Nytt politivåpen
Slik virker politiets elektrosjokkvåpen
Elektrosjokkvåpen blir permanent innført i norsk politi. Slik virker det.
Slipp batongen! Slipp batongen nå, eller så bli du «teisa»!
Stemningen er amper i trappeoppgangen. De to politibetjentene er blitt tilkalt på grunn av husbråk. Situasjonen som møter dem er krevende.
En kraftig mann i 40-årene står med en hevet jernstang på reposet i trappeløpet. Han er aggressiv og sannsynligvis ruset.
at selv om Taseren er langt mindre farlig enn en vanlig pistol, er all maktbruk forbundet med en viss risiko. Foto: Håkon Bonafede
50.000 volt gjennom kroppen
På tross av ropene til betjentene nekter han å legge fra seg jernstangen han holder klar til slag i høyrehånden.
Den ene betjenten trekker frem en gul plastpistol fra beltet. Mens to røde laserlys pekes mot mage og lårregionen til angriperen, aktiverer han elektrosjokkvåpenet som sender advarende gnister mellom elektrodene foran på pistolen.
– Slipp batongen, roper han for siste gang uten å få respons når mannen angriper.
Et drag i avtrekkeren utløser et smell og to pilformede elektroder blir skutt mot mannen. Så fyller en høy summende lyd rommet.
Elektrosjokkvåpen blir permanent innført i norsk politi
Regjeringen har bestemt at politiets innsatspersonell over hele landet skal utstyres med elektrosjokkvåpen. Det kom frem 9. september, 2021.
Siden 2019 har Beredskapstroppen, politiets skarpeste innsatsstyrke, vært utstyrt med elektrosjokkvåpen i sin tjeneste, og fire politidistrikter har deltatt i et prøveprosjekt.
Etter tilråding fra politiet har Justisdepartementet nå bestemt at våpenet kan innføres for innsatspersonell i hele politietaten, melder NTB og NRK.no
Spissene er utstyrt med mothaker og går gjennom klærne og fester seg i kroppen hans. Men det som sender ham hjelpeløst i bakken med øyeblikkelig virkning, er strømsjokket på inntil 50 000 volt som går gjennom kroppen hans mellom ledningene til de to elektrodene.
LES OGSÅ: Strømpistolen Taser ble testet av forsvaret alt i 2010
Den høye spenningen lammer nervesystemet som styrer musklene, samtidig som den lave strømstyrken på noen tusendels ampere ikke påfører kroppen skade – i motsetning til bruk av skarpe skytevåpen.
Prøveperiode
Situasjonen er et simulert oppdrag. Vi befinner oss på brannstasjonen på Korsegården i Akershus der instruktørene i Øst politidistrikt er blant de første som driver opplæring av politiets innsatspersonell i bruk av elektrosjokkpistolen Taser X-2. De ønsker ikke å få sine navn eksponert i mediene.
500 politifolk skal bære Taser daglig
I alt 500 politifolk i de fire politidistriktene Øst, Sørvest, Troms og Oslo er nå under opplæring for å kunne bære elektrosjokkvåpenet i beltet under daglig tjeneste fra 1. januar. Etter en to års prøveperiode vil Politidirektoratet bruke erfaringene til å avgjøre om bruken av såkalte «mindre dødelige våpen» skal gjøres permanent.
– Dere agerte helt riktig, forteller instruktøren når scenarioet blir debrifet.
– Hadde dere brukt pepperspray innendørs i en trappeoppgang, fjerner ikke det nødvendigvis stridsevnen til en svært aggressiv person og virkningen kan slå tilbake på dere selv. Å bruke batong i nærkamp mot en motstander som også har batong, blir for risikabelt.
– Det har lenge vært snakk om å utprøve elektrosjokkpistol. Du kan si at muligheten til å bruke Taser er etterlengtet.
LES OGSÅ: Norsk selskap fikk skylda da et helt land holdt på å bli mørklagt
Den vil sannsynligvis fylle et tomrom i maktanvendelsen mellom lette maktmidler som pepperspray og bruk av vanlige skytevåpen som kan ha dødelig effekt, forteller en av betjentene i pausen.
i trappeoppgangen ved hjelp av elektrosjokkpistolen.
Intens smerte
Det har ikke vært noe krav til politibetjentene som skal bruke Taser-pistolen å selv måtte kjenne effekten på kroppen.
Noen av instruktørene har derimot frivillig prøvd hvordan det kjennes å være på mottagersiden av Taser-pistolen.
– Jeg vet ikke helt hva man skal sammenligne smerten med, bortsett fra at den er veldig intens, og en type man aldri har kjent før. Det som er sikkert, er at det gjør veldig, veldig vondt, forteller prosjektleder Knut Lussand i Politidirektoratet.
Effekten er nevromuskulær. Det vil si at hjernen fungerer og at man merker alt som skjer rundt seg, samtidig som muskulaturen blir lammet. Resultatet er at man mister evnen til å styre kroppen. I praksis vil det si at man faller sammen og går i bakken som en melsekk.
Les også: «Det var en tabbe. Synet av henne var forferdelig. Jeg angrer den dag i dag på at jeg tok turen»
Ingen ettervirkninger
– På tross av den intense effekten som varte i fem uendelige sekunder, opplevde jeg ingen smerter eller ubehagelige ettervirkninger etter sjokkvirkningen, forteller Lussand.
Samtidig ønsker han ikke å underkommunisere at all maktbruk, også eventuell bruk av elektrosjokkvåpen, innebærer en viss risiko. Ved bruk av pepperspray kan man oppleve ubehagelige ettervirkninger i opptil én time etterpå. Ved batongbruk risikerer man skader på kroppsvev samt å brekke lemmer.
– I en viss andel av situasjonene der det er brukt skarpe skytevåpen, kan det tenkes at det hadde det vært et bedre alternativ å bruke elektrosjokkpistol. Samtidig er det viktig å presisere at sistnevnte skal omtales som «mindre dødelig våpen» istedenfor «ikke dødelig».
LES OGSÅ: Polititegninger - så elendige at de faktisk er bra
Reduserer skade?
Politidirektoratet ønsker å få svar på to sentrale spørsmål i prøveprosjektet. For det første om bruk av elektrosjokkvåpen kan redusere skader i forbindelse med politiets bruk av makt, både hos dem som blir pågrepet og tjenestepersonene, samt om bruk av elektrosjokkvåpenpåvirker politiets øvrige metoder for maktanvendelse.
– Vi vil være varsomme med å konkludere virkningen av våpenet før prøveprosjektet er gjennomført, forteller Lussand og legger til at man skal sammenligne brukererfaringene med kontrollgrupper uten elektrosjokkvåpen i de aktuelle politidistriktene.
Ifølge ham skal terskelen for å benytte våpenet være høy. Det skal ikke brukes mot verbale trusler, men kun der det er fare for liv eller alvorlig skade.
TASER: Omstridt pistol
Over 1.000 personer har hittil omkommet i USA etter bruk av Taser.
Nyhetsbyrået Reuters kunne i august i fjor dokumentere 1005 hendelser i USA der personer hadde omkommet i Taser-relaterte episoder. I de 400 sakene der hendelsesforløpet er detaljert beskrevet, går det frem at bruk av Taser alene var tilfellet i en firedel av hendelsene. Resten var en kombinasjon av elektrosjokkvåpen og andre maktmidler.
Gjengangere blant dødsofrene er personer med mentale eller nevrologiske forstyrrelser, ruspåvirkning eller hjerteproblemer. Nitti prosent var ubevæpnede og i mange tilfeller har de etterlatte vunnet erstatningssaker mot unødvendig maktanvendelse.
Produsenten av Taser har alltid hevdet at ingen er omkommet som direkte følge av elektrosjokkeffekten i kroppen. Av de 24 dødsfallene som de oppgir, skyldtes 18 nakke eller hodeskader etter fall som ble forårsaket av pistolen, og seks fra branner som oppsto som følge av gnister fra våpenet.
I USA ble Taser innført som et alternativ til skytevåpen tidlig på 2000-tallet. I dag brukes den av 90 prosent av landets 18 000 politiinstitusjoner. En studie fra det amerikanske justisdepartementet konkluderer med at pistolen reduserer skader og dødsfall både hos politibetjentene og de som skal anholdes når den anvendes korrekt.
I Europa benyttes Taser blant annet av tysk, fransk, britisk og finsk politi. Sverige har i likhet med Norge innført et prøveprosjekt for å evaluere elektrosjokkvåpen. I Finland har Taser rukket å bli politiets mest brukte maktmiddel med 357 rapporterte tilfeller i 2016.
88 prosent av hendelsene skjedde uten skade på person eller eiendom, ifølge Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab. I hvert fjerde tilfelle ble våpenet brukt i en privat leilighet, og i hvert femte tilfelle holdt det med å true med elektrosjokkvåpenet for å oppnå ønsket resultat.
Over halvparten av oppdragene gjaldt beskyttelse av liv og helse. I England, der politiet i likhet med Norge stort sett er ubevæpnet, steg bruken av Taser-pistol til 30 hendelser daglig i fjor. I 80 prosent av hendelsene holdt det med å peke med laseren og lage gnister for å true. I 1755 tilfelle ble pistolen avfyrt mot personer. Samtidig har England og Wales opplevd en 22 prosent økning i alvorlig voldskriminalitet fra 2016 til 2017.
