Jan Mayen-klassen

Her er Kystvaktens nye milliardskip i Norge

Skroget til det første av tre nye kystvaktskip har ankommet verftet i Norge. Nå skal det klargjøre for tjeneste neste år. Det er ikke lite de nye fartøyene skal kunne håndtere.

<b>KYSTVAKT:</b> Skroget til KV «Jan Mayen» kom nylig til Tomrefjorden etter å ha vært på slep i en måned. — **KYSTVAKT:** Skroget til KV «Jan Mayen» kom nylig til Tomrefjorden etter å ha vært på slep i en måned. Foto: Helene Synes / Sjøforsvaret

Tekst: Martin Jansen, Foto: Helene Synes /Sjøforsvaret

Først publisert 20/10 2021

Det så kanskje ut som en rustholk, skipet som i september ble slept inn Tomrefjorden på Mørekysten. Men dette er skroget til Sjøforsvarets nye kystvaktskip i Jan Mayen-klassen. De skal erstatte Nordkapp-fartøyene som ble bygget på 80-tallet.

Viktig ressurs

Søndag 5. september kom skroget til det første fartøyet, KV «Jan Mayen», til Vard Langsten-verftet i Tomrefjord. Da hadde det gått en måned siden slepet fra Vard Tulcea-verftet i Romania startet. Etter planen skal skipet inn i tjeneste neste år.

– Kystvaktfartøyet vil bli en viktig ressurs med sin kapasitet og evne til å operere i hele interesseområdet til Norge, inkludert arktiske farvatn, sier skipssjef på KV «Jan Mayen», kommandørkaptein Odvin Nilsen.

<b>KLARGJØRING:</b> Vard Langsten har erfaring med å bygge isforsterkede skip for Forsvaret. I 2001 og 2016 utrustet de henholdsvis KV «Svalbard» og etterretningsskipet «Marjata». — **KLARGJØRING:** Vard Langsten har erfaring med å bygge isforsterkede skip for Forsvaret. I 2001 og 2016 utrustet de henholdsvis KV «Svalbard» og etterretningsskipet «Marjata».

Tre ganger større

I alt tre kystvaktfartøyer til en kostnadsramme på 6,8 milliarder norske kroner er bestilt. Prosjektet ble vedtatt av Stortinget i 2013, men vedtaket gjaldt i første omgang bare ett fartøy. I 2016 ble oppdraget utvidet til tre fartøyer. «Jan Mayen» får selskap av «Hopen» og «Bjørnøya» i henholdsvis 2023 og 2024, dersom alt går etter planen.

Jan Mayen-klassen har en lengde på 136,4 meter og er dermed 31 meter lengre
en Nordkapp-klassen. Deplasementet på 9612 tonn er tre ganger mer enn forgjengeren.

Les også: (+) Redningsmann Ørjan henger i vinsjlinen under helikopteret. Så slutter ting å gå etter planen

De nye kystvaktfartøyene skal ha hangar og kapasitet til å operere og vedlikeholde de skandalebefengte NH-90-helikoptrene. Helipaden er dessuten stor nok for de enda større redningshelikoptrene AW101 SAR Queen. Begge helikoptertypene skal kunne forsynes med drivstoff mens de er i luften gjennom såkalte HIFR-operasjoner (Helicopter In Flight Refueling).

<b>ROMANIA:</b> Slepet fra Vard Tulcea-verftet i Romania startet tidlig i august. — **ROMANIA:** Slepet fra Vard Tulcea-verftet i Romania startet tidlig i august.

Åtte uker

Jan Mayen-klassen er designet for å kunne utføre alle operasjoner i til og med sjø 5, som er definert som røff sjø med bølgehøyde 2,5 til fire meter. Skipene har lugarkapasitet til hundre, og skal kunne være ute i opptil åtte uker av gangen uten etterforsyninger.

Les også: (+) «Jeg tenkte at dette hadde blitt en situasjon som var ute av kontroll, men at de vel ikke kom til å skyte på folk.» Så smalt det

Fartøyene skal utrustes for kjemisk CBRN-beskyttelse (Chemical Biologic, Radiation and Nuclear), ha hospitalfasiliteter og sanitet. De skal også settes opp med to hurtiggående mann over bord-båter, slepekapasitet, kapasitet til å kunne laste containere på dekk samt kunne hospitere båter for spesialoperasjoner.