«Edderkoppen» opererte i gruvene i 20 år før han ble tatt
Sølvtyven ble arrestert og dømt for å raide sølv i fredet gruve. Så ble han styremedlem i et gruveselskap.
Dypt inne i berglabyrinten forsynte sølvtyven seg av kostbare mineraler. I sekken hadde han mat, sovepose og stjålet sprengstoff.
Den hemmelige inngangen hans gikk via en spesialbygget luke og ned til en enorm sjakt. I 20 år kunne mannen kjent som «Edderkoppen» boltre seg fritt i det enorme gruveanlegget.
Men gruveplyndringen ble stadig vanskeligere å skjule, selv for den legendariske sølvtyven. Et usynlig «nett» ble spunnet rundt ham.
Sølvtyens «private» inngang
Etter 20 minutters kjøring på en snirklete skogsvei vest for Kongsberg befinner vi oss ved gruveinngangen der «Edderkoppen» utallige ganger tok seg usett inn og ut.
Området er populært blant turgåere og rikt på kulturminner både over og under bakken.
I et skogholt rett på høyre siden av veien er det en dyp grop som ikke er synlig fra veien.
Alfhild Skaardal, direktør i Norsk Bergverksmuseum, peker på noe som ved første øyekast ser ut som en hvilken som helst haug med steiner.
Men steinhaugen skjuler et hull som leder ned til et enormt gruveanlegg drevet ut gjennom flere århundrer. Her i gruveåsen er det 1000 kilometer med horisontale og vertikale ganger.
Les også: (+) Viggo bløffet hele Norge
Da Skaardal høsten 2011 fikk tips om ulovlig ferdsel eller uttak i gruvene, kontaktet hun politiet.
– At det har vært ulovlig ferdsel i gruvene gjennom tidene vet vi jo. Men etter at gruvene ble midlertidig fredet på 1990-tallet og formelt fredet i 2003, måtte man søke om ferdsel i området.
Uttak av sølv og mineraler er selvfølgelig ikke tillatt.
– Jeg forklarte til politiet at dette er et fredet kulturmiljø, og at det innebærer stor fare å bevege seg der inne. I starten var ikke politiet her på Kongsberg spesielt interessert. De mente at i gruvene har folk alltid tatt seg inn ulovlig.
Men så skal de ha kommet til enighet. Museet allierte seg med politiet i jakten på sølvtyven.
Sensorer ble plassert på flere ulike steder der de mistenkte ulovlig aktivitet. De hadde lagt merke til at hengelåser var klippet av, og dører var åpnet.
Gjemte tyvgods i lua
Lørdag 5. mai, 2012 var en fin og varm vårdag. Alarmen gikk.
– Politiet og museets driftssjef kom raskt på plass. De satt der og ventet og trodde at dette kunne ta litt tid. Men så plutselig dukket en mann opp av et hull i bakken.
Han ble pågrepet med sølvstuffer i lua og ble varetektsfengslet.
– Det ble umiddelbart klart at dette ikke var hvem som helst. En veldig alvorlig sak ble avdekket. Mye større enn jeg kunne drømme om, sier Skaardal, som mener at sølvtyven har satt livet på spill så det holder.
– Han har trolig hatt noen på utsiden som har visst at han har vært der. Blir du borte i det komplekse gruveanlegget er det ingen som finner deg. Det er bekmørkt og ingen mobildekning. Å orientere seg der er ekstremt vanskelig.
Les også: (+) Plutselig svarer ikke piloten. Kursen er mot Narvik. Er det mulig å vekke piloten i tide?
Sølvtyven pågrepet i 1992
Den samme sølvtyven ble faktisk pågrepet for ulovlig aktivitet i gruvene allerede i 1992, og ble politianmeldt i 1993. Men året etter henla politiet saken med henvisning til at det var en privatrettslig sak.
Det var gruvekompaniet Soda som anmeldte sølvtyven den gang. Soda hadde tillatelse til å undersøke mulighetene for industrielt mineraluttak.
I anmeldelsen hevdet gruvekompaniet at de ble hindret i å utføre prosjekteringsarbeider grunnet omfattende ulovlig ferdsel i gruvene. De rapporterte blant annet om skader på tekniske installasjoner. Med andre ord hevdet gruvekompaniet at de ble sabotert.
Da Bergverksmuseet i 1996 blokkerte en viktig inngang for ulovlig aktivitet, og satte inn egne vakter, skal bilen til av vaktene ha blitt satt i brann.
– Da du fikk tipset i 2011, la du sammen 2 og 2 da?
– Nei, jeg koblet ikke de to sakene. Men i ettertid tror jeg at den henleggelsen i 1994 skyldes at her på Kongsberg har barn gjennom mange generasjoner lekt i gruvene. Folk har klatret og herjet, sier Alfhild Skaardal til klikk.no.
– Politiet har nok ikke vurdert gruvene opp mot fredning, skadeverk og økonomisk kriminalitet. Man har ikke skjønt at sølvstuffene i et internasjonalt markedet har en stor kommersiell verdi. De omsettes på mange ulike nettsteder. Jeg ante ingenting om det markedet før jeg fikk saken i fanget.
Skaardal mener at politiet fokuserte for lite på den økonomiske siden av sølvtyvens 20 år lange aktivitet i gruva.
– Det han har tatt ut har stor verdi på et internasjonal marked. Han har ikke bare drevet med mineralsamling, men har tjent store penger, sier Skaardal.
– Mørk og kriminell side
Skaardal er klar på at hun ikke har noe imot amatørmiljøet knyttet til mineraler. Samtidig mener hun at en del av miljøet har en «mørk og kanskje kriminell side»:
– Politiet kunne nok ha brukt mer tid på dette i etterforskningen. Jeg har sett mange nettsider med sølv fra Kongsberg til salgs, men det er umulig for oss å vite om det ble tatt ut før eller etter fredningen. Du kan ikke se på en sølvstuff om den er tatt ut i 1982 eller 2003.
Klikk.no har spurt sølvtyven om å få høre hans versjon. Han svarte følgende i en sms:
«Dette er jeg ferdig med for lenge siden. Nei!»
Store sølvfunn
Sølvtyven ble dømt til fengsel i 14 måneder, hvorav seks måneder var ubetinget.
I den 22 sider lange dommen fra Kongsberg tingrett i 2013 er gruveplyndringen detaljert beskrevet. Sølvtyven var klar over fredningen av Kongsberg gruver i 1992, men neglisjerte den fullstendig.
Siden mars 1991 og frem til han ble pågrepet i mai 2012, var han jevnlig i gruvene.
I mars 1991 skal han ha gjort et stort sølvfunn i gruvene. Han oppdaget nedgangen til Mildigkeit gruve via en fordypning i terrenget. Selv om nedgangen senere ble tildekket med kulestein, greide han å fjerne nok av det til å kunne ta seg inn.
Sølvtyven tok med seg masse utstyr og verktøy ned i gruvene, blant annet boreutstyr og et stort strømaggregat.
Han erkjente å ha brukt sprengstoff ved seks anledninger og anslo den benyttede mengde av sprengstoff til ca. 10 kg.
Bergverksmuseet fikk i 2011 flere bekymringsmeldinger om ulovlig ferdsel i gruvene.
«Vinteren 2012 mottok museet meldinger fra turgåere om at man hadde hørt smell og drønn i bakken mot Sachsen som ligger ikke langt fra Mildigkeit-gruven og som fører til sentrale områder i gruvene », står det i dommen, som forklarer hvordan sølvtyven kunne drive sin lyssky virksomhet i så mange år:
Han skaffet seg en «privat» inngang til gruva med egne installasjoner.
Les også: (+) Gjemte seg for tyskerne i skogen i tre år – her får han sjokkbeskjeden
– Ekstremt farlig
Pågripelsen av sølvtyven 5. mai 2012 skjedde i det han kom opp av et godt kamuflert hull i en fordypning på østsiden av veien til Knutefjellet. Da politiet kom dit var hullet helt dekket av kvister.
«Når kvistene ble fjernet observerte man at det var laget et lite hull i steinfyllingen som var ment å hindre inntrengen i sjakten. Hullet var sikret med noen planker inn mot steinfyllingen og det var satt en aluminiumsstige ned i sjakten» , ifølge dommen.
– Fra dette hullet og ned til Mildigkeit-stollen er det åtte til ni høydemeter. Å entre det hullet er ekstremt farlig, ihvertfall når man er alene, sa Bergverksmuseets sikkerhetssjef Njål Isene til TV2.
I en åstedsundersøkelse ble gruven entret gjennom en stoll som var 30-40 meter i luftlinje fra sjakten og som ble brukt av sølvtyven. Stollen er lukket med en låst ståldør. Inne i stollen fant politiet sjakten sølvtyven hadde brukt.
– Fra undersiden var dette synlig som et tregulv som dannet bunnen i sjakten og taket i stollen. De kunne observere at det var saget et hull i det opprinnelige plankegulvet og at det var laget en luke til å dekke hullet med. Luken var laget slik at det ikke var lett å se inngrepet i gulvet/taket.
Mye av sølvtyvens aktivitet foregikk på 210 meters dyp. Han innrømmet i rettssaken å ha overnattet i et gruverom som kalles hybelen.
I sølvtyvens bil parkert i området fant politiet en huskelapp der det var ramset opp klatresele, regntøy, kjeledress, hodelykt, verktøy, papir, poser, tennere, gummistøvler, mat/vannflaske, kniv og stige.
50 kilo sprengstoff hjemme
Da politiet ransaket Drammens-boligen til sølvtyven fant de i kjelleren et showroom for mineraler med belyste glassmontre.
Politiet beslagla blant annet 50 kilo sprengstoff og strømaggregat i boligen, lokalisert i et boligfelt.
Mineralene funnet hjemme hos sølvtyven ble estimert til å være verdt 2,3 millioner. Museumsdirektør Skaardal kaller dette estimatet «beskjedent». På hytta til sølvtyven i Nore og Uvdal fant politiet 15 kilo sprengstoff.
Sølvtyven erkjente i retten at han hadde hentet store mengder mineraler fra flere områder på Hardangervidda. Ifølge dommen ble mineralene (anatas, en tetragonal krystall og er et mineral av titandioksid) - gravd løs og lagret på vidda for så å bli brakt ut på vinterstid på pulk.
Sølvtyven erkjente straffeskyld i Kongsberg tingrett på det meste av tiltalen, men protesterte på rettens estimat på mineralsamlingen.
Da saken mot sølvtyven raste i 2013 kom det også for en dag at en ansatt ved Bergverksmuseet hadde brukt museets penger til å kjøpe tyvegods, blant annet en anatas fra Hardangervidda. Se faktaboks.
Les også: (+) Den fryktede Gestapo-sjefen ble truffet i hodet – det ble starten på blodbadet på Nesodden
Mange ubesvarte spørsmål
For mineralsamlere er det ikke sølvprodukter, men sølv i sin naturlige form, som er interessant.
En rekke nettbutikker selger sølvstuffer fra Kongsberg, med priser på mange titalls tusen kroner og oppover for små objekter.
Men dommen i Kongsberg tingrett avdekker ikke noen forbindelser mellom sølvtyven og konkrete forhandlere.
Noen spørsmål gjenstår uansett:
Hvor er sølvtyvens mineraler omsatt?
Hvem har deltatt i omsetning av mineralene?
Sølvtyven sa til Laagendalsposten at hadde med seg folk «ved noen få anledninger, men det har bare vært for å klatre og vise dem innsiden av gruvene». Var dette gruveturister eller mineraljegere?
Hva hadde sølvtyven i reell inntekt gjennom de 20 årene med gruveplyndring?
Har han fortsatt med ulovlig gruveferdesel etter at han ble dømt?
Hva gjør sølvtyven helt konkret i det Brønnøysundregistrerte gruveselskapet der han per oktober 2020 var oppført som styremedlem?
Sjefen i gruveselskapet vil ikke å la seg intervjue.
«Jeg ønsker ikke å uttale meg om dette», skriver daglig leder og styreleder for selskapet i en sms til klikk.no.
Konfrontasjoner i gruva
I et intervju med Laagendalsposten i oktober 2013 snakket sølvtyven om sin fortid, men uten å stå frem med navn og bilde.
I intervjuet nevnes «utallige konfrontasjoner og bråk inne i og utenfor gruvegangene», som skal ha ført til at gruvene ble midlertidig fredet 15. juni i 1992.
– Jeg syntes det var synd at fredningen kom. Jeg begynte å bli varm i trøya, og jeg visste og skjønte hvor sølvet var å finne. Jeg forsto potensialet av det som lå igjen der inne, sa han til Laagendalsposten.
Da Bergverksmuseet startet å patruljere området til alle døgnets tider skal sølvtyven ha blitt mer forsiktig.
– Likevel gikk det galt. Jeg ble tatt på fersken da jeg kom ut av en gruvegang i 1992. Ble anholdt av museets folk. De tok klatreutstyret mitt og jeg måtte møte til avhør hos politiet. Etter 14 dager fikk jeg derimot utstyret tilbake, og ingen reaksjon ble gitt, forteller han.
Laagendalsposten spurte om han da vurderte å slutte med ulovlighetene.
– Nei, jeg tenkte bare at nå må jeg være enda mer forsiktig.
– Ble det et kick for deg å holde deg så lavt under radaren at du ikke ble tatt?
– Det var aldri noe kick. Heller ikke selve klatringen. Kicket mitt fikk jeg av å finne mineraler. Opplevelsen av å oppdage en druse full av krystaller i fjellet og finne sølv i løsmassene. Det var hele tiden det som var målet, sa sølvtyven til Laagendalsposten i 2013.
Sprengstoffet han brukte i gruva skal han ha stjålet fra selskapet der han jobbet som sjåfør.
Les også: (+) Norges «villeste» hytte: Byggingen fikk fatale konsekvenser
Ny gruveaksjon i 2016
Krimsjef ved Kongsberg politistasjon, Morten Ole Pedersen, sier til klikk.no at høsten 2016 fikk politiet en anmeldelse fra Bergverksmuseet om ulovlig aktivitet i det fredede området, men ingen er siktet eller mistenkt i den saken.
– Det står i anmeldelsen at det er pågående arbeid med å grave en egen tilgang til dagstollen i Mildigkeit gruve. Stedet som arbeides på er brukt tidligere av uvedkommende, og er i 2013 tettet igjen med store steiner. Vi avdekket nå at det er forsøkt å grave en ny tilgang, leser Pedersen fra anmeldelsen.
Saken ble henlagt uten gjerningsperson.
I september 2016 var politiet i området i forbindelse med tips om ulovlig aktivitet, men Bergverksmuseet skal ikke ha funnet noen i gruvene da.
Pedersen er ikke enig i kritikken fra Alfhild Skaardal om at om angivelig laber interesse fra politiet knyttet til ulovlig ferdsel i gruvene.
– Det er ukjent for meg. Så fort den første saken begynte å rulle i 2012 har vi gjort det vi kan. Jeg skjønner ikke helt hva hun sikter til. Vi har hatt et godt samarbeid med de jeg har vært i kontakt med på museet.
– Det er vanskelig for oss å drive åstedsundersøkelse nede i gruvene. Vi er avhengige av at de som kan ta seg inn i gruvene eventuelt sikrer spor til oss. Ellers er vi avhengige av tips om konkrete personer eller steder hvor vi kan aksjonere, sier Pedersen til klikk.no.
Les også: (+) Norges glemte koloni-eventyr endte med fyll, korrupsjon og slaveri
Sølvtyvens nye rolle
– Skaardal mener at politiet burde fulgt opp det hun kaller pengesporet. I hvilken grad fulgte dere opp det økonomiske rundt sølvtyvens mineralsamling?
– Vi har ikke fulgt opp det økonomiske i veldig stor grad. Det har heller ikke fremkommet opplysninger om at han skal ha omsatt for veldig store verdier. Hvis Skaardal mener å ha belegg for at han har omsatt mye sølv, er det rart at hun ikke har kommet til oss med det, sier Pedersen.
– Det ble gjennomført undersøkelser med tanke på salg av blant annet sølv fra Kongsberg i forbindelse med etterforskningen. Vi klarte ikke å påvise at det hadde skjedd, i alle fall som skulle ha medført utbetaling av store summer til vår mann.
– Om sølvtyven har vært aktiv etter dommen kan jeg ikke svare på. I teorien kan han ha vært aktiv uten at han har blitt oppdaget eller anmeldt. Jeg uttaler meg da om gruvene i Kongsberg, sier Pedersen.
– Han er styremedlem i et gruveselskap. Du har ikke undersøkt det?
– Nei. Når det gjelder styreverv i et «gruveselskap» så kan jeg ikke erindre at han var det på den tiden han ble siktet for tyveri fra gruvene i Kongsberg i 2012.
Pedersen undersøker saken og kommer tilbake med mer:
– I følge stiftelsespapirene var han ikke med i starten [i gruveselskapet], men kom inn som styremedlem i 2020, skriver krimsjef Morten Ole Pedersen i epost til klikk.no.
