Oppgjør på liv og død:
Lennart (31) smilte på tinghustrappa. Ingen så mannen i den røde bilen før det var for sent
31-åringen ble skutt iført håndjern og med en politibetjent på hver side. Politiet kalte drapet for «en ren henrettelse». Men hvem var offer og hvem var skurk i dramaet i Indre Østfold?
Han var både fryktet og beryktet i distriktet, medlem av motorsykkelklubben Bandidos og kjent for ikke å gå av veien for å bruke svært brutale metoder.
Den tiltalte mannen var også kjent for å være nesten umulig å kontrollere når han ble rasende eller følte seg truet.
Etter første dag av rettssaken ble Lennart Faugli ført ut i håndjern med en kvinnelig politibetjent på hver side. På vei mot politibilen kom en mann dem i møte. Mannen skjøt Lennart 14 ganger på kloss hold.
Politiet kalte drapet 13. mars 2006 for «en ren henrettelse».
Drapet avdekket en konflikt med dype røtter i og utenfor Østfold. En konflikt som splittet lokalsamfunnet og hadde forgreininger til de tyngste gjengmiljøene i Oslo: Bandidos, Young Guns og Tveitagjengen. En konflikt om dop, ære og personlig rivalisering.
Få eller ingen spurte seg hvorfor det skjedde. Ikke da, og ikke senere.
Hvordan hadde det seg at Lennart Faugli gikk fra å være en skoleflink idrettsgutt til å bli narkolanger, torpedo, drapsmann og til sist drapsoffer? I en ny bok, «En farlig mann», forsøker journalist og forfatter Jan Ingar Thon å gi noen svar.
«Banket opp»
Lennart Faugli ble skutt og drept av en mangeårig uvenn og fiende – en tidligere dørvakt. Konflikten mellom de to gikk mer enn ti år tilbake. Den toppet seg høsten 2003 da Faugli ble overfalt og banket opp av dørvakten R som da jobbet på Station Pub i Mysen.
«Banket opp» er egentlig et alt for svakt uttrykk. Faugli hadde besøksforbud på puben, men var i nærheten for å kjøpe seg mat på et gatekjøkken. Et vitne varslet dørvakten.
Væpnet med en sammenleggbar stålbatong og tåregass gikk dørvakten over gaten. Til å begynne med snakket han og Faugli rolig sammen. Et vitne fortalte senere at det neste han så, var at dørvakten hadde begynt å slå med batongen.
Lennart vaklet ut i gaten. Dørvakten fulgte etter mens han slo og slo. Ifølge vitnet gjorde ikke Lennart motstand, han hadde mer enn nok med å verne hodet mot slagene:
– Lennart gikk i bakken, og dørvakten fortsatte å slå. Han slo igjen og igjen mot hodet på 28-
åringen. Det ble dammer av blod.
Stålbatongen traff Lennart i bakhodet, tinningen, pannen og over nesen. I alt fikk han rundt 70 susende slag direkte mot hodet, i tillegg til slag mot andre deler av kroppen. Lennart brakk begge armene, og flere ben i hendene ble knust.
Ingen grep inn
Gata var full av tilskuere. Flere forklarte senere at dørvakten «slo for å drepe». En person som forsøkte å gripe inn, ble selv slått med batongen og sprayet med tåregass, og måtte trekke seg unna. Først da politiet dukket opp, sluttet han å slå og stakk av fra stedet. Han meldte seg senere for politiet.
Da nyheten om mishandlingen ble kjent, var det heller ikke Lennart som fikk medfølelse og sympati.
«BYGDAS HELT» sto det på et banner som ble heist på Mysen til ære for dørvakten R etter episoden. Også i kommentarfelt på internett og i sosiale medier, var det gjerningsmannen som fikk ros, mens han som lå hardt skadet på sykehus ble hetset etter alle kunstens regler.
Den lokale politiadvokaten mente at saken mot dørvakten burde henlegges. De hundre slagene med stålbatong, pepperspray og elektrosjokkpistol var selvforsvar, mente politiet.
Det sier litt om oppfatningen av Lennart Faugli i Mysen.
Det var forslaget om henleggelse som gjorde at Lennart bestemte seg for å bli med i Bandidos. Ifølge søsteren Mariann, reagerte han sterkt da han fikk vite om det. «Samfunnet tar ikke vare på meg», sa han. «Livet mitt har ingen verdi for menneskene her.»
Les også: (+) Politimannen Tore (25) drepte ni – på én natt
Ble «problembarn»
Lennart Faugli ble født i 1975 og bodde de første årene i Rakkestad, en mils vei fra Mysen. Han var året eldre enn søsteren Mariann, på morssiden var familien av taterslekt. Da foreldrene ble skilt i 1986, flyttet moren til Mysen sammen med barna.
Det gikk bra til å begynne med. Men da Lennart begynte på ny skole i 5. klasse, ble han raskt stemplet som et problembarn. Han ble mer sint, utagerende, havnet ofte i konflikter og ble flyttet ut av klassen. I en periode ble han undervist alene av skolens rektor – i et rom på loftet. Da skolesjefen fikk høre om det, fikk rektoren kritikk.
Rektoren forklarte at han gjorde så godt han kunne for å hjelpe, for Lennart var jo så intelligent. Men han la til: «Enten havner han på en høyskole i Trondheim eller Bergen, eller så havner han på den andre siden.»
Lennarts rykte som problembarn og uromoment fra skoletiden var som fastspikret i lille, gjennomsiktige Mysen.
Moren forteller at Lennart ofte var fortvilet. Han begynte på aktiviteter, men klarte ikke å fullføre.
– Etterpå har vi lurt på om det var ADHD, forteller hun i boken.
Skjøt med hagle
Første gang Lennart havnet i klammeri med dørvakten R var i 1990. Faugli var bare 15 år gammel. Hva som skjedde, ble aldri helt klarlagt. Påstand sto mot påstand. Men det er på det rene at Lennarts onkel avfyrte en hagle i retning dørvakten, som ble truffet av grus og stein som sprutet. Ingen ble straffet, men onkelen måtte betale erstatning på 10 000 kroner.
Fra den dagen var Lennart og dørvakten fiender.
De neste årene dreide livet i stadig mer feil retning for Lennart. Han begynte å ruse seg, særlig på amfetamin, og begikk flere mindre forbrytelser. Han ble tatt med ulovlige våpen, måtte stille i retten, og ble dømt for en rekke ulike forhold.
Straffen ble seks måneders fengsel, 30 dager var ubetinget. Sorenskriver Carl Hugo Lund håpet at «siktede nå etter hvert skjønner alvoret i det han har holdt på med».
Det ble med sorenskriver Lunds håp.
På selveste nasjonaldagen i 1995 ble Lennarts familie varslet om at han var blitt alvorlig skadet av et skudd i hodet. Ingen vet nøyaktig hva som skjedde, om det var et selvmordsforsøk eller russisk rulett.
– Mest trolig det siste, mener forfatter Thon.
Lennart ble skrevet ut etter 14 dager, men legene klarte ikke å fjerne prosjektilet i hodet. Skadene ble aldri skikkelig utredet. Først mange år senere ble det antydet at kulen kunne ha skadet frontallappen i hjernen.
Slike skader kan føre til alvorlige personlighetsforandringer, noe som kan forklare ting som skjedde senere.
For Lennart gikk livet fra vondt – til verre. Han ble drapsmann.
Vrangforestillinger
Søndag 26. januar 1997 dro Lennart til en kamerat. Lennart hadde det ikke bra denne dagen. Han følte seg forfulgt og var redd for at noen ville lokke ham i en felle. Lennart så ned på mobiltelefonen. De grønne tallene på den grå skjermen formet seg til et budskap, syntes han. En advarsel om at noe farlig kom til å skje.
Slikt skjedde stadig oftere. Lennart hadde prøvd å jage bort angsten og synene med narkotika. Det hadde bare gjort det verre. Han hadde snakket med advokaten sin. Til sist hadde Lennart fått time hos psykolog. Han skulle begynne i behandling dagen etter. Da skulle alt kanskje bli bedre.
Mens de satt i kameratens leilighet, kom en venninne av Lennart som han trodde hadde stjålet et gullkjede fra ham noen uker tidligere.
Venninnen Gunn var flere år eldre enn Lennart og en del av det tunge rusmiljøet. Hun tok litt vare på ham. Men denne dagen virket også Gunn skremmende på Lennart:
Hun var en av fiendene, én av dem som ville lure ham og lokke ham i en felle. Alle rottet seg sammen mot ham, følte Lennart.
Lennart ville prate med Gunn alene. Litt småkrangel oppsto, og plutselig dro Lennart frem en Colt han bar på, og skjøt Gunn tvers over bordet.
Prosjektilet streifet henne bare i tinningen. Så han gikk rundt bordet, la pistolen over øret hennes og fyrte av. Deretter blåste han bort røyken, stakk Colten i bukselinningen og sa «ha det bra. Ser deg om noen år» til kameraten.
Lennart stakk av i bil, underveis skjøt han mot politiet, og det gikk flere timer før han omsider la vekk våpnene sine og overga seg.
Rettssaken mot Lennart gikk sommeren 1997. Dommeren, også denne gang Carl Hugo Lund, avsa kjennelse for syv års sikring.
Mens han satt inne ble konflikten mellom ham og dørvakten R holdt varm av ulike forhold.
Som at noen hadde skutt gjennom veggene i boligen til dørvakten som ble truffet av en kule i foten. Dørvakten var blitt skremt. Han var overbevist om at det var Lennart som sto bak, selv om han ikke kunne ha avfyrt skuddene selv.
Etter hendelsen fryktet han at Lennart ville prøve seg på ham direkte. Derfor hadde han gått og kjørt rundt med våpen i en bag i over to år.
– Tankene raste gjennom hodet, forklarte han senere i retten:
«Se Lennart – skyte meg – skyte Lennart – skyte begge?»
Les også: (+) Ronald (71) ble brutalt drept. I kjelleren gjorde politiet et grufullt funn
Smil utløste skudd
På denne tiden sto Lennart igjen tiltalt for en lang rekke straffbare forhold. Dørvakten R bestemte seg for å dra til rettssalen – han ville se Lennart, forklarte han senere.
Rundt halv fire mandag ettermiddag 13. mars 2006 var første rettsdag over.
Dørvakten R satt i den røde bilen sin noen meter unna utgangsdøren fra tinghuset. Han kikket opp og så Lennart komme ned trappen mot parkeringsplassen. Lennart snakket med politibetjentene. Og han smilte. Da bestemte dørvakten seg.
De to politibetjentene var de første som oppdaget hva som var i ferd med å skje. Én av dem kastet seg ned mellom to biler. Så begynte dørvakten å skyte.
«Han virket veldig konsentrert og fokusert da han avfyrte skuddene. Han var så målrettet. Det virket som han hadde bestemt seg», sa en av politibetjentene senere.
Den andre betjenten ropte mot dørvakten R og ba ham stoppe, men blikket hans var helt tomt. Det virket som han var i transe. Hun hadde en batong, men kom ikke i stilling til å kunne angripe. Imens avfyrte dørvakten skudd etter skudd mot Lennart.
«Et henrettelsesskudd»
Skuddene traff Lennart i brystet, magen, ryggen, ansiktet og bena. Kroppen rykket til hver gang han ble truffet på nytt. Til sist falt Lennart sammen på bakken. Dørvakten R fortsatte å skyte mens han gikk mot Lennart. Han avfyrte enda et par skudd mens han tråkket over kroppen.
Dørvakten hadde avfyrt 13 av de 15 skuddene i magasinet på pistolen. Han tok seg god tid på det siste skuddet mot hodet til Lennart.
«Jeg tolket det som et henrettelsesskudd», forklarte en av betjentene.
Da det bare var ett skudd igjen, stakk dørvakten R pistolen først i egen munn. Så slapp han våpenet ned på asfalten.
Dørvakten R ble i to rettsinstanser dømt til 11 års fengsel for overlagt drap på Lennart Faugli. Han har ikke ønsket å gi kommentar til hverken Vi Menn eller forfatter Jan Ingar Thon.
Les også: (+) Ingen visste hva som foregikk bak lukkede dører. Én dag fikk hun nok
– Trist skjebne
Ingen sak har gjort større inntrykk på advokat Jan Kildahl enn drapet på Lennart Faugli.
Kildahl var forsvarer for Faugli i flere saker, også den som endte i drapet første rettsdag. Advokaten minnes fortsatt de dramatiske minuttene etter at klienten hans ble ført ut av rettssalen i Mysen iført håndjern.
– Jeg sto og pakket sammen dokumentene mine da jeg syntes jeg hørte noen smell eller skudd. Jeg løp ut, en idiotisk ting å gjøre, men jeg løp helt bort til stedet og så Faugli ligge på bakken. Det er utvilsomt det mest dramatiske jeg har opplevd. Hendelsen har preget hele min advokatkarriere etter det, seier Kildahl til Vi Menn.
Helt fra Kildahl var ung advokatfullmektig, hadde han kontakt med Faugli.
– Han var slett ingen dum person. Man merket fort at han hadde både kunnskaper og at han var reflektert rundt flere ting. Det er ikke bare min oppfatning, han var gjennom ulike utredninger som bekreftet det. Han gikk også gjennom en test som viste at han hadde høy IQ, sier advokaten.
