KOMPLOTT-OFFER
Mange av kollegene hennes hadde hørselvern. De led en grusom skjebne
Kvinnen mente samfunnet, hennes tidligere arbeidsgiver og politiet var ute etter henne. Hevnen hun tok, gikk ut over uskyldige kolleger.
Lyden av skuddene fra den halvautomatiske pistolen blandet seg med støyen fra sorteringsmaskinene.
I lyset fra de brede taklampene, blant sorteringsbånd, trillevogner og høye reoler med post til sortering og utsending, sto nærmere 80 ansatte og jobbet – intetanende om at en desperat person på hevntokt var blant dem.
Snart sivet den kobberaktige lukten av ferskt blod, blandet med den svoveleimen av kruttrøyk ut i lokalene mens skytteren gikk til angrep på sine ofre. Hele tiden mens sorteringsmaskinene fortsatte å dure og gå.
Fikk sparken
Ifølge tall fra amerikanske myndigheter, har kvinner stått bak kun tre prosent av alle masseskytinger i USA de siste 40 år.
Men gjerningspersonen bak masseskytingen ved postverkets sorteringssentral i Goleta i Santa Barbara i California 30. januar 2006, viste seg å være nettopp en kvinne. Og hun hadde et personlig motiv bak angrepet.
Hun var en tidligere ansatt som hadde fått sparken tre år i forveien. Kvinnens ønske om hevn, kostet syv mennesker livet.
Jennifer San Marco (44) hadde vokst opp i Brooklyn i New York. En klassekamerat beskrev henne senere som «vennlig, men rar». Jennifer flyttet i voksen alder til California, der hun en periode jobbet på Santa Barbara-politiets sambandssentral før hun til slutt ble ansatt i postvesenets sentral i Goleta.
− I begynnelsen var hun hyggelig og grei, sa en tidligere kollega i et intervju med CBS News.
− Men med årene ble hun bare merkeligere og merkeligere.
Les også: (+) Det var bare én ting den mislykkede terroristen ikke fikk til
Vrangforestillinger
Kolleger og andre som hadde hatt befatning med Jennifer, kunne fortelle om hennes høylytte samtaler med imaginære personer, for eksempel familiemedlemmer hun innbilte seg var til stede. Hun kunne også forfølge butikkansatte, komme med raseriutbrudd og utsagn flere oppfattet som rasistiske.
− Noen ganger var hun vennlig, andre ganger var hun som en helt annen person og bare ignorerte deg, fortalte kollega Jeff Haynes i et intervju med dokumentarfilmen «Killing Spree».
I 2003 ble Jennifer San Marco bortvist fra arbeidsplassen etter flere foruroligende episoder.
− Politiet måtte komme og hente henne, fordi hun nektet å forlate lokalene. Hun ble ført bort i håndjern, mintes Jeff Haynes.
− Det var åpenbart at den mentale helsen hennes ikke var god og at hun hadde begynt å utvikle vrangforestillinger, sier professor og ekspert på massemordere Craig Jackson til Vi Menn.
− Etter hvert ble hun mer og mer isolert og innesluttet.
Pensjonert med tvang
Som følge av sine psykiske utfordringer ble Jennifer i 2003 avskjediget fra postvesenet etter seks år i tjeneste, og innvilget førpensjon. Hun flyttet til New Mexico.
− Ensomheten og det at hun ikke hadde en partner å snakke med, må ha gjort de psykiske problemene hennes enda verre, tror professor Craig Jackson.
I New Mexico begynte Jennifer å gi ut et tidsskrift hun kalte «The Racist Press», full av usammenhengende konspirasjonsteorier og vidløftige anklager blant annet om at amerikanske myndigheter fungerte som et «høyreekstremt organ» som fremmet sitt «nazi-tyske dogma».
Senere ble det funnet skriv hjemme hos henne som tydet på at hun mente seg utsatt for et komplott fra sine tidligere arbeidsgivere Santa Barbara-politiet og postvesenet. En plan om hevn må ha tatt form hos Jennifer, som gikk til innkjøp av en Smith & Wesson halvautomatisk pistol og ammunisjon.
En januardag i 2006 satte hun seg i bilen og kjørte fra New Mexico med kurs for sin gamle arbeidsgiver i California. Hun må ha hatt ett mål for øye: Hevn over dem hun mente hadde begått henne urett.
Truet seg til adgang
I syvtiden om kvelden 30. januar 2006 ankom Jennifer San Marco sin forhenværende arbeidsplass hos postvesenet. På parkeringsplassen påtraff hun en tidligere kollega.
Jennifer truet mannen til å gi fra seg adgangskortet sitt, før hun ba ham kjøre vekk fra området. Mannen slapp dermed uskadet unna.
Men de neste ekskollegaene den kommende massemorderen påtraff, var ikke like heldige.
På parkeringsplassen skjøt og drepte Jennifer etter tur Ze Fairchild (37) og Maleka Higgins (28) på kloss hold. Hun og drepte ytterlige en kvinnelig kollega på parkeringsplassen før hun gikk mot bygningen hun hadde hatt som sin arbeidsplass i flere år.
Kollegaer på pauserommet hadde gått til vinduet da de hørte lyden av skuddene utenfra. Derfra kunne de se Jennifer San Marco smile inn til dem.
Så tok Jennifer seg inn i bygget. Medarbeidere som hadde fått med seg hva som var i ferd med å skje, flyktet ut en bakdør mens de forsøkte å varsle andre om faren.
De postansatte som befant seg lenger inn i lokalet, var uvitende om dramaet som utspilte seg. Én av dem var Jennifer San Marcos tidligere sjef, trebarnsmoren Charlotte Colton (44).
De to kvinnene støtte på hverandre i gangen. Jennifer skjøt Charlotte med flere skudd. San Marco tok seg videre inn i lokalet, der flere fortsatt sto og jobbet. En kvinne i 50-årene ble skutt og drept med fire skudd.
− Flere tok skuddene for å være lyder fra maskinene, forklarte overlevende Alec Kuracina i et intervju med «Killing Spree.»
− Andre sto og jobbet med hørselsvern.
Én av dem var trebarnsfaren, bestefaren og Vietnam-veteranen Dexter Shannon (57). Dexter hadde ingen mulighet til å høre drapspersonen som kom opp bak ham. Han ble skutt og drept med flere skudd.
Ytterligere ett skudd skulle avfyres før angrepet var over.
Les også: (+) Det kaprede toget hadde stått stille i tre uker. Så startet blodbadet
Falt for eget grep
Da nødetatene kom til stedet, fant de flere døde postmedarbeidere, samt en hardt såret Charlotte. Lenger inn i lokalet kom politibetjentene over enda en død kvinne. I hånden holdt hun en pistol. Etter å ha drept fem tidligere kolleger og alvorlig såret sin tidligere leder Charlotte, hadde Jennifer tatt sitt eget liv.
Professor Craig Jackson forklarer at folk som begår massedrap nesten alltid begår selvdrap etter å ha utført ugjerningene.
− Jeg tror Jennifer San Marco hadde nådd sitt absolutte bunnpunkt, følte at livet ikke lenger var verdt å leve og valgte å følge stemmene i hodet som ledet henne til å utføre massedrapene.
Enda et dødsoffer
Det ble i ettertid spekulert i at drapene også kan ha vært rasistisk motiverte; samtlige av ofrene ved U.S. Postal Services’ lokaler hadde minoritetsbakgrunn.
− Jeg jobbet med dem hver dag. Ingen av ofrene hadde gjort Jennifer San Marco noe som helst galt, uttalte kollega Alec Kuracina.
Drapsoffer Maleka hadde nettopp kommet tilbake i jobb etter fødselspermisjon.
− Hun var så lykkelig over å ha blitt mamma. Med sitt smittende humør lyste hun opp ethvert rom hun befant seg i, sa et familiemedlem av Maleka til NBC News.
To dager etter angrepet, skulle tragedien kreve et siste dødsoffer: Legene hadde kjempet en innbitt kamp for å redde livet til trebarnsmoren Charlotte. Men skadene var for omfattende. Hun døde på sykehus. 1200 mennesker møtte i begravelsen hennes.
− Charlotte var et vakkert menneske som var godt likt av alle. Et skinnende lys i lokalsamfunnet ble slukket da hun døde, sa Charlottes kollega Alec Kuracina til «Killing Spree».
− Vi glemmer aldri.
Kilder: Killing Spree – «Postal Worker Snaps», The Independent, NBC News, New York Times, LA Times, murderpedia.org, Wikipedia, statista.com
