Pære dansk ble helnorsk hemmelighet
Slik snappet Norge «Gammel dansk»
Danskenes nasjonalsnaps Gammel dansk er i flere år blitt produsert i hemmelighet i urnorske omgivelser utenfor Oslo. Først nå skal flaskene merkes med sin norske opprinnelse.
Det sies at man etter tre solide porsjoner av nasjonaldrinken Poncha på Madeira snakker flytende portugisisk.
Om man slår tilsvarende om til nynorsk etter inntak av norskprodusert Gammel Dansk, er kanskje like tvilsomt.
Likevel har nordmennene nylig, freidig nok, laget to nye versjoner av Gammel Dansk; en halvbitter utgave med honning og lakris og en med preg av chili og lakris.
Vår store forfatter og livsnyter Henrik Ibsen, ville ha frydet seg over skjebnen til Gammel Dansk. I sitt mesterverk Peer Gynt lanserer han 400-årsnatten som betegnelsen på dansketiden da Norge i 434 år ble styrt fra København. På Grand Cafè var den gamle Ibsen trofast mot sin hang til øl og dram.
Sekretesse
Det må ha vært forsmedelig for mang en danske da Arcus tok med seg både Gammel Dansk’en og hele Aalborg-sortimentet og stakk til norske gråstein-omgivelser for å lage brennevinene som i flere mannsaldre ble tilført broderfolkets sjel av De Danske Spritfabrikker.
Kanskje derfor har det vært så lite blest omkring det norske brennevinskuppet. De færreste er klar over at godsakene i våre dager blandes i det gedigne Arcus-anlegget i Destilleriveien på Hagan i Nittedal. Anlegget må tåle å bli karakterisert som et pregløst og forferdelig stygt industribygg – sett utenfra.
Men skjønnheten kommer innenfra.
Les også: (+) «Thomas» (18) fra Mysen er populær og lykkes med det meste – en kveld begår han en uforståelig handling
Brennevinsfabrikk
Tok med hele stasen
Det var ikke bare hele Gammel Dansk-fabrikken som fulgte med på lasset da Arcus overtok rettighetene til danskenes nasjonaldrikk.
Også de tradisjonsrike destillasjonstårnene fra akevitt-fabrikken i Aalborg fulgte med på lasset.
Disse tårnene var selve hjertet i spritfabrikken i byen ved Limfjorden som ga navn til Danmarks mest populære akevitter.
På toppen av det hele, blir danske-varene nå fremstilt og smaksatt med norskdyrket karve.
Det er her de norske (heri opptatt noen danske varianter) nasjonalskattene blir skapt; alle de komplekse og vellagrede akevittene. Hit kommer tonnevis med krydder, bark, røtter og bær for å bli omskapt til uimotståelige fristelser, enten på et festdekket middagsbord eller som en koselig knert på tur.
Lageret er så enormt stort at hele Norges befolkning kunne gått på fylla i lang tid på dette havet av edle dråper.
Midt i det enorme produksjonsanlegget ligger en egen, selvstendig brennevinsfabrikk. Det er dette som nå er blitt Gammel Dansk’ens nye hjemmebane.
Klagde uten grunn
De første norskproduserte flaskene med Gammel Dansk ble sendt på markedet høsten 2015. Det fortelles at skepsisen var stor. Mange brukere var mildt sagt skeptiske til at nordmenn kunne lage den danske nasjonaldrikken like godt som de innfødte.
− Det kom mange tilbakemeldinger fra forbrukere som syntes at smaken hadde forandret seg, forteller produktutvikler Morten Paulsen i Arcus.
− Sannheten var at vi i denne perioden tappet Gammel Dansk som var produsert i Danmark. Tanken om et nytt produksjonssted påvirket altså mer enn den faktiske smaken, sier Paulsen.
Noen bedre triumf kunne ikke nordmennene ha fått. Siden har slike meldinger uteblitt.
Middel mot krisen
Da Gammel Dansk kom på markedet 1. oktober 1964, skjedde produksjonen i De Danske Spritfabrikkers anlegg i Roskilde utenfor København. Der holdt man det gående inntil nordmennene erobret det ur-danske produktet.
Gammel Dansk er derfor slett ikke så gammel som navnet tilsier. Fire år før 50 årsjubileet i 2024 er imidlertid de sterke og krydrede dråpene mer etterspurt enn på lenge. Koronautbruddet som har sendt nordmenn på skogs- og toppturer med nogo attåt, er lansert som en av grunnene til økningen i salget av Gammel Dansk.
Historien om Gammel Dansk er både spennende og spesiell. Det handler om en likørprodusent som opplevde dramatisk salgssvikt. Og om en fabrikkbestyrer og kjemiingeniør som fikk i oppdrag å skape en dansk bitter som kunne sikre driften og inntektene til den hardt prøvede spritfabrikken i den gamle byen på Sjælland. Tanken var å ta opp konkurransen med suksessrike bitter-merker som Jägermeister, Underberg og Fernet Branca.
Ingen skal si at ikke Jørgen Ketil Asmund, J.K. Asmund som han ble kalt, og hans stab gikk inn for å løse oppgaven. Tvert imot gravde han seg så langt ned i arbeidet at man sto i fare for å ende opp med ingenting!
Les også: (+) Norges glemte koloni-eventyr endte med fyll, korrupsjon og slaveri
Hardt for magen
Som det ordensmennesket Asmund var, pløyde han alt som fantes av litteratur om urter og alle verdens tenkelige ingredienser. Så begynte han den praktiske utprøvningen. I årevis holdt han på. Det ble stadig skapt endeløst mange kombinasjoner og varianter. Asmund så hele tiden for seg at han skulle ende opp med en bitter som skulle ha en nordisk profil.
På ett tidspunkt bestemte han seg for at løsningen på vidunderdrikken var å finne blant rundt 100 forskjellige ingredienser. Asmund delte disse i forskjellige smaksretninger, og så begynte han å få ferten av det som i våre dager er ekte Gammel Dansk.
Til slutt sto han igjen med 29 elementer – krydder, bær, bark, saft og blomster. Bare Asmund selv og hans nærmeste medarbeidere visste det eksakte blandingsforholdet og hvordan smakene var blitt trukket ut av råvarene.
Les også: (+) Norskfødte Ole var mannen bak Evinrude. Nå er eventyret over
Taus om gammel snaps
- Produktutvikler Morten Paulsen er taus som en Limfjord-østers om hvordan Arcus bruker destillatet til den utgåtte snapsen Aalborg Havstryger. Det mystiske destillatet lages fortsatt. Sannsynligvis inngår produktet i minst ett av de øvrige Aalborg-produktene.
- Havstrygeren ble lansert i 1978. Den ble ansett for å passe særdeles godt til gravlaks. Smaken var preget at appelsin, grapefrukt, dill og karve – og et anstrøk sukker og lakris.
- Snapsen hadde i sin tid en stor tilhengerskare og mange ville nok like å se originalen tilbake i hyllene.
Dansk flaggskip
Asmund fortalte mange år senere hvordan teamet hadde slitt med å skape Gammel Dansk:
− Det var noen harde dager for våre mager. Jeg husker at jeg i den hektiske tiden spiste lunsj på Kroghs Fiskerestaurant i København. Der bestilte jeg en mild rett – kokt rødspette. Med mineralvann til!
Kelneren var forundret. Han lurte på om jeg ikke skulle ha en snaps. Jeg, som elsker snaps, ble kvalm av bare tanken på en snaps til maten, fortalte Asmund i et intervju i 1994.
Gammel Dansk ble tatt svært godt imot og ble etter hvert et av De Danske Spritfabrikkers flaggskip. Flaskeforet ble ekstra populært i Norden, men er i dag å finne i en rekke eksklusive forretninger og barer nær sagt over hele kloden.
Når den danske dronningen eller statsministeren har prominente gjester, er det en tradisjon at det bys et glass Gammel Dansk.
Sannsynligheten taler nok imot at det snakkes høyt om den norske tilblivelsen.
Les også: (+) Norges «villeste» hytte: Byggingen fikk fatale konsekvenser
Hemmelig resept
I våre dager er det fortsatt bare noen få betrodde medarbeidere som har den fulle oversikten over hvordan man lager Gammel Dansk. Blant disse er Morten Paulsen og to andre produktutviklere.
De har også fått innsikt og viten om de nøyaktige reseptene for blant annet Aalborg Taffelakvavit, Jubilæums Akvavit, Havstryger og Harald Jensen Akvavit. Akevitt-reseptene er de samme som de alltid har vært – bortsett fra at de nå lages med karve fra Inderøy i Trøndelag.
Paulsen forteller at han egentlig ikke fikk seg noen store overraskelser da han fikk innsyn i oppskriften:
− Å lage urtebitter har lange tradisjoner. Det er mye av det samme som går igjen. Likevel er det rognebærene som er den distinkte smaken i Gammel Dansk, en nordisk ingrediens som bidrar til produktets særpreg, sier Paulsen.
Miks av naturprodukter
I tidligere tider pukket bøndene rognebær som ble solgt til fabrikken. I våre dagers sporingssamfunn går ikke slikt an lenger.
I stedet brukes tonnevis med tørkede rognebær som kjøpes fra leverandører på Kontinentet.
Gammel Dansk er egentlig en salig miks av naturprodukter.
− Hemmeligheten er kryddermengdene og uttrekkstiden, der ikke minst styrken på vann- og spritblandingen er avgjørende, avslører Paulsen.
Han forteller at ingrediensene ligger i uttrekk fra en uke og opptil nesten to måneder. Det vil for eksempel kjennes på smaken hvis man endrer uttrekkstiden for rognebær.
Les også: (+) Utad fremstår vi som kjærester, men ingen kan noen gang få vite sannheten
Renselsprosess
Alle de 29 ekstraktene, eller maserasjon som det kalles på Arcus-bruket (danskene forstår best «tinktur») blir sensorisk sjekket på laboratoriet før de kan inngå i produksjonen. Deretter blir alt blandet på kjempemessige tanker. I hver «batch» lages 50.000 liter Gammel Dansk.
Etter en ukes tid på tank er det meste av faste stoffer sedimentert ut, slik at man kan tappe ut nesten ren Gammel Dansk. Deretter gjenstår enda en renselsesprosess før det hele havner på tappelinjen og blir flaskefor.
Heldigvis er det én ting som fortsatt forener nordmenn og dansker: «Skål!»
Gammel Dansk er som Coca-Cola
Du klarer garantert ikke å gjenskape Gammel Dansk, uansett om du vet alle ingredienser.
Produktet er litt som Coca-Cola; mange har prøvd å kopiere. Men ingen vil klare det.
Historien og det hemmelige slører bidrar til å pirre interessen for produktet.
På Arcus-anlegget i Nittedal jobber tre personer som kjenner den nøyaktige (og intrikate) oppskriften på Gammel Dansk.
− Det er en veldig robust resept som gir et stabilt resultat. Her er mange eksotiske ingredienser, forteller Morten Paulsen som er ett av trio-medlemmene med full innsikt i oppskriften.
Paulsen er selv halvt dansk og synes det er ekstra stas å kunne bruke sin fagkompetanse i Norge for å kunne ta vare på en viktig del av den danske kulturhistorien. Han unnslår ikke at norske produsenter har over 100 års erfaringer innen bitter-konseptet.
Les også: (+) Gjemte seg for tyskerne i skogen i tre år – her får han sjokkbeskjeden
All verdens rariteter
Paulsen avslører at det inngår ett eneste krydderdestillat i Gammel Dansk. Det består av nellik, kanel og muskatblomme. Resten er uttrekk fra all verdens rariteter.
Av nordiske ingredienser er rognebær den viktigste, men også juice av bringebær og kirsebær. Her er også kvannrot og gulsøte. Sistnevnte har en bitterprofil som den norske viltvoksende søterot.
Andre ingredienser er lakris, hvit amerikansk eik og ingefær. I tillegg inneholder brygget anis, rålakris, fennikel, tonkabønner, sitronskall, stjerneanis, appelsinblomst, pepper, sandeltre, rabarbrarot, malurt, honning, laurbærblader, pomerans og mynte.
Selve flasken som rommer Gammel Dansk er også spesialdesignet. Det var et ønske om at den skulle klukke på en spesiell måte når fluidumet ble helt glasset.
Denne saken ble første gang publisert 26/09 2020, og sist oppdatert 09/10 2020.
