skapte lynsjestemning
Ritas (14) forsvinning gjør at uhyggen sprer seg. Snart peker sporene mot det som skal bli en av Norges mest forhatte menn
En novemberkveld forsvinner en 14 år gammel jente. Politiet mistenker en tobarnsfar – og snart begynner alibiet å slå sprekker.
Det dunster øl av den unge mannen med det glattkjemmede håret. Han har drukket noen pils etter middag, men setter seg inn i bilen sin, en Volkswagen «boble».
Utover kvelden cruiser han rundt i boligstrøket Mathopen i Laksevåg utenfor Bergen.
Mannen heter Carl Jacob Schnitler.
Det er en torsdagskveld i november 1962. Rita Håkonsen bruker lang tid foran speilet denne kvelden. Ungdomsskoleeleven fyller snart 15. Hun liker å pynte seg.
Nå gjør hun seg klar til å møte en venninne som bor ved marinebasen på Håkonsvern.
Rita har fire minutter å gå til venninnen. Klokken er noen minutter på syv.
Samtidig kjører Carl Jacob Schnitler rundt i bilen sin. Ved butikken nær Skare står flere ungpiker.
Schnitler klarer ikke å lokke noen av dem alene inn i folkevognen sin, og kjører videre mot Haakonsvern.
Omtrent 200 meter fra porten til Haakonsvern går det en jente i veikanten. Det er Rita. Schnitler kjører sakte opp ved siden av henne:
– Kan du vise meg veien til Skare? spør Schnitler.
Les også: (+) Drapsmannen kjørte i 70 dager med kona i bagasjerommet
Mystisk mann i grå klær
Rita setter seg inn i forsetet. Sekunder senere er den høflige, hyggelige mannen forvandlet til et uhyre. Under kjøreturen mot sentrum tar han kvelertak på henne to ganger.
Ritas siste minutter er kommet.
Hjemme på Mathopen begynner Erna og Anthony Håkonsen å bli engstelige. Rita har ikke dukket opp hos venninnen.
Klokken ett om natta ringer de lensmann Valvik på Laksevåg.
Han tar saken på største alvor, og samme natt går 80 mann fra Haakonsvern manngard i distriktet. Tre andre unge jenter kan fortelle at de samme kveld som Rita forsvant, var blitt tilsnakket av en mann som kjørte en lys folkevogn.
Han hadde spurt om veien til Skare, men var ikke fornøyd med bare et svar. Han ville ha dem med i bilen. Oppførselen hans hadde vært både merkelig og skremmende.
Hjørdis (13) kunne gi en brukbar beskrivelse av mannen: Han var 20-30 år gammel, blond, kortklippet og nybarbert. Ganske pen og kjekk. Høflig og snill. Og han snakket bergensdialekt.
Det måtte være en sammenheng mellom Rita, den ukjente mannen i grå kappe og den lyse folkevognen. Av 7000 personbiler i Bergen i 1962 var det 1000 folkevogner. Lyse farger var mest populært.
To andre politisaker spøkte i bakgrunnen. Et halvt år tidligere var en jente på 11 år blitt overfalt og voldtatt i Steinsviken i Fana.
Saken var uoppklart. Og for en måned siden forsvant Berit (19) i Haugesund. Var det en sammenheng her?
Les også: (+) «Thomas» (18) fra Mysen er populær og lykkes med det meste – en kveld begår han en uforståelig handling
Banker på hos tobarnsfar
Myndige skritt mot en enebolig i Slettebaksveien ved Brann stadion. Boligen tilhører salgssjef Carl Jacob Schnitler (30).
Han bor der sammen med sin kone og to døtre. Familien hadde også 15 år gammel hushjelp. Rita hadde vært borte i fire døgn. Nå banket politiet på døra. Og ikke uten grunn. Schnitler hadde én stygg sak på rullebladet.
I mai året i forveien lurte han en jente inn i bilen sin på Storetveit, og slo henne i hodet med en gummihammer. Han forklarte først at han ville ha samleie med jenta, men trakk forklaringen.
Imidlertid slapp han billig fra det i retten: 90 dagers fengsel for grov legemsbeskadigelse. Men enda viktigere: Han eide en lys folkevogn.
– Jeg har ventet på dere, sier Schnitler til politiet som dukker opp døren hans.
Men han nekter for at han vet noe om Rita. Schitler hevder han deltok på et møte i Centralkirken den kvelden Rita forsvant.
Les også: (+) Mannen som drepte Christel (23) villedet Norges skarpeste etterforskere i flere måneder, men han gjorde én stor feil
Gjennombrudd i Rita-saken
Uhyggen sprer seg i Bergen. En farlig seksualmorder kan gå løs. Mange i Mathopen er bekymret mens de prøver å forberede seg til jul.
Teorier om Ritas skjebne florerer i pressen og på folkemunne. En synsk dame fra Røros hevder at hun kunne «se» Rita i Danmark sammen med en mørk gutt som ikke var norsk.
Nye, store leteaksjoner til lands og til vanns. Ukene går uten et eneste nytt spor. Selv den erfarne lensmann Valvik blir etter hvert pessimist. Han er sikker på at Rita aldri vil bli funnet i Laksevåg politidistrikt. Samtidig er han overbevist om at folkevognen vil gi løsningen på mysteriet.
Lørdag 9. februar 1963 skal to arbeidere fra vann- og avløpsetaten reparere en frossen vannledning ved Garpetjem innerst i Sandviken.
Kulda fører til at de må åpne en brannkum som ellers sjelden blir rørt.
Kommunearbeiderne rygger tilbake i sjokk.
Den døde kroppen til en ung jente ligger på tvers i den halvannen meter brede kummen. Liket er delvis avkledd. Andre arbeidere kommer til. De skjønner med en gang at Rita endelig er funnet, 20 kilometer fra hjemmet sitt.
På dette tidspunktet har Rita vært savnet i 72 dager.
Les også: (+) Åsted Norge-profilen våknet av voldsomme smerter etter saken som rystet Norge
Bergen koker av hat
Med bistand fra Kripos-etterforskere fra Oslo starter et møysommelig arbeid.
Kulda har vedvart en uke. Politiet bestemmer seg for å smelte bort snøen ved hjelp av varmeblåsere og oljebrennere. Tydelige bilspor kommer fram. Det er en liten bil som hadde satt merkene, kanskje en folkevogn.
Rettsmedisinere på saken slår fast at Rita ble kvalt. De mener også at gjerningsmannen har hatt samleie med henne. Bergenserne er nå i harnisk. Mange mener ugjerningen må være Schnitlers grufulle verk.
Politiet og avisredaksjonene blir nedringt med henvendelser om Schnitler er arrestert.
Sinte borgere tar med seg barna på tur forbi «Schnitlerhuset» der den lyse folkevogna fortsatt står parkert utenfor.
Familien blir trakassert og truet over telefonen. Raseriet i byen bare øker. «Alle» vet at Schnitler er drapsmannen.
Midt i folkehysteriet begynner politiet å slå sprekker i alibiet til kirkegjenger Carl Jacob Schnitler. Verken presten eller menigheten i Centralkirken hadde sett Schnitler drapskvelden.
Fredag 22. februar 1963 bestemmer politiet seg for å arrestere ham.
I et lager i Kong Oscarsgate som Schnitlers firma disponerer, finner politiet det avgjørende beviset: Ritas ene hanske ligger under en vaskekum i kjelleren.
Hansken, og de grønne strømpene, var de eneste eiendelene som ikke lå sammen med liket i kummen.
Dette hadde ikke politiet offentliggjort, i frykt for at morderen ville kvitte seg med bevismaterialet.
Taktikken fungerer, selv om strømpene aldri blir funnet. Schnitler skjønner at spillet er over og tilstår å ha kvalt Rita i folkevognen sin på en snuplass i Mathopen.
Les også: (+) Politiet stormet 18-åringens leilighet. I kjøleskapet gjorde de en fryktelig oppdagelse
Rystende fortelling i rettssalen
Schnitler blir avhørt om flere andre overgrep, men nekter for alt, unntatt overfallet på jenta i Steinsviken.
Schnitler må smugles inn i tinghuset når rettssaken begynner 20. mai 1963.
Det er lange køer utenfor og i korridoren frem til rettslokalet. En fullstappet lagrettssal får høre en rystende fortelling:
Rita faller bevisstløs om i Schnitlers bil. Han flytter henne til vaskekjelleren i lageret, og begynner å kle av henne.
– Jeg visste ikke om hun levde eller var død, og jeg stoppet fordi det var motbydelig, sier Schnitler i retten.
Schnitler hevder at han gjorde opplivningsforsøk før han tok henne ut i bilen igjen og kjørte mot Munkebotten.
Før han plasserer Rita i kummen, strammer han skjerfet hardt rundt halsen hennes.
– Jeg ville ikke at hun skulle være i kummen i live. Jeg ville være sikker på at hun var død, sier Schnitler.
Han innrømmer drap, men nektet for voldtekt.
Schnitler mottar dommen åtte dager senere: Livsvarig fengsel og ti års sikring. Flere hundre opprørte bergensere har møtt opp utenfor tinghuset.
Folkemengden er i lynsjestemning og angriper politibilen når Schnitler blir kjørt vekk fra rettslokalet.
Den ene bilruten blir knust i trengselen.
Angriper sovende kjæreste
Etter å ha sonet 13 år av livstidsdommen, blir Schnitler overført til sikring på Ila. Han er deprimert fordi han ikke har fått fri sikring.
Under en permisjon reiser han hjem til forloveden utenfor Oslo.
I løpet av natta ble det klart at forholdet ikke vil vare. Kvinnen sovner og Schnitler angriper henne med en hammer.
– Jeg ville drepe henne og meg selv, sier han i et avhør. Han blir dømt til fire nye år i fengsel.
Les også: (+) Grete (25) våknet etter fire dager og fant kjæresten død med et smil om munnen
Nye voldtekter
1 1985 blir Schnitler, nå 54 år, arrestert og dømt for sju tilfeller av til dels grove voldtekter mot en 24-årig arbeidskollega.
Men elendigheten fortsetter. I 1990 blir han siktet for frihetsberøvelse etter å ha holdt en 11-årig jente innesperret i leiligheten sin mens han var på frigang.
- 1961: Dømt til 90 dagers ubetinget fengsel for grov legemsbeskadigelse etter å ha slått en 17 år gammel jente i hodet med en gummihammer.
- 1963: Dømt til livsvarig fengsel og ti års sikring for voldtekt og drapet på Rita Haakonsen.
- Saken gjenopptatt. 1965: dømt til livsvarig fengsel for utukt mot mindreårig og overlagt drap.
- I forbindelse med denne saken ble han også dømt for legemsbeskadigelse av en kvinne i 1961, og voldtekt av en tolv år gammel jente i 1962.
- 1976: Overført til Ila for å sone sikringsdelen av dommen. Under en permisjon slo han sin sovende forlovede med en hammer, og ble dømt til fire år i fengsel.
- 1985: Dømt for flere voldtekter av en arbeidskollega.
- 1990: Tiltalt for frihetsberøvelse av en elleve år gammel jente, men saken ble henlagt.
- 1993: Løslatt etter å ha sonet fengselsstraff og sikring.
- 2004: Døde på Etterstad sykehjem. (Kilder: Wikipedia og Vi Menn).
Saken blir henlagt, men han mister den frie sikringen. I motsetning til seksualforbrytere flest er Schnitler en populær medfange, som hjalp flere av de andre innsatte på rett kjøl etter soning.
Han deltar også flere ganger i TV-debatter hos Per Ståle Lønning. Her hevder han at pillemisbruk gjorde ham til drapsmann 30 år tidligere.
Carl Jacob Schnitler lever de ti siste årene av sitt liv i frihet, men er lenket til rullestol. Det stopper ham ikke fra å laste ned overgrepsmateriale fra internett.
Ekskoner i bisettelsen
Etter langvarig lungesykdom døde Carl Schnitler på et sykehjem på Etterstad i Oslo i mars 2004. Bergens mest forhatte mann ble 72 år gammel.
Han ble bisatt fra sykehjemmets kapell. 36 mennesker deltok i seremonien, blant dem hans to ekskoner og de to barna hans, skrev Bergensavisen.
Kjendisprest Einar Gelius ledet seremonien og leste et dikt skrevet av Schnitler:
«Jeg tror på meg selv fordi jeg tror på Gud. Jeg tror ikke jeg er fullkommen, jeg vet jeg har brister. I hans tanke er jeg likevel verdifull».
Noen minutter etter at Schnitler fikk sin endelige dom i Rita-saken i desember 1965, for utukt mot mindreårig og overlagt drap, sa den domfelte i en improvisert pressekonferanse:
– Den skaden jeg har forøvet kan ikke sones.
Les også: Lærerparet ble drept på brutalt vis, og ingen skjønte hvorfor – så kom den rystende sannheten frem
Hvem var Carl Jacob Schnitler?
Arbeiderbladet, som var til stede i februar 1962 da Rita-saken ble behandlet i retten, kalte den da 31 år gamle Schnitler en beleven, høflig bergenser med penger og innflytelse.
Han var på denne tiden separert fra kvinnen han hadde sine to første barn med. Faren hans drev en omfattende virksomhet der Carl Jacob var juniorsjef.
«Kjente av ham sier han kunne være voldsom og oppfarende, men en sjarmerende kar med kvinnetekke», skrev Arbeiderbladet.
Det står også at han var kjent som rallykjører, og hadde deltatt i blant annet Rally Monte Carlo.
I 1986 ble Schnitler spurt av VG om hva han føler overfor de personer han har skadd:
– Jeg har hatt et behov for å sone; gjøre opp for meg. Jeg lever også fremdeles med skyldfølelse for det jeg har gjort. Aller mest går skyldfølelsen på de mennesker jeg har påført skader. Jeg kan aldri flykte fra min fortid, sa Schnitler til VG.
Denne saken ble første gang publisert 02/07 2021, og sist oppdatert 02/07 2021.
