Tysklands farligste kvinne
Ingen hadde mistanke til den hyggelige kvinnen. Naboene fikk sjokk da de fikk vite sannheten
Den anonyme kvinnen i blokken i Kreuzberg var en av Rote Armee Fraktions mest ettersøkte terrorister – i lang tid betraktet som Tysklands farligste kvinne. Daniela Klette var etterlyst i 30 år – men funnet på 25 minutter ved hjelp av kunstig intelligens.
Mandag til fredag låste den 65 år gamle og litt grå kvinnen seg ut fra den lille leiligheten sin i bydelen Kreuzberg i Berlin. På vei til jobb, eller på luftetur med hunden om kvelden, hilste hun på kjente i nabolaget med et tungt innslag av fremmedkulturelle.
Mange kjente henne som fåmælt, men hjelpsom. Blant annet bidro hun med leksehjelp for ungene i nabolaget, og hun hjalp innvandrere med å fylle ut søknader til det offentlige.
Ingen mistenkte at den hyggelige damen slettes ikke hadde noen jobb å gå til. Rutinen var et skalkeskjul. Pengene til livsoppholdet kom fra ran av postkontorer og pengetransporter.
Heller ingen kunne ane at en falsk vegg i leiligheten skjulte en panservernrakett, to maskinpistoler, håndvåpen og ammunisjon. Dessuten nær 40 000 euro, 1,2 kilo gull, dokumenter og bilder av den like ettersøkte Burkhard Garweg.
Fiende nummer 1
Sammen med Garweg og Ernst-Volker Staub hadde Klette dannet et trekløver. Alle tre var tidligere medlemmer av det som kaltes den tredje generasjon av den militante og venstreekstremistiske terrorgruppen Rote Armee Fraktion (RAF), først kjent som Baader-Meinhof etter de toneangivende lederskikkelsene Andreas Baader og Ulrike Meinhof.
Naboene fikk sjokk da damen som hadde hjulpet ungene deres med matteoppgavene ikke het Claudia Ivone, men Daniela Klette. Tysklands farligste kvinne. Ettersøkt av Interpol i nesten 30 år.
Samfunnsfiendtlig idealisme
I 1980-årene kom Klette inn i den venstreradikale terrororganisasjonen som fra 1970 og frem til 1998 sto bak bombeaksjoner, drap og kidnappinger av tyske samfunnstopper.
RAF kjempet mot statsapparatet til forbundsrepublikken Tyskland, og lente mot en nymarxistisk retning kalt Frankfurt-skolen.
Målet var å skape en sosialistisk revolusjon. Tysk politi hevder at organisasjonen drepte 34 mennesker frem til 1993, da aksjonene dabbet av.
Organisasjonen bygget seg opp i det skjulte – frem til de i 1971 lanserte «Das Konzept Stadtguerilla» – på norsk noe sånt som Bygeriljakonseptet. Det året skjøt og drepte politiet medlemmet Petra Schelm under en pågripelse.
Hennes død akselererte krigen mellom RAF og politiet. Samme år ble to politibetjenter skutt og drept – den ene under en aksjon for å pågripe den tidligere journalisten og RAF-ideologen Ulrike Meinhof.
I april 1975 okkuperte RAF den vesttyske ambassaden i Stockholm. Terroristene krevde flere fengslede RAF-medlemmer frigitt og henrettet to gisler, Andreas von Mirback og Heinz Hallagaart, da kravene ikke førte fem.
Etter en eksplosjon – trolig utløst av okkupantene selv – begynte det å brenne i ambassaden. To av RAFs medlemmer døde.
Innledet en serie blodige aksjoner
I april 1977 ble riksadvokaten Siegfried Buback skutt og drept på vei til jobb i Karlsruhe.
Da Bubacks Mercedes stanset for rødt lys, kom en motorsykkel med to RAF-terrorister opp langs siden på bilen. Passasjeren på motorsykkelen åpnet ild. Også sjåføren Wolfgang Göbel og sjefen for kjøretjenesten Georg Wurster ble drept i angrepet.
Drapet på riksadvokaten innledet en serie blodige aksjoner samme år. I juli ble styrelederen i Dresdner Bank – Jürgen Ponto – drept under et kidnappingsforsøk i sitt eget hjem.
I september 1977 ble lederen for den tyske arbeidsgiverforeningen, Hanns-Martin Schleyer, bortført og drept av RAF.
Levde av ran
Under Klettes aktive tid besto RAF av en indre kjerne på 15 til 20 personer og rundt 250 aktive tilhengere.
Den tyske høsten er blitt navnet på terrorhandlingene som startet med bortføringen av lederen for den tyske arbeidsgiverforeningen, Hanns Martin Schleyer, i september 1977. Hans sjåfør og tre livvakter ble skutt og drept på stedet under kidnappingen. Deretter ble Schleyer holdt i fangenskap og tvunget til å appellere til den tyske regjeringen om å frigi den første generasjonen av RAF-terrorister som satt fengslet. Da regjeringen nektet, kulminerte det med kapringen av Lufthansa-maskinen «Landshut» den 13. oktober. Kaprerne tilhørte den marxistiske Folkefronten for Palestinas frigjøring, som samarbeidet tett med RAF. Etter en vellykket politiaksjon der gislene ble frigitt, og selvmordene til de fengslede RAF-terroristene Andreas Baader, Gudrun Ensslin og Jan-Carl Raspe, ble Schleyer henrettet. Liket ble funnet 19. oktober i bagasjerommet på en Audi 100 som sto parkert i Mulhouse, Frankrike.
Gruppen skal ha stått bak drapene på blant annet Deutsche Bank-direktøren Alfred Herrhausen, Siemens-direktøren Karl Heins Beckurts og Detlev Karsten Rohwedder.
Den siste hadde ansvaret for privatiseringen av østtysk eiendom etter murens fall i 1989. Disse sakene etterforskes ennå – men tysk politi er sikre på at RAF sto bak.
Ranet for å leve
Klette selv er mistenkt for å stå bak to bilbomber med dødelig utfall, væpnet ran av postkontorer og pengetransporter samt sprengingen av et nybygg som skulle huse et fengsel nær Frankfurt i 1993.
Eksplosjonen i Justizvollzugsanstalt Weiterstadt skal ha forårsaket ødeleggelser for 500 millioner kroner. Det siste angrepet på en pengetransport hun er mistenkt for fant sted så sent som i 2016. Ransforsøket var mislykket.
Ran var metoden RAF brukte for å finansiere terrorvirksomheten, men det er sannsynlig at Klette etter nedleggelsen av RAF i 1998 også brukte metoden sammen med Garweg og Staub. Et liv på flukt må finansieres. Med lønnet arbeid ville skattevesenet funnet dem øyeblikkelig.
Selv med ansiktet klistret på Interpols liste over ettersøkte personer – og attpåtil mye omtalt som «Tysklands farligste kvinne» – klarte hun å holde seg på frifot midt i Tysklands hovedstad i 30 år.
Brasiliansk kampsport
Den 26. februar var det slutt. Da hamret politiet på døren til den leide leiligheten i blokka i Sebastianstrasse i Berlin-bydelen Kreuzberg. Klette overga seg uten motstand. Hun fikk lov til å gå på do før håndjernene ble klikket på henne.
Og der inne sendte hun sannsynligvis en advarsel til Garweg. I alle fall forsvant 55-åringen fra den nedslitte trailerparken hvor han hadde holdt til.
Kompisene han brukte å sitte sammen med under broen ved jernbanen lurte på hvor han var blitt av – til de fikk med seg nyhetene.
Under navnet Claudia Ivone hadde Daniela en profil på Facebook: Sparsomt med private opplysninger, men hun la ut bilder fra brasilianske kulturarrangementer og kampsporten capoeira, som hun trente.
Med sitt falske italienske pass dro hun til Brasil hvor hun var med på capoeira-festivaler. Andre bilder var fra Berlin.
Tatt med KI
Og det var disse få bildene som til slutt felte henne. Det tysk politi ikke greide på 30 år, greide Bellingcat-journalisten Michael Colborne på 30 minutter ved hjelp av kunstig intelligens og avanserte bildegjenkjenningsprogrammer.
Programmene sammenlignet bildene fra sosiale medier samt fotografiene av henne på gamle etterlysningsplakater. Colborne fikk match.
Bellingcat er en uavhengig gruppe gravejournalister som avdekker korrupsjon og kriminell virksomhet verden over.
Der tysk politi hindres av Europas kanskje strengeste personvern – kunne Colborne benytte digitale verktøy tyskerne hadde forbud mot å ta i bruk.
Men slutten for Klette begynte i november i fjor. Da figurerte hun og de to andre rømlingene – kalt «RAF-pensjonistene» – i TV-programmet «Aktenzeichen AY», type «Åsted Norge» på TV 2. En dusør på 150 000 euro ble lovet for hver av de tre.
Den populære krim-podkasten Legion plukket opp saken og henvendte seg til Colborne for å få ham til å bruke KI i jakten. Det ble slutten for Klettes frie tilværelse.
Skal ta dem
Og klokken tikker nok også for Burkhard Garweg og Ernst-Volker Staub. Sistnevnte er i 70-årene. Kontaktnettet fra RAF-tiden er for det meste borte. Mange er døde, noen sitter fortsatt inne – og de som har sonet og fortsatt lever, har nok med å glemme.
Det gjør ikke politiet: – Vi er fast bestemt på å arrestere Mr Garweg og også Mr Staub. Og vi holder søketrykket veldig høyt og vil ikke gi opp. Vi forbereder oss også på en lengre søkefase, skriver pressetalsperson Antje Westermann i kriminalpolitiet i Niedersachsen i en mail til Vi Menn.
– Vi er i daglig dialog med leads og informasjon vi mottar. Og vi er tålmodige og utholdende. Vi jobber med å få den ene avgjørende ledetråden som vil lede oss til dem begge eller i det minste til en av dem.
Dette er terroristorganisasjonen RAF
Rote Armee Fraktion (RAF) sprang ut av en ungdomsgenerasjon preget av mistillit til foreldregenerasjonen og staten.
Spissingen mot terroraksjoner tok fart etter 1965, da 22 personer som hadde tjenestegjort i Auschwitz under krigen ble dømt for forbrytelser mot menneskeheten. Klaus Dylewski, en av topplederne i konsentrasjonsleiren, ble dømt til fem års fengsel for 750 mord.
Tyve år etter krigen var en rekke politikere, næringslivsledere og ansatte i det offentlige og politietaten tidligere nazister som iherdig forsøkte å skjule sin fortid.
– Det faktum at så mange i Vest-Tyskland hadde greid å stikke seg unna straff etter krigen, skapte en enorm mistillit mellom generasjonene. Hvem skulle tenåringene stole på? Staten løy. Løy også foreldrene til barna om hva de hadde vært med på under krigen?, sier Dag Einar Thorsen, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge er ekspert på politisk vold.
68-opprør
Denne tvilen og misnøyen gjorde at problematikken omkring landets mørke fortid skapte et ungdomsopprør der skarpe fronter fikk grobunn. Slik ble 68-opprøret ekstra kraftig i Tyskland, mener Thorsen.
RAF var en av flere militante, venstreekstreme protestgrupper som ble dannet i denne tiden. I 1968 ledet Andreas Baader og Gudrun Ensslin en bombeaksjon mot to varehus i Frankfurt.
To år senere ble RAF stiftet av blant annet Baader, Ensslin, Ulrike Meinhof og Jan-Carl Raspe. Med det ble tre blodige tiår med terrorisme innledet.
– Hensikten med RAF var å fremprovosere et slags maskefall, altså at den vesttyske staten skulle vise sitt sanne ansikt, forteller Thorsen.
Støttet DDR
Organisasjonen tok hardt i: Ifølge vesttysk politi drepte Rote Armee Fraktion 34 mennesker frem til 1993, da det hele dabbet av. 70-årene var de verste.
I 1977 ble flere prominente tyskere drept. Aksjonene ble planlagt og ledet av Birgitte Mohnhaupt.
– RAF mistet fotfeste og tilhengere etter hvert. En ny generasjon unge så ikke vold som løsning på samfunnsproblemene. En annen årsak var nok at gruppen ble støttet av DDR på 80-tallet. De erklærte anti-Moskvatro kommunistene fikk penger og skjulesteder av et system de hevdet å forakte. Det førte til at mange aktive og sympatisører tok avstand fra RAF, sier Thorsen.
Offisielt ble Rote Armee Fraktion oppløst i 1998.
Kilder: The Guardian, VG, snl.no, Landeskriminalamt Niedersachsen, deutschlandfunk.de, Dag Einar Thorsen.
