Det ligner et vanlig passasjerfly – innsiden skjuler noe helt annet

Boeing-fabrikken i Renton utenfor Seattle er både verdens travleste flyfabrikk og endestasjon for en jernbanelinje som strekker seg nesten 3000 kilometer gjennom USAs minst bebodde områder.

Her ankommer hvert eneste skrog til det populære passasjerflyet Boeing 737 på godsvogn fra skrogfabrikken i Wichita, Kansas. Så langt har rundt 10 700 eksemplarer ankommet trygt med «Flytoget».

Det eneste unntaket var en avsporing i Montana i 2014 som totalhavarerte seks flyskrog. Tre av dem skled til overmål ned fra jernbanelinjen og havnet i elven nedenfor.

Før korona og problemene med 737 Max lå det an til leveranser på 47 fly hver måned fra de tre produksjonslinjene i den enorme hallen der flyene blir skrudd sammen. Men en liten del av produksjonen foregår i en sidebygning i et langt roligere tempo. I april var det her det første skroget ankom med tog for å bli Norges nye P-8A Poseidon maritime overvåkingsfly.

Interessert i fly og luftfart? Les lassevis av saker her.

Ulv i fåreklær

Den ytre forskjellen på den sivile utgaven av B737, verdens mest solgte passasjerfly, og den militære avleggeren er liten.

Men utseendet bedrar, for P-8 Poseidon er en ulv i fåreklær.

Verdens mest avanserte maritime overvåkingsfly er i stand til å oppdage og bekjempe neddykkede atomubåter. I tillegg får det kapasitet til å utføre elektronisk overvåking av både hav- og landområder.

De fem Poseidon-flyene som Norge har bestilt har en samlet pris på rundt 10 milliarder kroner, og skal erstatte både Luftforsvarets P-3 Orion-fly og DA-20 flyene som benyttes til signaletterretning.

Les også: (+) Den utrolige historien om da norske Arne (21) stjal et jagerfly

Mens Orion-besetningene rutine­messig utfører spanings­oppdragene i 60 meters høyde over havflaten, vil sensorene på Poseidon gjøre dem i stand til å løse oppdragene på trygg høyde. Fra 10 000 meter vil mikrobølgeradaren gi detaljerte oversiktsbilder av alt som rører seg på overflaten over store områder, og kan oppdage ubåtperiskop på lang avstand.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

AN/ANPY-10 radaren har også fått større rekkevidde og kan gi høyoppløste radarbilder av objekter langt inne på land mens man selv ligger lovlig utenfor territorialgrensen.

De militære sensor- og våpensystemene blir installert til slutt hos Boeings forsvarsdivisjon ved Boeing Field rett sør for sentrum av Seattle. Det skjer faktisk i bygningen der de første 737-­
passasjer­flyene ble bygget på slutten av 1960-tallet.

Men før flyene flyr den korte turen hit, gjøres de strukturelle endring­ene på skrogene fra sivil til ­militær utgave på fabrikken i Renton.

Sivilt «kampfly»

Bortsett fra den militærgrå fargen, at kabinen nesten ikke har vinduer og at P-8 har et par meter lengre vingespenn, må det et trent øye til for å se ytre forskjeller. Men P-8 er både et over­våkings- og kampfly.

Under hver ving er det opphengspunkter for missiler, og istedenfor lasterom inneholder buken et bomberom som kan romme torpedoer og synkeminer. I tillegg har det utskytingsrør for sonarbøyer.

For å tåle turbulensen i lav høyde og mye krappere manøvre i luften enn en sivil 737 noensinne blir utsatt for, er aluminiums­huden halvannen gang så tykk. Både skrog og vinger har flere bjelker og rammer for økt styrke, noe som også medfører langt flere nagler.

Les også: (+) Det luksuriøse fiaskoflyet

Ettersom det skal kunne fly lavt over havet vinterstid må alle overflatene fra nesen til hale­seksjonen være utrustet med av­isingsutstyr.

Alle overvåkings og kommunikasjonssystemene krever dobbelt så mye strøm som i en sivil utgave, så en ekstra generator er festet til den ene jetmotoren.

I tillegg til bomberommet, er resten av det opprinnelige lasterommet fylt med i alt syv ekstra drivstofftanker, noe som gir flyet en rekkevidde på over 7000 kilometer eller evne til 10 timers kontinuerlig patruljering. I tillegg er det utrustet for tanking i luften.

Konstruksjonsendringene gjør at det den militære versjonen tar fire ganger så langt tid å bygge, og prisen er også nesten tredoblet før våpensystemene skal på plass.

Nesten nedlagt

Den første norske maskinen som er under bygging skal etter planen tas imot på Evenes i januar 2022. Deretter skal de neste fire flyene ankomme suksessivt. Den operasjonelle testfasen begynner i februar og varer frem til sommeren 2023 når flyene oppnår såkalt initiell operativ kapasitet (IOC).

Når Evenes er ferdig utbygget som base for P-8 Poseidon og QRA-base for F-35 i 2023, vil den være arbeidsplassen til 500 forsvarsansatte og 300 vernepliktige soldater.

Les også: (+) Atomlastet B-52 styrtet etter putetabbe

Så langt har Boeing levert 104 P-8 til US Navy, India, Australia og Storbritannia. De norske er i leveringskøen rett bak Royal Air Force sine ni P-8. Norge vil dermed få en betydelig større evne innenfor maritim overvåking og antiubåtkrigføring.

Med den økte spenningen i nordområdene vil det norske etterretningsbidraget være viktig for NATO, samtidig som de viktige jaktoperasjonene for å holde oppsyn med de strategiske russiske ubåtene vil skje i tett samarbeid med amerikanske og britiske Poseidon-fly.

Amerikanske P-8 er allerede blitt hyppige gjester på Andøya flystasjon.

Nål i høystakken

For bare seks år siden ble nedleggelse av både Orion-flyene, 333-skvadronen og Andøya fly­stasjon anbefalt i forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen sitt fagmilitære råd til regjeringen. Overvåkingen skulle skje med satellitter og ubemannede droner.

Forsvarsdepartementet innså imidlertid at å miste Orion-flyenes kapasitet til å følge ned­dykkede ubåter virkelig ville svi.

I begrunnelsen for å kjøpe nye bemannede maritime patruljefly het det blant annet at: «Effektiv overvåking av norske nær- og interesseområder er ikke bare en forutsetning for at Forsvaret kan gjennomføre sine øvrige oppgaver, men det er også sentralt som bidrag til en god situasjonsforståelse i NATO».

Å jakte på neddykkede ubåter over enorme havområder fra luften minner om å finne den berømte nåla i høystakken. P-8A både finner dem, og gjør det attpåtil fra flere tusen meters høyde.

Les også: (+) «Jeg tenkte at dette hadde blitt en situasjon som var ute av kontroll, men at de vel ikke kom til å skyte på folk.» Så smalt det

Ubåtjakt

– Med Orion-flyene ble sonarbøyene som lytter etter ubåter droppet fra 60 meters høyde. Ny bøyeteknologi gjør at de kan slippes med fallskjerm fra den høyden vi ønsker. Ved hjelp av innebygd GPS får man en triangulering av nettverket av bøyer som gir mer nøyaktig posisjon på objekter som befinner seg under vann, forteller major Per Jørgen Tiller på telefon fra Jacksonville i Florida.

Tidligere var han besetningsmedlem på Orion med ansvar for den taktiske koordineringen. I praksis er det «Tacco´en» om bord som legger opp oppdragsprofilen når de maritime overvåkingsflyene drar på ubåtjakt i Norskehavet og Barentshavet.

Nå er han seniorrepresentant for de første norske besetningene som er innlemmet i den amerikanske marinens opplæringsskvadron for å gjennomgå konvertering til P-8.

– Med P-8 får vi lyttebøyer med en ny type aktiv sonar. Det er dag og natts forskjell, nå kan vi spore opp ubåter mye raskere over langt større områder enn før, sier Tiller.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Les også: (+) Flaggermusflyet er en usynlig dommedagsmaskin

Fra lav høyde

For ubåtjegerne kan det i nær fremtid bli for risikofylt å fly lavt over havflaten i en krigssituasjon for å jakte på fienden. Egne forsvarsmissiler som kan avfyres gjennom torpedorørene vil gjøre ubåtene i stand til å skyte ned fly og helikoptre som forfølger dem. Utviklerne av Poseidon har derfor lagt vekt på at flyet skal kunne løse oppgavene sine fra trygg avstand.

Foreløpig er det bestemt at den norske varianten får standard Mk54 anti-ubåt torpedoer som droppes fra lav høyde. Men P-8 kan også utrustes med en GPS-styrt variant av torpedoen som benytter et sett vinger for å fly ned til havoverflaten på egen hånd fra stor høyde.

– Når man flyr åtte timers tokt, får også komforten betydning. På større høyde er det mindre turbulens. Dessuten støyer P-8 mindre og er vibrasjonsfritt sammenlignet med et propellfly. Kort sagt, man blir mindre sliten og holder ut lenger, forteller Tiller.

Kabinen på P-8 inneholder seks konsoller som kan ha forskjellige oppgaver. Foruten to piloter består en vanlig besetning av en «Tacco» med assistent, to sonaroperatører og to radar/elektronisk avlytting-operatører.

Om de norske flyene skal fortsette med en egen «bøyemann» til å droppe sonarbøyer, blir først avgjort til neste år.

Interessert i fly og luftfart? Les lassevis av saker her.

Dommedagsflyene på radaren igjen

Gigantflyet ble bombet i stykker. X-faktoren befinner seg i en hangar noen kilometer unna