det verst tenkelige åstedet
Fulgte feil spor i flere måneder: – Får fortsatt gåsehud av den saken
Drapsetterforskerne hadde viklet seg inn i et nett de ikke kom ut av. Det var noe som ikke stemte, men hva? Like før rettssaken skulle starte, fikk politiet sjokk.
En narkolanger hamres til døde. Men når politiet tar seg inn på åstedet, har drapsmannen tre dagers forsprang.
I 2008 fortalte tidligere politioverbetjent Finn Abrahamsen til Vi Menn om en drapssak fra Oslos narkomiljø som han aldri glemmer.
Drapet skjedde i mars 1999. Historien handler om to kamerater som har havnet på skråplanet:
Nå lukter det faenskap igjen. Håkon er surrete og aggressiv. Brøler om unnaluring og stjæling av heroin.
Håkon truer med å pælme Tore ut av vinduet dersom ikke de fem grammene kommer på bordet. Det gamle vennskapet er på sitt skjøreste.
Gutta har vokst opp sammen, har vært nære kompiser i mange år, delt samme tunge skjebne i lang tid. Tore (36) har vinglet på skråplanet helt siden han gikk på barneskolen. Men til tross for et omfattende rusmisbruk, har han vært noenlunde stødig i tømreryrket.
Håkon (34) begynte å bygge muskler i tenårene og ble raskt hektet på anabole steroider. Han likte å skape frykt rundt seg. Endret seg plutselig fra å være en god venn til å bli et «uberegnelig monster».
Jobben som dørvakt mistet han på grunn av voldsbruk. NM-tittelen i kroppsbygging ble strøket da han ble tatt for doping.
Det eneste han har beholdt, er dommene relatert til vold og narkotika.
Fråtset i narkotika
Tore har selv aldri vært offer for kameratens voldsbruk, han har vært smart nok til å trekke seg unna før det har eksplodert. Men du kødder ikke med Håkon. Denne søndagen er Tore blitt satt til å dele opp fem gram heroin i brukerdoser, «kvartinger».
Håkon forlanger at Tore skal være med ned i sentrum og selge dopet. I løpet av en time er alt heroinet solgt, og de drar tilbake til Konows gate i Gamlebyen.
Begge gutta er levende apoteker. Her fråtses det i heroin, valium og sovemedisin, amfetamin og forskjellige dopingpreparater.
Etter at Håkon har gjort opp med naboen - heroinen var kjøpt på krita - setter de gamle kameratene seg ned og fyller på med dop. Plutselig er det sceneskifte. Håkon blir oppfarende og usammenhengende. Han husker ingenting av det ferske heroinsalget, beskylder Tore for å ha rappet posen.
Den innestengte lufta flerres opp av trusler. Håkon åpner et vindu. Det er fire etasjer ned. Mer enn høyt nok til å brekke nakken i et fall.
- Finn Abrahamsen (f. 1949) ble gjennom sine drøyt 13 år som sjef for voldsavsnittet i Oslopolitiet, en av de mest profilerte politilederne i Norge.
- Han har ledet etterforskningen i over 100 drapssaker. Han har også jobbet i UP, personspaningen, grovt tyveri, krimvakta og økoavsnittet.
- Har kapteinsgrad fra Hæren og har tilbrakt fire perioder i FN-tjeneste i Libanon og tidligere Jugoslavia
- Hedret som "Årets Oslo-borger” i 2004.
- Etter 36 år og ni måneder i politiet ble han privatetterforsker.
Håkon begynner å sette tidsfrister for Tore. Frem med dopet, for helvete! Tore vil ut av leiligheten, men Håkon har låst utgangsdøra. Det nytter ikke å stikke av uten å bli fakket. Truslene fortsetter å hagle, time etter time.
Håkon henter en hammer fra en verktøykasse, begynner å slå håndtaket opp i haka på Tore. Minner om tidsfrister, vandrer truende rundt, kjenner på musklene sine. Omsider legger Håkon seg ned på sofaen, men tviholder på hammeren.
Siste tidsfrist er snart ute. Han glipper med øynene, gir fra seg et lite snork. Tore ser en mulighet, og hopper mot kompisen, river hammeren ut av hånda hans og kliner den i hodet på ham. Er han bevisstløs?
Før Tore har kommet seg vekk fra sofaen, kjenner han et grep rundt hofta. Han snur seg og slår den halvt oppreiste Håkon en gang til i skallen.
Redselen og sinnet er ute av kontroll. Tore hever hammeren igjen og igjen, og stopper ikke før kameraten har trukket sitt siste pust. Han legger masse klær over ham og piler ut av leiligheten. Nøkkelknippet puttes i en kum i Oslogate, hammeren og et blodig askebeger kastes i Akerselva. Marerittet er over.
Les også: Én detalj ved den lille jenta fikk servitøren til å reagere
Omgitt av mye blod
«Det lukter for jævlig av naboleiligheten!». Det var meldingen som politiet mottok onsdag 24. mars ved nitiden om kvelden.
Da politiet rykket ut til toppleiligheten i Konows gate 8, fant de en låst dør.
Brannvesenet ble derfor rekvirert, og snart klatret brannmenn gjennom vinduet i fjerde etasje. På sofaen lå en grovbygd mann med masse klær over seg. Forråtnelsen hadde startet, ergo hadde døden inntrådt for flere dager siden.
Liket hadde store skader i hoderegionen og var omgitt av mye blod. Her trengtes en rettsmedisiners skarpe blikk for detaljer om liggestilling og synlige sår. Hvem bodde der? Håkon. Kroppsbyggeren som ble kriminell og levde av tyverier og omsetning av narko og dopingmidler.
Hele leiligheten bar preg av omsetningsvirksomhet. Politiet tråkket inn i det verst tenkelige åstedet.
– Alle de utallige andre menneskene som hadde gått og ut inn av leiligheten, var jo også folk med problemer. Og de husker som regel lite av dager eller detaljer. En rekke krimtekniske undersøkelser i den store leiligheten ga få biologiske spor, men utrolig mange fingeravtrykk, sa Finn Abrahamsen til Vi Menn i 2008.
Les også: (+) Tobarnsfaren kjørte 70 dager med kona i bagasjerommet
Tre dagers forsprang
Funn av mobiler var gunstig for etterforskningen. De avslørte at det hadde vært narkotika klar til salg. Etter klokken 14 på søndag var det lite trafikk i forhold til normalt. En indikasjon på at drapet hadde skjedd etter det tidspunktet.
Men det betydde også at drapsmannen hadde tre dagers forsprang. Obduksjonen røpet at offeret hadde mottatt 12-14 slag mot den ene siden av hodet. Stump vold.
Flere av slagene var dødelige. I leiligheten var det flust med verktøy, men ikke noe som kunne knyttes til ugjerningen.
At offeret kjente sin bøddel, var det ingen tvil om. Morderen hadde jo låst etter seg. En liten hær av misbrukere på kryss og tvers.
Hele påsken reiste politiet rundt og snakket med folk i Oslos narkomiljø. Noen pratet, mange holdt kjeft. Selv offentliggjøring av navn og bilde ga ikke noen informasjonsflom. Enkelte hvisket noe om bruk av falske tusenlapper. Snart nådde man 100 vitner.
Også en kjent knarker ved navn Tore ble trukket inn i saken, på grunn av fingeravtrykk på en plastpose som lå i en kjøkkenskuff i leiligheten. Han ble også tatt i løgn om at han hadde vært på byen med Håkon drapsdagen.
Men det hadde også mange andre narkomane feilaktig påstått. Politiet maktet ikke å gjøre Tore til en mistenkt. Ingen gjerningsmann i kikkerten.
Les også: (+) Stig studerte juss og hadde gode fremtidsutsikter. Ingen kunne ane at han skulle bli Nordens mest ettersøkte mann
En blodig og fæl mann
Og månedene gikk. Imens florerte ryktene. Var det et mafiadrap? Et narkotikaoppgjør? Ble han tatt av dage fordi han nylig hadde betalt heroin for 50 000 kroner med falske tusenlapper? Den drepte hadde dessuten atskillig juling på samvittigheten og måtte ha en del fiender.
– På høsten bestemte jeg at vi måtte ha en gjennomgang av hele saken, og leide også inn to etterforskere. Vi hadde brukt enormt med ressurser allerede, men i løpet av 1999 fikk Voldsavsnittet en rekke andre krevende drapssaker i fanget som trengte full innsats. Politidøgnet var sprengt. Men så, i februar 2000, kom vi på sporet av en kvinne som hadde noe interessant å fortelle.
– En nabo til den drepte hevdet at hun drapsdagen hadde sett en mann komme ut av leiligheten med hansker på, blodig og fæl. Hun kunne til og med navngi personen. Harald. Var det mulig for kvinnen å se et menneske tydelig gjennom branndøra med det ruglete glasset? Ja. Hadde hun et motiv for ikke å fortelle sannheten? Nei. I tillegg fikk hun gode skussmål fra sosialapparatet, og hun virket troverdig. Bare kronvitnet selv visste om hennes psykiske problemer - og at hun hadde diktet opp hele observasjonen sin.
Få dager senere ble Harald pågrepet og fengslet. Han pratet seg fort inn i saken som en mistenkelig figur. Og det var lite som stemte med hans forklaringer.
Les også: (+) To av Pers syv koner forsvant på havet
Tiltalte blånektet for drap
Løgn på løgn rullet ut. Omsider: Ok, han kjente Håkon. Ja, de hadde drevet med narkotika sammen. Og ja, han visste om bruken av falske sedler. Kunne det ligge et motiv her? Harald, som blånektet for drap, ble sittende åtte måneder i varetekt.
Til slutt begynte han å tro at det virkelig var han som drepte Håkon. Saken ble sydd sammen og sendt fra politijurist til statsadvokaten, som reiste drapstiltale etter ordre fra riksadvokaten.
14. oktober 2002 skulle Harald opp til doms.
Men bare fire dager før rettssaken kommer et vendepunkt som skaker opp hele Politihuset.
Tore, som bor på et hospits på Sagene, får nyss om at det er en tiltalt i saken. Det er for jævlig. Han går ned til resepsjonisten og ber ham ringe politiet. ”Jeg har drept noen!” Mannen bak skranken ber Tore gjøre det selv.
Tore eksploderer, tenner på en kurvstol, truer med en skrutrekker. Da ringer resepsjonisten politiet.
– Utover natta ble jeg informert om at det satt en mann i arresten som påsto at han hadde drept Håkon i Konows gate. Politiet har lang erfaring med folk som feilaktig tilstår det meste. Var dette en konspirasjon mellom Harald og Tore? Jeg satte etterforskere som kjente saken godt, til å avhøre Tore.
Var dette fleip eller fakta? forteller Abrahamsen. Og fortsetter:
– Vi skjønte fort at vi hadde drapsmannen foran oss. Vi satt på helt sentrale detaljer som bare drapsmannen og politiet visste om. Det er hovedgrunnen til at politiet aldri kan røpe alt under etterforskningens gang. Tore var behjelpelig. Han viste oss nøyaktig den type hammer han hadde slått i hjel kompisen med.
Hadde han bommet på Håkons hode, ville han selv blitt drept, hevdet han. Det var en dramatisk situasjon.
Staben på Voldsavsnittet var sjokkert. Bare én ting var sikkert: Saken mot Harald kunne ikke starte.
Les også: (+) Åsted Norge-profilen våknet av voldsomme smerter etter saken som rystet Norge
Veldig nær justismord
1. oktober 2004, fem år og syv måneder etter at drapet ble begått, møtte Tore i Oslo tingrett. Han ble ikke trodd på at han handlet i selvforsvar og ble dømt til seks og et halvt års fengsel.
Men enda viktigere var Haralds - den uskyldiges - videre skjebne. Politiavdelingssjef Abrahamsen hadde ingen problemer med å legge seg flat og be om unnskyldning.
– Jeg får fortsatt gåsehud av den saken, innrømmer Abrahamsen.
– Vi var veldig nær et justismord. Hva ville skjedd i retten? Kanskje Harald ikke ville blitt trodd? Utover vinteren hadde vi en grundig evaluering av saken sammen med andre eksperter.
– Hva gikk galt? Svaret er: ganske mye. Til tross for at vi hadde en politijurist med under hele sakens gang, gikk det skeis. Vi hadde en urutinert innleid etterforsker. Blant annet. Det positive ved fadesen er at politiet byttet arbeidsmetoder. Vi var veldig glad for at riktig mann ble dømt.
Og Harald? Stakkaren hadde for eksempel løyet om kjennskapen til de falske tusenlappene fordi strafferammen for falskmyntneri var ni år. Men nå begynte ikke bare et liv i frihet, men et totalt nytt liv. Han fikk 500.000 kroner i erstatning, klarte å kvitte seg med det gamle miljøet og slette all gjeld, fikk familie og jobb.
Med hjelp av politiet fikk han også førerkortet sitt tilbake. Og til politiets store glede ble Harald med i et forelesningsteam sammen med politispesialister. Tema: Hva skjer når ting går galt under etterforskningen?
- Politiet må tåle kritikk når det begår tabber. Det blir ikke gjort bevisst, men man må lære av det. En sak som denne gjør noe med deg som politimann, sier Finn Abrahamsen.
Les også: Ingen visste at familiefaren levde et bestialsk dobbeltliv. Så gjorde han en tabbe
Den uskyldige snakker ut
– Det føltes så urettferdig. Helt alene i isolat med forvirrede tanker. Alle som sitter fengslet, sier de er uskyldige. Men jeg var det. Og ingen, bortsett fra advokaten min, trodde meg. Var det egentlig bare å ta sitt eget liv? Det er i sånne stunder du oppdager effekten i ordet håp, sa den feilaktig tiltalte «Harald» til Vi Menn i 2008.
– Jeg trodde at alle norske politifolk var dyktige, men det var ikke det jeg opplevde. Det er utrolig at gjerningsmannen måtte stå fram for å løse saken. Jeg har selv stilt meg spørsmålet: Hvis jeg hadde vært drapsmannen - ville jeg vært tøff nok til å gjøre det samme? Politiet må ikke være så redd for å gjøre feil at de ikke kan innrømme sine brølere. Men Finn Abrahamsen var og er et fantastisk bra menneske. Med eller uten uniform, sa «Harald» til Vi Menn.
