erfaringer fra tidligere.
– Dermed kan vi ofte også øyne et mulig motiv. I denne saken sliter vi tungt med det, men det sier seg selv at vinningshensikt kan være et motiv, sier Hansen.
Til tross for en svært omfattende etterforskning ble Ramm-saken i mai 1996 trappet ned, og til slutt lagt i skuffen.
I mellomtiden var en 43-åring fra Larvik blitt pågrepet og siktet, men han ble hurtig løslatt av lagmannsretten.
Etter en rekke nye tips kom Kripos tilbake til Larvik i juni 1998.
– Grunnen til fornyet etterforskning skyldtes blant annet at personer i Larviks kriminelle miljø snakket om at noen hadde planer å oppsøke Ramm, sier Kripos-etterforsker Hansen.
Brutal vold mot Ronald Ramm
Ronald Ramm ble funnet av sin datter og svigersønn etter at naboer oppdaget at han ikke hadde tatt inn posten.
Han lå død i yttergangen og var tydelig blitt utsatt for brutal og massiv vold.
Hendene var løst bundet med et rep. I kjelleren fant etterforskerne Ramms livløse katt, sprettet opp i buken med en kniv som var blitt slengt ned i kjelleren. Husets dører var stengt.
Det var ingen spor etter innbrudd eller at gjerningsmannen hadde tatt seg ut gjennom vinduet etterpå.
- Funnet død 8. desember 1995. Ble drept en uke tidligere.
- Trebarnsfaren og enkemannen levde alene på Rødberg utenfor Larvik. Ramm samlet på bruktgjenstander, men hadde tidligere jobbet innen trelastindustri.
- En uskyldig 43-åring blir siktet, og får senere erstatning.
- Mai 1996: Etterforskningen trappes ned etter dør-til-dør aksjon på Rødberg, blodprøver og hårprøver fra 300 personer, avhør av 400 personer.
- Juni 1998: Saken gjenopptas med bistand fra Kripos.
- November 1998: Politiet har 400 DNA-profiler fra personer i og utenfor Larvik, men saken forblir uløst.
- 2017-18: Saken dukker i Åsted Norge. Nye tips. Full gjennomgang hos politiet i Larvik. (Kilde: Østlands-Posten)
Alt tydet derfor på at gjerningsmannen hadde låst seg selv ut. Under liket fant politiet en blodig rosesaks, som kan ha vært drapsvåpenet.
Biologisk materiale fra en ukjent person på åstedet viste at 71-åringen hadde vært utsatt for voldtekt forut for drapet.
- Ingenting tyder på at Ramm selv hadde homofile tilbøyeligheter. Derfor er det antakelig skjedd mot hans vilje, mener Kripos-etterforsker Hansen.
Noen hadde romstert voldsomt i stuen, muligens på jakt etter noe spesielt verdifullt.
Safen, med en stor sum kontanter og andre verdier, var urørt, men flere bilder lå slengt på gulvet. Flere kan ha kjent til at safenøkkelen var gjemt bak et av disse bildene.
Gevær lå på sengen
Den dødes lommebok med flere tusen kroner ble funnet. Samlingen av klenodier med glitter og stas lå fortsatt i reolskuffene.
Ramms haglegevær, med en patron ved siden av, lå klar på sengen. Ikke hvem som helst kunne forgripe seg på Ronald Ramm uten selv å komme til skade. 71-åringen var fremdeles robust og sterk.
I sine glansdager skal han faktisk ha gått på hendene hele veien fra Larvik til sitt hjemsted på Rødberg. Etter at hans kone døde året før, hadde flere i nærmiljøet registrert at han hadde fått omgang med folk fra det kriminelle rusmiljøet.
Flere fra dette miljøet skal også ha vært hjemme hos ham, blant annet i forbindelse med handel med brukt- og verdigjenstander.
– Ramm var en pasjonert samler. Ikke så mye av kunst, det var mest pyntegjenstander, nips og krimskrams. Samtidig skrøt han av sine ting og sine penger. Under sine daglige turer på mopeden til Larvik, hvor han spiste middag og traff kjente og ukjente, hendte det at han blafret med en tykk lommebok, sier Hansen.
Ramm var også kjent for å være både kverulerende og kranglete, noe leserbrev til lokalavisene vitner om.
Politiet vet at Ramm i den senere tid var forsiktig med hvem han slapp inn i huset. Dessuten anskaffet han seg et haglegevær og installerte alarm.
– Det skjedde rett før drapet, etter at hans datter hadde fortalt ham, gjennom rykter på byen, at noen hadde planer om å ta ham av dage. Motivet skulle være hans verdisaker. Vi må derfor kunne anta at drapsmannen var en som Ramm kjente og stolte på og låste opp døren for.
Les også: (+) Sjekk sms'ene meglerne sender for å fyre opp budrunden
Ramm fortalte om pengene sine på byen
Bildet som politiet har dannet seg av drapsmannen, er av en antatt fysisk sterk og brutal mann.
Politiet er kjent med at det i det omfattende rus- og kriminelle miljøet i Larvik har vært snakket om at noen hadde planer om å oppsøke Ramm.
– Voldtekten kan naturligvis tyde på homofile tilbøyeligheter, sier Gunnar Hansen.
– Men vi har erfaring med at personer i amfetaminrus kan foreta slike handlinger uten å være homofile. Den bestialske måten katten til Ramm var drept på, kan også tyde på at vedkommende kanskje var i en slags rus.
Politiet antar at drapsmannen en tid etter handlingen bar spor etter kloremerker og slag påført ham under basketaket. Slike blodspor ble funnet under Ramms negler under obduksjonen.
På tross av flere hundre avhør og 400 blodprøver, fikk politiet aldri noe gjennombrudd i saken.
Les også: (+): Alle kan bo gratis i Arne Næss-hytta
Stor belastning for familien
I 2011 ble Ramms datter, Rigmor Waldvogel, intervjuet av NRK om drapet.
– Dette har vært en veldig belastning. Det har vært helt grusomt, og jeg har hatt mareritt om dette i 15 år, sa Waldvogel.
Opp gjennom årene har krimjournalister hos blant annet TV3, TV Norge og TV2 prøvd å oppklare drapet.
– Ramm var en ensom pensjonist og hadde få venner. Men etter at kona døde, fikk han kontakt med personer fra det kriminelle miljøet i Larvik, sier programlederen i TV3-dokumentaren Etterlyst i 1998.
- Vi vet at Ronald Ramm, også via familie, ble advart om at folk var ute etter å ta pengene hans, sier politinspektør Tove Nissen-Solli i programmet.
Ramm ble drept i perioden mellom torsdag 30. november 1999 og en uke fremover. Politiet har jobbet mye med å kartlegge dette tidsrommet.
Les også: (+): Arild bor alene i spøkelsesbygd
Ramm sett i heftig diskusjon
En kvittering viser at Ramm handlet i en skobutikk kl. 16.26 denne torsdagen. Etter dette tidspunktet skal Ramm ha hatt en heftig diskusjon med to yngre menn, ifølge Etterlyst.
Det fremgår at Ramm kjørte hjem på moped etter handleturen og parkerte i garasjen som vanlig,
Ramms nabo Sverre Tvetene, en mann med hvitt hår og stødig blikk, fikk bange anelser da han ikke så Ramm på en ukes tid.
– Så sier broder etter syv, åtte dager, at nå går jeg ned og ser i postkassa. Den var helt full. Da ringte vi til datteren hans, sa Sverre Tvetene til Etterlyst.
Larvik-politiet sa til Etterlyst at funn av biologisk materiale viste at Ramm hadde seksuell omgang rett forut for drapet, men politiet har ikke funnet noe som tyder på at Ramm har hatt homofile kontakter.
Les også: (+) 19-åringer planla ran på danskebåten
Jørn Lier Horst på åstedet
Ramm-saken har en sentral posisjon i karrieren til krimforfatter Jørn Lier Horst.
Tilfeldigvis ble Ramm funnet samme dag som Horst hadde sin første arbeidsdag som politimann. Da fikk han et ferskt drap å spinne en krimroman omkring.
– Det første oppdraget mitt ble å holde vakt over åstedet. Drapet er er ennå ikke oppklart, men nye tips kom etter utgivelsen av boken, sa Horst til Vi Menn i 2006.
Debutromanen hans, Nøkkelvitnet (2004), er basert på hans opplevelser som politibetjent i Larvik.
Handlingen i romanen er avledet av det brutale drapet på Roald Ramm.
«Preben Pramm har ligget død en uke. Han er naken, bundet og har vært utsatt for rystende tortur. Huset er endevendt, men det ser ikke ut til at drapsmennene har funnet det de lette etter», heter det i forlagets beskrivelse.
- Hvor ofte tenker du på Ramm-saken? ble Horst spurt av Østlands-Posten i fjor.
- Jeg går tur med bikkja forbi huset nesten hver dag. Jeg har forsonet meg med at det kanskje aldri kommer en løsning, men fra et etterforskningsståsted har man nye metoder og nye dataverktøy, svarte Horst.
Les også: (+) Han sto bak blodbadet på Nesodden
– Ramm var sexfiksert
Etter hvert som årene gikk etter drapet skjedde det store fremskritt innen teknologi for analyse av DNA.
NRK rapporterte i 2017 om resultatløs DNA-jakt i Ramm-saken.
Samme år var TV 2-programmet Åsted Norge i Larvik. Drapsmotivet var fremdeles en gåte for politiet.
30. november 1995 ble Ramm observert på julegrantenning i Larvik. Da Ramm ble funnet død 8. desember, lå avisen fra 1. desember fortsatt i postkassa.
En teori er at kriminelle var ute penger hos Ramm. Men politiet fant en safe med 110.000 kroner i, smykker liggende i smykkeskrin, og en lommebok med 7778 kroner i stua, ifølge TV 2.
En annen teori går på at drapet kan knyttes til Ramms dom i 1960 for seksuelt misbruk av en ung jente.
– Det vi vet er at er at han var sexfiksert. Han var veldig opptatt av sex. Og han har også en domfellelse, som ligger langt tilbake i tid, riktignok, fra 1960, men som gjaldt seksuelt misbruk av en ung, mindreårig pike.
– De to tingene i sammenheng, og særlig det at han var så sexfiksert på sine senere år, er også åpenbart et interessant mulig motiv, sa leder for kriminalseksjonen i Sør-Øst politidistrikt, Kjell Johan Abrahamsen, til TV 2.
Hva med Kripos sin rolle i Ronald Ramm-saken? Saken ble henlagt i 1995, men gjenopptatt i 2008 med bistand fra Kripos, ifølge VG.
– Når drev Kripos sist etterforskning eller bistand i Ramm-saken?
– Det er Sør-Øst politidistrikt som har ansvaret for denne saken. Kripos har kun bistått. Derfor må vi henvise dit for informasjon, skriver pressevakten i Kripos i en e-post til klikk.no.
Les også: (+) Kripos-Kato sov med lik ved senga
Politiet har flere hypoteser
Låst ned i et lager ligger haglegeværet til Ronald Ramm. Og rosesaksen som ble funnet blodig under liket hans.
Imidlertid slipper politiet i dag å tenke på esker og ringpermer med papirdokumenter, ettersom saksdokumentene ble digitalisert for mange år siden.
I 2021, nesten 26 år etter drapet, tar klikk.no kontakt med krimsjef ved Larvik politistasjon, Knut Vidar Vittersø.
– Dette er en sak som engasjerer, og som aviser stadig vekk lager oppslag om. Vi har hatt en full gjennomgang av saken med etterforskning for to år siden, som heller ikke førte til noen pågripelse, eller noe i den retning, sier Vittersø.
– Har du en arbeidshypotese om hvem som kan være drapsperson?
– Ja, vi har flere hypoteser på hva som kan ha skjedd, men vi holder oss ikke til én hypotese så lenge saken ikke er oppklart.
I USA ble drapene på Kathleen Doyle (1980) og Aundria Bowman (1989) nylig oppklart fordi politiet tok i bruk genetisk genealogi. Man sammenlignet DNA i form av sæd fra åstedet med DNA som ligger i store kommersielle slektsdatabaser.
– I tiårene etter drapet har det skjedd store fremskritt på DNA-analyse, spesielt innen genetisk genealogi. Har politiet brukt slike metoder her?
– Vi forholder oss til metodene som brukes i Norge. Jeg har tillit til at både de som analyserer DNA og Kripos er langt fremme på metoder. Jeg kjenner til at det er mulig å knytte slektsforskning til DNA, men i denne saken er det ikke gjort, sier Vittersø.
Han legger til at han vil være forsiktig med å snakke om DNA i saker, og detaljer i saker, fordi det «ikke er så enkelt som det høres ut».
Mesteparten av avhørene og etterforskningen ble gjort i 1995 og den nærmeste tiden fremover. Det er da de store mengdene med arbeidsoppgaver er gjort.
Men over 20 etter drapet, har Larvik-politiet altså hatt en grundig gjennomgang med nye analysemetoder og analyseverktøy.
– Vi har avhørt noen personer på nytt, i tillegg til personer som ikke har vært avhørt før. Og gjennomført en del tekniske undersøkelser.
– Har tips fra Jørn Lier Horst vært viktige?
– Alle tips som har kommet inn er viktige og blir undersøkt like nøye, sier Knut Vidar Vittersø til klikk.no.
