TRUE CRIME
Brudeparet skjulte en mørk hemmelighet
Overfallsvoldtektene mot purunge jenter ble mer og mer brutale, og gikk snart over i en serie drap − uten at politiet greide å gjøre koblingen. Samtidig døde Tammy (15) i det som først så ut til å være en ulykke.
Mens brudeparet smilte om kapp med de billedskjønne omgivelsene ved foten av Niagara-fallene, ble levningene av en savnet ungjente funnet i en innsjø få mil unna.
For Leslie Mahaffy (14) sin familie, ga denne dagen en uutholdelig bekreftelse på hva familien hadde fryktet de siste to ukene. Slik hadde de et slags fellesskap med familien til bruden som skulle gi sitt «ja», noen mil unna.
For også familien til bruden Karla Homolka (21) hadde opplevd et utålelig tap da brudens lillesøster Tammy (15) hadde omkommet i det som tilsynelatende var en tragisk ulykke, ikke lang tid i forveien.
Flere koblinger skulle åpenbare seg mellom dødsfallene til de to unge jentene Leslie og Tammy.
For bak begge dødsfallene sto en drapsduo som ikke skydde noe for å tilfredsstille egne lyster. Hadde kanadisk politi valgt å analysere en DNA-prøve fremfor å la den ligge urørt på politikammeret i to år, kunne kanskje tre dødsfall vært unngått.
Les også: (+) Kenny var et herlig barn med et godt hjerte - inntil moren lærte ham å drepe
Overfallsvoldtekter
I årene 1987 til 1990 rystet en serie overfallsvoldtekter Toronto-forstaden Scarborough. Ofrene var unge jenter i begynnelsen av tenårene, gjerne på vei hjem fra bussen eller gående alene langs en mørk gate sent på kvelden.
Overfallene ble grovere og grovere, og flere av ofrene ble også utsatt for tortur i tillegg til at de ble truet på livet. Etter et overfall våren 1990 der gjerningsmannen mislyktes i å skjule ansiktet sitt, kunne politiet få laget en fantomtegning av overgriperen, basert på offerets beskrivelse.
Det ga resultater: en 25-årig regnskapsassistent som bodde i området, lignet påfallende mannen på tegningen, mente venner av ham som tipset politiet.
− Vi ba mannen komme ned på stasjonen for en prat, sa etterforsker John Munro til dokumentaren «Born To Kill».
− Han var både hyggelig og høflig og avga DNA-prøve uten å mukke.
Etterforsker Munro og kollegene fikk ikke inntrykk av mannen som noen mulig serieoverfallsmann, og begynte å spørre seg om tipset kunne være feilslått.
− Det var rett og slett ingenting mistenkelig ved oppførselen hans, medga etterforsker Munro.
Politiet valgte å lete videre etter andre mulige gjerningsmenn. Mannens DNA-prøve ble arkivert på politikammeret.
Der skulle den ligge urørt i to år.
Kidnappet og drept
15. juni 1991 forsvant Leslie Mahaffy (14) sporløst fra hjembyen Burlington, en times kjøring vest for Toronto, etter et kveldsbesøk hos venner. To uker senere ble Leslies levninger funnet i innsjøen Lake Gibson få mil unna – forsøkt nedstøpt i betong.
Politiet koblet ikke serievoldtektene begått i Toronto-forstaden opp mot drapet på Leslie. Drapet forble uløst. Nesten ett år gikk. Så forsvant en ny ungjente.
16. april 1992 ble 15 år gamle Kristen French kidnappet på vei hjem fra skolen. Vitner mente å ha sett Kristen i prat med to personer ved parkeringsplassen utenfor den lokale kirken nær hjemmet hennes, før hun så ble tvunget inn i bilen deres.
En storstilt jakt på Kristens kidnappere og innstendige bønner fra både politi og Kristens foreldre til tross; Kristen skulle aldri få komme hjem til familien. Det avkledde liket hennes ble funnet i en grøftekant to uker senere.
Kort tid senere kom gjennombruddet ved en tilfeldighet:
Politiet fikk omsider somlet seg til å sende DNA-prøven som ble tatt av Scarborough-politiet to år tidligere, til analyse.
Svaret fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på etterforskerne: Gjerningsmannen bak voldtektene var den vennlige regnskapsassistenten de hadde hatt inne til avhør og sluppet ut igjen.
Regnskapsassistenten hadde giftet seg året i forveien. Og nå lå kona hans forslått på sykehus, etter å ha blitt utsatt for grov vold i eget hjem. Etterforskerne oppsøkte kona.
Les også: (+) I over ti år voldtok og drepte han uskyldige i deres hjem. 30 år senere ble han avslørt på uventet vis
Lurte politiet trill rundt
Karla Homolka var den eldste av tre søstre i en kjernesunn familie i St. Catharines, en by med drøyt 100.000 innbyggere tolv mil sørøst for Toronto.
Utover tenårene hadde Karla begynt å utvise en fascinasjon for død og det okkulte. 17 år gammel møtte hun ved en tilfeldighet mannen som senere skulle bli hennes ektemann - den seks år eldre Paul Bernardo fra Scarborough.
Karla Homolka jobbet på en veterinærklinikk etter endte studier, mens Paul gikk i praksis for å bli autorisert regnskapsfører.
I juni 1991 giftet de seg i en storslått seremoni ved Niagara-on-the-lake.
Men parets joviale fasade skjulte en mørk hemmelighet. Da Karla Homolka ble avhørt av politiet om ektemannen, tok det ikke lang tid før etterforskerne hadde grunn til å gjøre store øyne:
Ektemannen Paul Bernardo, som hun nå ønsket å ta ut separasjon fra etter lengre tids mishandling, hadde tilstått overfor henne at det var han som var Scarborough-voldtektsmannen, og tvunget henne til å holde tett om det.
Så fortalte Karla Homolka at det var ektemannen som sto bak drapene på både Leslie og Kristen, begge to drept som resultat av mannens umettelige appetitt på jomfruer.
En natt, bare to uker før deres eget bryllup, hadde Paul Bernardo kommet hjem til huset paret leide med en ung kvinne han hadde kidnappet, nemlig Leslie.
Etter å ha voldtatt og torturert Leslie i et helt døgn, kvalte han henne til slutt, fortalte Karla Homolka etterforskerne.
Rådville, og med Karlas familie på vei for et middagsbesøk før det forestående bryllupet, gjemte de liket i kjelleren. Etter at Karla Homolkas foreldre var dratt, parterte Paul Bernardo liket som ekteparet senere dumpet i Lake Gibson.
Samme dag som levningene av Leslie tilfeldigvis ble funnet av en kanopadler, 29. juni 1991, avholdt Karla Homolka og Paul Bernardo bryllup. Men ektemannens trang til å overfalle og voldta en ny jomfru ble ikke redusert av giftermålet, ifølge Karla Homolka.
16. april 1992 kjørte Karla Homolka og Paul Bernardo rundt på jakt etter et passende offer, og fikk øye på Kristen som var på vei hjem fra skolen.
Med et kart i hånden, lokket Karla Homolka ungjenta til seg og tvang henne inn i bilen. Så kjørte de henne til huset de leide, der hun ble holdt fanget i tre dager og voldtatt og torturert gjentatte ganger før hun til slutt ble drept.
− Paul brukte syv minutter på å kvele henne. For ham var dette finalen, fortalte Karla Homolka.
Underkuet og av frykt for egen sikkerhet hadde hun ikke turt annet enn å gjøre som ektemannen befalte, forklarte hun.
I tillegg kunne Karla fortelle at dødsfallet til hennes egen lillesøster Tammy ikke hadde vært en ulykke. Paul Bernardo, som hadde en umettelig appetitt på jomfruer, hadde krevd å få ta jomfrudommen til Tammy, noe som hadde endt i tragedie.
Ga søsteren i julepresang
Lille julaften 1990, etter at middagen var unnagjort og Karla Homolkas familie hadde gått for å legge seg, ble Paul Bernardo, Karla Homolka og hennes lillesøster Tammy (15) sittende igjen nede i stuen og drikke alkohol.
Tammy merket ikke at søsteren Karla hadde helt et bedøvende middel i drinken hennes. Så fort Tammy sovnet, begynte Paul Bernardo å voldta Tammy mens søsteren Karla holdt et tøystykke dynket i kloroform foran Tammys munn så hun ikke skulle våkne til. Alt mens filmkameraet gikk.
Men det hele endte fatalt. Tammy begynte å kaste opp og ble sakte kvalt i sitt eget oppkast. Parets historie om at Tammy simpelthen hadde drukket for mye alkohol, ble godtatt av myndighetene, og dødsfallet henlagt som en ulykke.
Les også: (+) Hevdet han var sendt fra Gud for å fjerne ondskap - drepte 15 mennesker
Djevelens avtale
Canada var i opprør over drapene. Karla Homolka fikk til å begynne med kanadiernes medfølelse som en ung jente som hadde blitt presset inn i noe hun ikke greide å komme seg ut av.
Siden Paul Bernardo blånektet for alt i avhør og det ellers var tynt med beviser mot ham i drapssakene, var myndighetene dessuten avhengige av Karla Homolkas samarbeid. Hun inngikk derfor en avtale om 12 år i fengsel for egen del, mot at hun vitnet mot ektemannen.
Men før rettssaken mot Paul Bernardo skulle opp i 1995, fant politiet det som snudde opp ned på mye: Videoopptak gjemt i parets bolig viste i detalj overgrepene og drapene.
Karla Homolka viste seg å være sterkt delaktig i både tortur og voldtekter av alle ofrene - inkludert sin egen lillesøster.
− Hun virket å nyte det, sa bistandsadvokat Tim Danson til «Born To Kill».
− Det var virkelig opprivende å se overgrepsvideoene.
Flere som fikk se videoene kunne fortelle om en grad av vold og brutalitet mot ofrene som «ikke var til å holde ut».
− Det er bilder intet menneske skulle behøve å måtte se, og enda mindre noe de (Tammy, Leslie og Kirsten red.anm.) burde ha måttet oppleve å bli utsatt for, la bistandsadvokat Danson til.
Med overgrepsvideoene raknet samtidig bildet av Karla Homolka som en kjernesunn, tilsynelatende ydmyk ung jente som hadde blitt styrt av en brutal ektemann.
Men avtalen med påtalemyndigheten var alt inngått. Dommen på 12 år ble stående. Paul Bernardo ble i 1995 dømt til livsvarig fengsel uten mulighet for prøveløslatelse.
Ville blitt drapsmann
− Paul Bernando har i ettertid tilstått sin rolle i overfallene og drapene, men har hele tiden hevdet at han ikke ønsket å begå drapene.
− Det var Karla som ville drepe Leslie ved å injisere luft i blodårene hennes, så hun ikke kunne vitne mot oss, hevdet Paul Bernardo.
− Ser man på den kriminelle historikken til Paul Bernardo, gikk han aldri over grensen til drap. Før han møtte Karla Homolka, uttalte Paul Bernardos advokat til dokumentaren «Canada’s Worst Nightmare».
Seriemorderekspert Katherine Ramsland mener imidlertid at Paul Bernardo ville blitt drapsmann på egen hånd uansett, men at Karla Homolkas oppførsel og egen fascinasjon for drap og overgrep oppildnet Paul Bernardo.
− Det er sannsynlig at hun tilrettela, men det var Paul Bernardo som var sadisten, mener Ramsland.
Karla Homolka slapp ut av fengsel i 2005. Hun giftet seg på nytt og har tre barn. Hun bor i dag i den fransktalende delen av Canada. Det skapte stort oppstyr i Canada da hun fikk jobb ved en barneskole. Men seriemorderekspert og rettspsykolog Katherine Ramsland mener Karla Homolka ikke nødvendigvis utgjør noen fare for samfunnet i dag.
− Dette er basert på oppførselen hennes etter at hun ble løslatt, sier rettspsykolog og ekspert på seriemordere Katherine Ramsland til Vi Menn.
Kilder: «Born To Kill – The Ken & Barbie Killers», The Fifth Estate, «Canada’s Worst Nightmare», Vi Menn nr. 28/2012, The Toronto Star
