Den nordiske MC-krigen mellom Hells Angels og Bandidos kom ut av kontroll
Folk ble drept for fote i Norge, Danmark og Sverige − først etter to år skjedde det som fikk folk til å reagere
Likvideringer på åpen gate, skyting med panservernraketter, fengselsstorming, skuddvekslinger i fleng, og bombeattentater: På 1990-tallet var Norden en krigssone. Motorsykkel-bandene Hells Angels og Bandidos utvekslet slag og angrep i fleng. Men først da tilfeldige forbipasserende ble drept, våknet Norge.
La dem ta livet av hverandre, så lenge vi andre får være i fred, lød omkvedet i Norge, Sverige og Danmark.
I årevis hadde langhårede, lærkledde menn med smått latterlige tilnavn som «Fuckface» og «Rotta» og støyende motorsykler utviklet en blodig vendetta − uten at mange skjønte så mye hva trefningene dreide seg om. Narkotikamarkedet, snakket noen om. Hevn for fornærmelser, snakket andre om. Lenge ble krigen mellom motorsykkel-bandene Hells Angels, Bandidos og Outlaws møtt med skuldertrekk.
− Satans drapsmenn
Men så våknet Norge til en kraftig bombe som tok livet av en tilfeldig forbipasserende kvinne vei hjem fra middagsbesøk på Konnerud utenfor Drammen.
− Disse satans drapsmenn skal og må tas. Vi kan ikke ha det slik at uskyldige mennesker mister livet på grunn av bandekrig. Å stappe en bil full av sprengstoff uten tanke på at man setter vanlige folks liv i fare, er en ugjerning så sterk at det eneste dekkende er at dette er umennesker, sa daværende statsminister Thorbjørn Jagland.
Paralleller til Sverige
Parallellen til krigen som for tiden utspiller seg i svenske byer kan virke ubehagelig: Ikke bare har gjengmedlemmer skutt og blitt skutt. Hus er mål for prosjektiler og sprengstoff. Men så lenge krigen har utspilt seg i lukkede miljøer, har Sverige avventet. Nå ser norsk politi tendenser til at en gjengkrig som oppsto i våre naboland er på vei over til Norge.
En oversikt fra svensk politi viser 261 skyteepisoder, 34 drap og 71 skadde i 2023 frem til 15. september. Da gikk det svenske politiets etterretningssjef i Midt-Sverige, Jale Poljarevius ut og sa at situasjonsjonen i Sverige ikke har vært så farlig siden 1945.
Hadde de ikke lært noe av krigene mellom MC-gjengene på 1990-tallet?
Én-prosenterne
Samlebetegnelse på motorsykkelgjenger som Hells Angels, Outlaws og Bandidos.
Betegnelsen har sin opprinnelse i utsagn fra American Motorcycle Association (AMA) om at 99 % av alle motorsykkelentusiaster var lovlydige borgere, og bare en prosent drev med kriminalitet.
Bandene har sitt utspring blant veteraner fra 2. verdenskrig og andre som kjøpte billige militærmotorsykler av typen Harley Davidson. «Bikerne» var kjennetegnet av et liv på siden av det etablerte samfunnet, levendegjort i filmer som «Easy Rider».
En prosent-klubbene kjennetegnes ved at de ofte har en hierarkisk struktur og strenge regler for medlemskap. Medlemmene bærer ofte klubbens logoer og emblemer på ryggvestene sine, omtaler hverandre ofte som brødre, og de tar det svært alvorlig å beskytte klubbens interesser.
Ikke alle er kriminelle, men ifølge tall fra politiet hadde mellom 55 og 70 % av medlemmene i de største gjengene i Norge et kriminelt rulleblad i 2012. MC-bandene har vært knyttet opp mot vinningskriminalitet, narkotikakriminalitet og torpedovirksomhet.
Harmløst på Rumpa Bar
Hells Angels (HA) etablerte seg i Danmark i 1980, og hadde på begynnelsen av 1990-tallet ryddet unna konkurrerende motorsykkelgjenger som ikke hadde vist Hells Angels den respekten de følte de fortjente. MC-klubben Undertakers i København kontaktet HA-rivalene i Bandidos, og ble tatt opp som medlemmer sommeren 1993. Slik fikk de to ledende MC-bandene (se faktaboks) fotfeste i Norden. I Norge etablerte MC-klubben Rabies seg i Oslo og Rowdies i Trondheim. Disse skulle senere bli de første norske klubbene innenfor henholdsvis Bandidos og Hells Angels.
Lenge ble MC-bandene sett på som kuriøse, smårampete, frihetselskende og harmløse. Rabies var mest kjent for Rumpa Bar i klubbhuset- en illegal nattklubb for Oslos natteløver.
Men i kulissene foregikk en rivalisering som snart skulle bli synlig på gateplan.
Opprustning
Hells Angels oppvisning av makt skaffet dem mange fiender, og en rekke personer og klubber begynte å lete etter støtte hos den konkurrerende gjengen. Hells Angels utvidet sin geskjeft, og etablerte klubber i Norge, Sverige og Finland. Bandidos likeså.
– Det var en posisjoneringskamp, der målet var å bli den største MC-klubben i Norden. Prøveavdelingene i de andre landene skulle legge under seg sitt land, og Hells Angels i Danmark hadde satt en standard. De nye klubbene ønsket nok å vise hva de var gode for, for å imponere HA og Bandidos i Danmark, forteller Trond Bruen Olsen, avsnittsleder hos Kripos.
Han forteller at det utvilsomt også handlet om tilgangen på markeder, narkotikasalg og annen kriminalitet.
– Det følger i kjølvannet med den typen grupperinger: Å være den viktigste motorsykkelgjengen var en merkevare som ga dem fordeler og kriminell kapital, sier han.
Skumringskrig
I Norge gikk var MC-krigen lenge en «skumringskrig»: De åpne trefningene var få, det meste handlet om å bygge nettverket av klubber.
– Hells Angels ville rett og slett ikke ha konkurranse. De var kompromissløse og ønsket å luke vekk alle som kunne true dem, forteller Thore Henki Holm Hansen. Han var leder for en tredje internasjonal motorsykkelgjeng – Outlaws, som også etablerte seg i Norge på 1990-tallet og raskt ble alliert med Bandidos-klubbene.
– Hells Angels hadde meg på dødslista si, og da var det best å organisere seg, sier han.
Konfrontasjonene tiltok
Konfrontasjonene tiltok i antall og alvorlighetsgrad. Klubblokaler ble beskutt eller mål for kasting av sprengstoff. To HA-klubber på Hamar og i Oslo ble utsatt for bombeattentater.
– Selv opplevde jeg å ha en gjeng HA-medlemmer som forsøkte å oppsøke meg etter at jeg hadde prata mot dem på et debattprogram på TV, forteller Holm Hansen.
Skuddvekslinger
22. januar 1994 ble klubbhuset til Morbids i Helsingborg beskutt med maskingevær. 13. februar samme år ble 15 Bandidos-medlemmer angrepet på en nattklubb. I skuddvekslingen som fulgte fikk krigen sitt første dødsoffer – et medlem av Hells Angels-prøveklubben The Rebels. Morbids fulgte opp med å angripe klubbhuset til The Rebels med en panservernrakett. Og i Finland ble presidenten for en Bandidos-vennlig klubb ble drept av HA-medlemmer.
Men fortsatt hadde rivaliseringen preg av interne oppgjør uten vesentlig fare for allmennheten.
− Familiefedre
Utad avviste klubbene at de drev med kriminalitet. De få gangene medlemmer uttalte seg offentlig, hevdet de at de var en løst sammensatt gjeng fredelige familiefedre med vanlige jobber som likte Harley Davidson-motorsykler. Hva de enkelte medlemmene måtte finne på av kriminelle handlinger, måtte de svare for selv, lød omkvedet. Samtidig latterliggjorde MC-bandene politiet og deres advarsler om MC-gjengmedlemmers kriminelle aktivitet.
Den fortellingen raknet 10. mars 1996. Da tok MC-krigen av på lufthavnene i Oslo og København.
Flyplass-angrepene
Medlemmer av begge bandene hadde vært i Helsinki denne andre helgen i mars; HA-medlemmene på en tatoveringskonferanse, Bandidos-medlemmene på et treff med medlemmer fra andre nordiske klubber. Alt hadde gått fredelig for seg. Ved en tilfeldighet havnet de to bandenes medlemmer på samme fly tilbake til Oslo og København. Noen ord ble vekslet mellom de to gjengenes medlemmer på flyplassen og på flyet, dog uten at ordvekslingen eskalerte til bråk.
Men HA-medlemmene hadde varslet sine kolleger i Danmark og Norge. Og omtrent i samtidig som flyet mellomlandet i Oslo, gikk HA-medlemmer til aksjon utenfor Kastrup i København: Bandidos-medlemmer som skulle hente kameratene på flyet fra Oslo, ble brått angrepet av maskerte menn med automatvåpen. Da kruttrøyken la seg, lå fire hardt skadd og én død på lufthavnens parkeringsplass.
Hukommelsessvikt
På Oslo Lufthavn Fornebu gikk den norske Bandidos-toppen Lars Harnes mot ankomsthallen sammen med to andre medlemmer av klubben, også han for å møte «brødre» som hadde vært i Helsinki. Da trioen nærmet seg terminalen, la de merke til en litt sliten rød bil mellom en minibuss og en flybuss. Inni bilen gjenkjente de to medlemmer fra Hells Angels, blant dem mannen som ble regnet som leder av HAs Oslo-avdeling. Skytevåpen kom frem. Skudd ble avfyrt. Harnes ble truffet i brystet og segnet om.
Tekniske bevis knyttet HAs antatte Oslo-sjef til handlingen. Da påtalemyndigheten dro ham retten, tiltalt for skuddene, fikk aktor ingen hjelp fra Bandidos: Alle tilstedeværende led øyensynlig av kollektiv hukommelsessvikt: Ingen kunne huske noe som helst, ingen kjente igjen noen med våpen.
Artilleri-dueller
I Danmark utvekslet MC-bandene panservernraketter og sprengladninger i Roskilde, Aalborg og Brønshøj, men uten dødsofre i ukene som fulgte. Det neste drapet skulle finne sted i Norge.
Jan «Fuckface» Krogh Jensen var født i Norge, men oppvokst i København. Etter å ha blitt banket opp og vansiret av danske HA-medlemmer, ble han en av lederskikkelsene i den svenske Bandidos-klubben i Helsingborg. Han tilbrakte mye tid i Norge, blant annet som en slags livvakt for presidenten for svenske Bandidos.
På en av disse turene i juli 1996 skal de to Bandidos-toppene ha støtt på Hells Angels-medlemmer på Oslos paradegate Karl Johan. En Bandidos-sykkel kjørte inn i en HA-sykkel så denne veltet. Situasjonen ble svært opphetet. De to gjengene dro imidlertid snart hver til sitt.
Dødelig kveldstur
Senere på kvelden var fire medlemmer av Bandidos på motorsykkeltur i området omkring Drammen. Like utenfor Mjøndalen kjørte en bil opp mot kvartetten. Fra bilen ble det løsnet skudd. Ett skudd gikk gjennom hjelmen på Jan Krogh Jensen. Livet sto ikke til å redde.
Ingen av de tilstedeværende var spesielt opptatt av å dele inntrykk og kunnskap med politiet. Anført av drevne drapsetterforskere og kriminaltekniske eksperter fra Kripos fant politiet en rekke tekniske spor. De kom i tillegg til vitnebeskrivelser (som senere ble trukket tilbake) og en lang indisierekke.
– Politiet er de såkalte én-prosenternes (MC-bandene, red.anm.) største nemesis. Det skal ikke være dialog med oss uansett, forteller Kripos-leder Olsen.
Saken kom for retten. De to tiltalte ble frifunnet. En frustrert dommer skrev: «Saken har vært en studie i mangelfull hukommelse og sterkt begrenset observasjonsevne. Retten er ikke i tvil om at en rekke av vitnene i saken har forklart seg uriktig».
Drapet står uoppklart den dag i dag.
Angrepet i fengsel
Krigen raste videre over hele Norden. Ingen var trygge. En av grunnleggerne av danske Hells Angels ble angrepet med granat og maskingevær inne på Jyderup Statsfængsel to uker etter drapet i Mjøndalen, men ble ikke alvorlig skadd. En kraftig bombe ble plassert utenfor HAs klubbhus i København men detonerte ikke − i motsetning til sprengladningen utenfor HA i Roskilde. HA-hovedkvarteret i København ble angrepet igjen, denne gang med panservernraketter. To personer ble drept, blant dem en tilfeldig nabo. 19 ble skadet.
De neste månedene ble flere medlemmer av Hells Angels drept, i mai 1997 ble Bandidos-medlemmer utsatt for drapsforsøk i Køge, København, Aalborg og Malmö.
Potente
Sjansene for nye sammenstøt mellom MC-bandene er fortsatt til stede.
– De har lært at dette var dårlig for business. De skjønner at om de unngår politiets oppmerksomhet, så får de lettere være i fred, forteller avsnittsleder Trond Bruen Olsen i Kripos.
Han forteller at motorsykkelgjengene også sliter med forgubbing, det er ikke like attraktivt å bli medlem lenger.
– Man ser at de blir utfordret av andre gjenger. I Danmark spesielt ser vi innvandrergjenger, som har liten, eller ingen respekt, for de etablerte 1 % MC klubbene. Det har ført til noen sammenstøt i Danmark, sier Olsen fast.
Politiet virket maktesløse. Politikerne likeså. Forslag om dyptgripende virkemidler ble skutt ned. I stedet for å diskutere hvordan samfunnet kunne få avsluttet MC-krigen, endte norske politikere i klinsj med «vanlige» motorsyklister.
Nytt for politiet
– Det var jo nytt for oss med en så stor rivalisering. Vi var advart fra USA hvor langt det kunne komme til å gå, og vi hadde hørt om det, men det er kamp om ressursene i politiet. Skal man full kontroll, krever det at politiet holder miljøet under kontinuerlig oppsikt. Men vi har blitt bedre på dette, og lærte mye av dette, sier Trond Bruen Olsen, avsnittsleder hos Kripos.
Politiet i de nordiske landene gikk sammen om å dele informasjon og etterretning. Regjeringen fremmet forslag om endring i våpenlovgivning og oppholdsforbud for voldelige MC-klubber i områder der befolkningen bli rammet ved angrep.
Bomben i Drammen
I begynnelsen av juni 1997 hadde både Hells Angels og Bandidos internasjonalt sett seg lei av krigen i Norden. Presidentene i danske HA og Bandidos ble fløyet til USA for å møte deres amerikanske overordnede, og ble enige om en fredsavtale. Men i Norge hadde MC-gjengene ikke helt fått med seg utviklingen.
Sent om kvelden 4. juni 1997 kjørte Irene Astrid Bækkevold og hennes ektemann gjennom Konnerudgata i Drammen på vei hjem fra en middag hos venner. Uten forvarsel ble parets bil slengt rundt av en enorm eksplosjon. 50 år gamle Bækkevold ble drept i eksplosjonen.
Det egentlige målet for bomben var klubbhuset til Bandidos. Eksplosjonen var så kraftig at flere bygg i gata ble satt i brann. En storstilt jakt etter de skyldige ble satt i gang. Som tidligere, var samarbeidsviljen i MC-miljøet svært beskjeden, selv etter at uskyldige utenforstående hadde falt som offer for deres krig.
Oppklart
Tre år etter bombeattentatet i Drammen, gikk Kripos igjennom vitneavhør og etterforskningsspor. Sporene ledet til HA-klubben på Hamar. Bomben i Drammen var ment som hevn for en tilsvarende angrep på Hamar. Og som bevis på at Hamar-gjengen var verdige opptak i Hells Angels. Én mann ble dømt for å ha sprengt bomben, flere ble dømt for å ha deltatt, og sjefen for Hells Angels i Oslo ble dømt for å ha beordret angrepet.
Attentatet i Drammen ble det siste før bandene sluttet fred. 1. november 1997 la Hells Angels og Bandidos ut på en «fredstur» gjennom København sentrum. Etter fire år med stridigheter, 11 drepte og 96 sårede, ble MC-krigen erklært avsluttet.
Kilder: Hells Angels: Storhed og fald (Discovery), Dagbladets arkiv, MC-Krigen mellom Hells Angels og Bandidos (NRK Radio), Wikipedia, «Dødelig brorskap» av Øystein Milli.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr