Drapet ingen ventet skulle skje
Da Birna (20) ikke kom hjem, varslet foreldrene politiet. Forsvinningen rystet Island
Et grovkornet videoopptak viste en ung, litt ustø kvinne på et fortau i Reykjavik sentrum idet fredagsnatten gikk mot lørdag morgen. Siden så ingen Birna Brjánsdóttir (20) i live. Bortsett fra to personer.
Birna Brjánsdóttir ble fanget opp av et overvåkningskamera i den sentrale bygaten Laugavegur i sentrum av Reykjavik klokken 05.25. Hun var ustø, alene og retningen tilsa at hun var på vei hjem. Men dit kom hun aldri.
Da 20-åringen ikke dukket opp hjemme, varslet foreldrene politiet. De neste dagene mønstret Island hundrevis av frivillige til den største leteaksjonen i øyas historie.
Birna hadde dratt på byen i Reykjavik med venner, fredag kveld 13. januar 2017. Birna var i slag. Da vennene hennes dro hjem i 02-tiden på natten, ble Birna værende på utestedet Húrra. I femtiden på morgenen brøt hun opp, og gikk i retning mot bydelen Breidholt der hun bodde.
Bil-sporet
Mens venner, bekjente og frivillige lette etter den 20 år gamle kvinnen, samlet politiet inn opptak fra overvåkningskameraer fra områder der Birna kunne tenkes å ha gått. Etterforskerne fulgte samtidig de elektroniske sporene fra telefonen hennes.
Raskt fanget en rød Kia Rio personbil etterforskernes interesse. Bilen ble fanget opp på det samme overvåkingskameraet i Laugarvegur som filmet Birna, bare sekunder etter at Birna passerte. Bilen ble deretter registrert to steder der Birna kunne tenkes å ha passert på vei hjem.
Bilen var en leiebil, og var leid av to fiskere dagen før; Thomas Møller Olsen (25) og den litt eldre Nikolaj Olsen. De to kameratene jobbet på den grønlandske tråleren Polar Nanoq. Begge var fra Grønland.
På tidspunktet for forsvinningen lå Polar Nanoq til kai i Hafnarfjörður i motsatt ende av byen. Da politiet undersøkte teletrafikken til Birnas mobiltelefon, så de at telefonen var aktiv frem til klokken 05.50. På det tidspunktet ble telefonen enten slått av eller ødelagt.
Stedet der telefonen gikk i svart var Hafnarfjörður, ikke langt fra havna der Polar Nanoq lå.
Ut av kameradekning
Politiet fikk stadig bedre oversikt over bevegelsene til den røde Kiaen og de to fiskerne. Havna i Hafnarfjörður var utstyrt med overvåkingskameraer, og politiet innhentet opptakene fra morgentimene, lørdag 14. januar.
På opptaket kunne de se den røde Kia Rio’en komme kjørende opp til Polar Nanoq klokken 06.10. Bilen stanset ved tråleren, og to menn kom ut. På opptakene gikk det tydelig frem at mennene var Thomas Møller Olsen og Nikolaj Olsen. De to ble stående og snakke sammen i noen minutter før Nikolaj gikk om bord i fartøyet. Thomas Møller Olsen satte seg inn i bilen igjen og kjørte videre innover kaia, til et område der det ikke fantes overvåkingskameraer.
Han ble borte i 50 minutter og kom kjørende tilbake klokka 07.00.
Oppsiktsvekkende nok stanset ikke Thomas Møller Olsen ved tråleren, men fortsatte ut fra havneområdet. Ikke før klokken 11.30 på formiddagen kom han tilbake.
Mandag, to dager etter forsvinningen, undersøkte politiet havna i Hafnarfjörður og området der Møller Olsen hadde kjørt videre inn med bilen.
Der fant politifolkene Birnas sko.
Avslørt av politi-knep
Den røde Kia Rio’en ble levert tilbake til utleiefirmaet senere på lørdagen Birna forsvant. Tirsdag, tre dager senere, troppet politiet opp hos utleieren for å undersøke bilen.
Ragnar Jónsson, kriminaltekniker i Reykjavikpolitiet, gjorde en kriminalteknisk undersøkelse av bilen. Han påførte blant annet stoffet Luminol på interiøret for finne eventuelt blod i bilen.
Luminol virker slik at den kjemiske løsningen binder seg med stoff i blodet − uansett hvor godt blodflekker er forsøkt vasket bort. Der Luminol kommer i kontakt med blod, vil blodet avgi et blått, fluoriserende lys.
Akkurat slik kriminaltekniker Jónsson så i baksetet på leiebilen.
Blodet ble analysert for DNA, og resultatet viste at det stammet fra Birna.
Fløy til havs
Nye undersøkelser avslørte en blodflekk på skolissen til den ene av Birnas sko. DNA-test viste at blodet kom fra Møller Olsen.
Polar Nanoq hadde på dette tidspunktet forlatt Island og var på vei mot Grønland.
Onsdag, fire dager etter at Birna forsvant, fløy politiet ut til tråleren i helikopter, og pågrep Thomas Møller Olsen og Nikolaj Olsen. Politifolkene ransaket tråleren, og i en søppelbøtte fant politiet førerkortet til Birna. Også på førerkortet fant de DNA fra Møller Olsen.
I tillegg fant de 23 kilo hasj gjemt i lugaren hans.
Nektet
Begge mennene nektet kjennskap til Birna og forsvinningen hennes. Møller Olsen forklarte at han hadde brukt tiden på kaia etter at han slapp av kameraten til å lete etter mobiltelefonen sin. Forklaringen hans på tidsrommet fra 07.00 da han dro fra kaia til 11.30, da han kom igjen, var at han hadde levert en pakke. Han kunne ikke gjøre rede for hvem som hadde fått pakken, eller hvor den ble levert.
22. januar, åtte dager etter at Birna forsvant, fant letemannskapene det nakne og forslåtte liket av Birna på en steinete strand i nærheten av Selvogsviti fyr på sydkysten av halvøya Reykjanes. Funnstedet lå drøyt to mil fra Reykjavik.
− Dumpet fra bro
Obduksjonen viste at hun hadde blitt slått gjentatte ganger i hodet og ansiktet med stor kraft. Nesen hennes var brukket, og blåmerker på halsen viste at gjerningsmannen hadde kvalt henne. Rettsmedisinerne fant vann i lungene hennes.
Birna var med andre ord i live da hun ble kastet uti vannet.
Politiets hypotese var at Birna var i live da Nikolaj forlot bilen og gikk om bord i Polar Nanoq. Møller Olsen kjørte deretter videre inn på kaiområdet, der skoene hennes ble funnet. Politiet mente Birna i løpet av de påfølgende 50 minuttene ble mishandlet og banket opp. Møller Olsen kjørte deretter ut fra havneområdet og ble borte i flere timer.
Politiets hypotese var at han kjørte til en bro som går over elva Ölfusa. Der kastet han den nakne jenta uti.
Birna ble ført med elvevannet ut i sjøen der det fulgte med strøm og bølger til området ved Selvogsviti fyr, drøyt to mil lenger vest.
Da saken kom opp for retten i august samme år, var Nikolaj Olsen aktoratets hovedvitne. Politiet trodde ikke lenger at han hadde noe med drapet å gjøre, og at Thomas Møller Olsen sto bak drapet alene.
Skyldte på den andre
Thomas Møller Olsen nektet for å ha drept Birna. I stedet prøvde han å dytte ansvaret over på Nikolaj. Han hevdet at Nikolaj kjørte av gårde med Birna da Møller Olsen gikk ut av bilen for å late vannet:
− Jeg vet ikke hvor lenge han var borte. Men da han kom tilbake, var han alene. Jeg spurte ham hvor jenta var, og han sa at hun bodde i nærheten og at hun hadde gått hjem. Jeg satte meg inn i bilen og vi kjørte av gårde. Nikolaj var veldig opphisset og hadde vidåpne øyne, sa Thomas Møller Olsen i retten, ifølge avisen «Morgunblaðið» som fulgte rettssaken.
Da dommeren spurte ut Nikolaj Olsen, husket han at de hadde plukket opp en jente, men at han selv var så beruset at han ikke fikk med seg noe særlig:
− Jeg husker at hun satte seg i baksetet, men jeg husker ikke mye før jeg kom tilbake til fartøyet.
− Jeg var skikkelig full. Da jeg gikk ut av bilen, så jeg at det satt noen i baksetet, mer husker jeg ikke.
Til Møller Olsens påstand om at det var han som kjørte av gårde med jenta, svarte han:
− Jeg har ikke førerkort, og har aldri lært meg å kjøre bil.
Thomas Møller Olsen ble ikke trodd av retten.
I september 2017 ble han dømt til 19 års fengsel for drapet på Birna, samt smugling av 23 kilo hasj. Han anket, og i november samme år ble anken avslått. Han måtte også betale de etterlatte etter Birna 29 millioner islandske kroner i erstatning, en sum som tilsvarer omtrent 2,3 millioner norske kroner.
Møller Olsen soner straffen sin i Danmark.
Rystet en hel nasjon
Birnas forsvinning satte Island i en kollektiv tilstand av sjokk.
Befolkningen på Island samlet seg over skjebnen til den unge kvinnen. Islendingene hadde med rette ansett øya si som et trygt sted, en nasjon der jenter kunne gå alene uten å frykte for sitt eget liv.
− Nå går jeg og venninnene mine enten hjem sammen med noen, eller vi tar en taxi, selv om vi bare skal kjøre noen kvartaler, sa Sigrun Skaftadottir, en 28 år gammel kvinnelig discjockey og utelivsprofil i Reykjavik, til New York Times.
Tiltakene fremstår kanskje ikke som hverken oppsiktsvekkende eller inngripende. Men på Island var slikt uttrykk for en ny tid. Øya ute i Atlanterhavet er nemlig et av verdens fredeligste steder og der forekomsten av drap er lavest i hele verden. Bare småstater som øyer i Stillehavet og det gjennomovervåkede rikmannsparadiset Monaco kan vise til tilsvarende lave tall.
− Jeg kan ikke la være å tenke på alle gangene jeg har gått hjem alene i Reykjavik, noen ganger full, andre ganger med musikk på ørene. Noen ganger snakket jeg med fremmede, til og med inviterte dem på nachspiel. Det gjør jeg aldri igjen, sa Sigrun Skaftadottir.
Kommentator Sóley Björk Guðmundsdóttir i avisen «Morgunblaðið» skrev at forsvinningen hadde samme effekt på Island som suksessen i fotball VM i 2016. Da samlet hele nasjonen seg rundt landslaget og deres suksess.
− Nå er vi samlet igjen, men denne gangen er årsaken tragisk forskjellig. En trist, forvirrende følelse. En ung jente er savnet og nasjonen skriker innvendig. Ingen forblir urørt. Hvordan kan noe slikt skje på vårt fredfulle Island?
