Levende fossil
Forskere trodde at fisken forsvant for 65 millioner år siden. Så dukket det opp en «levende fossil»
Alle trodde at Havets konge var utdødd, men på Komorene ble den brukt som sandpapir.
Kvastfinnefisker ble regnet som utdødd for lengst, men i 1938 dukket et eksemplar opp på et fisketorg i Sør-Afrika.
Og i 1997 ble en annen art funnet i Indonesia.
Lille julaften 1938 kom et fiskefartøy tilbake til havnen i East London på sørøstkysten av Sør-Afrika. Den hadde trålt i farvannet mellom utløpene til Chalumna-elva og Neera-elva og leverte fangsten.
Kaptein Hendrik Goosen pleide å kontakte vennen og zoologen, konservator Marjorie Courtenay-Latimer, om interessante ting i lasten og fortalte henne over telefon den dagen at han hadde plukket ut en interessant fisk til henne.
Et levende fossil
Korrespondanse i et arkiv viser at Goosen hadde tatt godt vare på fisken slik at den ikke ble skadet og hadde bedt mannskapet om å sette den til side med tanke på museet i East London. Senere fortalte Goosen at fisken hadde vært stålblå, men blitt mørkegrå noen timer senere.
Straks Courtenay-Latimer så fisken, ble hun klar over at den var noe spesielt, noe hun aldri hadde sett tidligere. Hun klarte ikke å finne noen beskrivelse av en slik fisk i bøker og tilkalte sin venn, fiskeforsker og professor James Leonard Smith.
Det var varmt i været, og fisken stinket. For å bevare skjelettet og huden ble de indre organene tatt ut og kastet. Courtenay-Latimer hadde laget en liten tegning av fisken, noe som fikk Smith til å mene at dette virkelig kunne være en kvastfinnefisk.
Det stemte, men det var ikke mer igjen av eksemplaret enn man kjente til fra fossiler. Dette var en type fisk som hadde dukket opp for 350 millioner år siden, og de siste hadde dødd ut for omkring 65 millioner år siden. Man hadde funnet et slags levende fossil, med andre ord!
Å finne en Kvastfinnefisk er blitt sammenlignet med å finne en levende dinosaur som vandrer rundt på jorda!
Sandpapir
Dr. Smith beskrev fisken og ga den navnet Latimeria chalumnae, til ære for Courtenay-Latimer.
Professoren organiserte en leting etter flere eksemplarer, men først i desember 1952 fant man ett til ved Komorene, en øygruppe nord for Madagaskar. Andre er senere funnet i Mosambikkanalen og ved Madagaskars sørvestside.
Til nå er det funnet noen hundre eksemplarer. Arten er blitt fotografert og filmet fra miniubåt på levestedene, som er nær bunnen ved vulkanske klipper og huler på 200-500 meters dyp. Her lever de opptil 1,6 meter lange og 80 kilo tunge rovfiskene. Hunnene er noe større enn hannene og føder levende unger, har indre befruktning og trolig en lang fosterutvikling. Bare første ryggfinne er en vanlig finne, de andre er kvastformede. På norsk kalles arten blåfisk.
Det er på det rene at befolkningen på Komorene lenge hadde kjent til fisken, som av og til bet på fiskekroker. De betraktet den som temmelig verdiløs, men de ru skjellene ble brukt til sandpapir når sykkelslanger skulle lappes.
Havets konge
Det vakte stor oppsikt da en annen art ble funnet av Arnaz og Mark Erdmann under bryllupsreisen deres i Indonesia.
18. september 1997 oppdaget de en merkelig fisk på et marked i Manado Tua på øya Sulawesi. Erdmann fotograferte den brune fisken før den ble solgt.
I juli 1998 tok en fisker et nytt eksemplar. Det var 1,2 meter langt og veide 29 kilo. Han ga det til Erdmann. Fisken levde i seks timer slik at farger, adferd og finnebevegelser kunne dokumenteres. Artsnavnet er Latimeria menadoensis.
Et titalls eksemplarer av indonesisk blåfisk er fanget hittil. Arten er godt kjent lokalt og kalles havets konge. En molekylær studie tyder på at de to nålevende artene skilte lag og utviklet seg til forskjellige arter for 30-40 millioner år siden.
