forsvaret
Nå får Hæren eget luftvern
Stemningen var høy da missilmannskapene traff målene sine på 20 kilometers avstand under Hærens første skarpskyting med luftvernmissiler. Snart 20 år etter at hærens kampluftvern ble lagt ned, har det gjenoppstått sterkere enn noensinne.
Blant mannskapene kalles hver avfyring for «et skudd». Men i motsetning til drønnet fra en kanon, høres et kraftig «svissj», ledsaget av et kraftig lysglimt og skyggen av noe langt med en flammehale etter seg.
Øyet rekker knapt å registrere det som skjer før AMRAAM-
missilet bare er en liten prikk på toppen av røyksøylen som strekker seg mot himmelen.
Rakettmotoren er så kraftig at missilet har akselerert fra stillestående til det dobbelte av lydhastigheten innen halefinnene forlater utskytningsrampen.
Etter noen sekunder er faststoffmotoren utbrent på samme måte som på en fyrverkerirakett mens missilet er på høyeste punkt i banen.
Med en hastighet på 1000 meter i sekundet, er missilet på jakt etter målet sitt − en rød fjernstyrt drone. Den har ikke mange sekundene igjen før den blir pulverisert av det høyeksplosive stridshodet på raketten.
En ny måldrone, litt mindre enn størrelsen til et småfly, dukker opp på radaren. For andre gang trykker operatøren på avfyringsknappen som sender et luftvernmissil med en prislapp mellom 3,5-5 millioner kroner opp mot himmelen.
To skudd, to treff!
Var «forsvarsløs»
Stemningen var god da Hæren for første gang trente med skarp missilskyting i slutten av mai. Det skjedde på Andøya skytefelt der Luftforsvarets NASAMS-batterier allerede har trent i en årrekke.
Hæren hadde eget luftvern før. Det ble avviklet i 2004 da behovet for et invasjonsforsvar var på sitt laveste. Et nytt trusselbilde og Russlands satsing på langtrekkende kryssermissiler, har endret situasjonen.
Etter snart 20 år som nesten forsvarsløse mot trusler fra kampfly, angrepshelikoptre og langtrekkende missiler, skal Hæren igjen være i stand til å beskytte egne styrker ute i felt.
Kontrakten om et mobilt kampluftvern til 583 millioner kroner ble inngått mellom Forsvaret og Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) i 2019. Den gang uttalte daværende hærsjef Eirik Kristoffersen at et moderne luftvern er en forutsetning for å kunne føre strid mot en høyteknologisk motstander.
NASAMS (Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System) er et mellomdistanse luftvernsystem utviklet av Kongsberg Defence & Aerospace. Systemet er modulbasert og består av kontrollvogner, radar og utskytingsplattformer med plass til seks missiler i hver. Alle modulene kan transporteres på lastebil. Systemet er nettverksbasert slik at kontrollvognene som analyserer måldataene kan snakke med hverandre og Luftforsvarets kontroll og varslingskjede via kryptert nettverk.
Missilene er radarstyrte AIM-120 AMRAAM (Advanced Medium Range Air to Air Missile) med opptil 30 kilometers rekkevidde fra bakkenivå. Et fullt oppsatt NASAMS batteri består av opptil 12 utskytingsramper med seks missiler i hver.
NASAMS 3 er tredje generasjons oppgradering med internettforbindelse mellom systemene for mest mulig effektiv leveranse av missilene. NASAMS regnes i dag som et av verdens aller beste luftvernsystemer, og brukes av 14 nasjoner. Foruten i Kampluftvernet, benyttes NASAMS 3 i dag av Luftforsvaret på Ørland, og skal opprettes på Luftforsvarets nye base på Evenes.
– En hær uten luftvern er veldig sårbar. I dag har angrepsfly og helikoptre nok ildkraft til å slå ut en hel panserbataljon på egen hånd hvis de får komme nært nok, sier batterisjef Lars Enersen i det nyopprettede kampluftvernet som er en del av Artilleribataljonen i Brigade Nord.
Tidligere har Hæren lent seg på Luftforsvarets NASAMS (Norwegian Advanced Surface to Air Missile System) som er i bruk primært for å beskytte Luftforsvarets egne baser. Det Hæren har manglet, er et eget mobilt luftvern som kan følge kampavdelingene i felt.
Kompetansen til Luftforsvaret har vært viktig for opptreningen til mannskapene i det første batteriet til Kampluftvernet. Det ble opprettet sommeren 2019, er i dag delvis operativt og skal være fullt operativt fra 2024.
Etter planen skal det baseres både på Setermoen i Troms, og dessuten få et eget batteri i Finnmark landforsvar i Porsanger.
Les også: Slik er Norges hemmelige jakt på angrepsubåten NATO frykter mer enn noe annet
Ekstrem mobilitet
Skarpskytingen på Andøya var en slags taktisk eksamen for rakett-artilleristene.
– Selv om man tidligere har øvd med hundrevis av simulerte avfyringer, er det noe eget ved å sende av gårde et skarpt missil, innrømmer batterisjef Enersen.
Det norskutviklede NASAMS 3-systemet bruker de samme radarstyrte AMRAAM-missilene som benyttes av avanserte jagerfly, blant annet F-35. Det regnes i dag som ett av de beste i verden, og har en svært høy treffsikkerhet mot både kryssermissiler, angrepshelikoptre og kampfly.
NASAMS er solgt til en rekke land, og de mobile avfyringsrampene brukes blant annet til å beskytte Det hvite hus i Washington.
Les også: (+) Flaggermusflyet er en usynlig dommedagsmaskin
Treffrate 100 prosent
Forhåndsvarslingen om at en trussel er på vei kommer gjennom Luftforsvarets kontroll- og varslingskjede. Deretter benyttes luftvernbatteriets radar til å styre missilet etter avfyringen før missilets egen radar tar over styringen i den siste fasen.
– For å skjule radaren mot fiendtlig elektronisk forstyrrelse, har man den ikke på hele tiden. Da vi fikk forhåndsvarselet, skrudde vi den på, konstaterte at det var en fiendtlig farkost på vei, engasjerte og traff begge på rundt 20 kilometers hold. Både at treffraten var på 100 prosent og at det var første gang vi skjøt skarpe luftvernmissiler, sørget for stor stemning. Nå har Hæren fått egne sertifiserte luftvernoperatører, sier Enersen fornøyd.
Den mest brukte varianten av AMRAAM-missilet, AIM 120 C, har en oppgitt rekkevidde på opptil 100 kilometer når det avfyres i høy hastighet i stor høyde fra fly. Fra stillestående på bakkenivå skal NASAMS-systemet ha en rekkevidde på om lag 21 kilometers høyde, og 30 kilometer horisontalt, ifølge åpne kilder på nettet.
Kortere rekkevidde, lettere å manøvrere
Mens NASAMS 3 krever lastebiler for å forflyttes, skal et eget pansret kortholds luftvernsystem være like manøvrerbart som en stridsvogn for å beskytte Hærens avdelinger når de forflytter seg i felt.
Det nye kampluftvernet SHORAD (Short Range Air Defence) får utskytningsrampe bak på lasteplanet på Humvee terrengkjøretøy og på beltegående panservogner. Missilene er Iris-T som blir til overs når F-16-flyene fases ut. Etter 12 år som kortholdsmissil på F-16 får de et nytt gjenbruksliv som luftvernmissiler ettersom de ikke skal integreres på F-35.
– Iris-T bruker infrarød søker. Det har kortere rekkevidde enn NASAMS, men har til gjengjeld større manøvrerbarhet. Det er ekstra viktig i norsk terreng, der kamphelikoptre og droner kan bruke fjell og daler til å maskere seg, sier kaptein Enersen.
Håndavfyrte lette missiler
En SHORAD-utrustet Humvee er i tillegg lett nok til å bli fraktet i lasterommet til Luftforsvarets Hercules-fly for rask transport over større avstander.
Ved å kombinere de to systemene får man både lang rekkevidde, høy presisjon og høy mobilitet. I dag er SHORAD og NASAMS vurdert som den beste løsningen. I tillegg er det politisk vedtatt å anskaffe håndavfyrte lette missiler, såkalte Manpads, til å supplere kampluftvernet i Finnmark.
KAMPLUFTVERNET
Fra kanoner til raketter til ingenting før missiler.
Kampluftvernbatteriet i Artilleribataljonen i Brigade Nord har røtter helt tilbake til 1930-årene. Bofors-kanonene plassert på Bardufoss flyplass ble imidlertid tatt som krigsbytte av tyskerne 9. april 1940. I etterkrigsårene tilhørte luftvernartilleriet vekselvis Hæren og Luftforsvaret inntil LLA (Lett luftvernartilleri)-brigaden ble opprettet i 1953. Luftvernet besto av 12 Bofors 40 mm automatkanoner og 12,7 mm mitraljøser frem til slutten av 1970-tallet da man gikk over til det svenske Robot 70-rakettluftvernsystemet.
Beslutningen om å fase ut Hærens luftvern ble fattet i 2004, og rakettene ble solgt til Litauen. Først i 2018 ble Kampluftvernbatteriet opprett som en del av Artilleribataljonen i Brigade Nord. Etter 17 år som nesten forsvarsløs mot flyangrep, er Hæren igjen i stand til å beskytte seg mot trusler fra luften.
Denne saken ble første gang publisert 07/07 2021, og sist oppdatert 21/09 2021.
