Naturens skjøre underverk
Den dødelige krystallskatten forbløffet forskerne, men nå er den gjemt – kanskje for alltid
300 meter under bakken i Mexico boret gruvearbeidere seg gjennom det grå fjellet, og fant en 1 million år gammel hemmelighet. Gipskrystallenes himmelrike forbløffet forskerne, men gleden ble kortvarig.
Gips er ikke bare noe du har rundt den brukne armen. For dette er også gips.
Noen geologer kaller gipskrystallgrottene i Naica for mineralenes svar på Det sixtinske kapell.
Andre sammenligner med Krypton, hjemplaneten til Supermann. Eller et isslott.
Alle enes imidlertid om at det er ett av naturens vakreste underverk, ulikt alt annet som er oppdaget.
– Første gangen jeg sto her, bare lo jeg. Det finnes ikke andre steder hvor mineralenes verden fremstår i større prakt, sier geolog Juan-Manuel Garcia Ruiz til fagbladet Chemical & Engineering News.
Overraskende funn
Cueva de los Cristales i nord-Mexico inneholder noen av de største naturlige krystallene på kloden. Grotten ble funnet nærmest ved en tilfeldighet for 20 år siden, da et mexicansk gruveselskap på leting etter sølv, sink og bly i fjellet, boret en ny tunnel.
Brødrene Juan og Pedro Sanchez ble de første menneskene til å se det unike hulrommet, stor som en håndballarena.
De så gjennomsiktige krystallstaver som hang fra taket og stakk ut av golv og vegger, på kryss og tvers, som en gigantisk utgave av mikado.
Den største søylen var 12 meter lang og en meter bred, skulle det vise seg. Med en beregnet vekt på 55 tonn.
Da nyheten om oppdagelsen spredte seg, fikk geologer verden over først hakeslipp. Så dannet de et internasjonalt forskerteam for å finne svarene på grottens hemmeligheter. De mest åpenbare spørsmålene for en lekmann ville vært: Hva er dette? Og hva har egentlig skjedd her?
Les også: (+) Syv norske gruver og grotter du har lov å gå inn i
En perfekt geologisk storm
Det første var enkelt å fastslå for forskerne. Søylene er krystaller av gips, også kjent som selenitt. Men de utrolige dimensjonene tok det tid å forklare.
Etter møysommelig arbeid i selve grotten og i laboratoriene, kom ekspertene frem til at det under bakken i Mexico hadde oppstått en «perfekt storm» av temperatur, mineraler og vann.
På fagspråket snakker man om lav overmetning. Nøkkelen er et magmakammer dypt under fjellet, som har holdt grunnvannstemperaturen på like under 60 grader – konstant, i hundretusener av år. Dermed kunne krystallene uforstyrret vokse, i sitt eget, svært beskjedne tempo. Et par millimeter siden Vikingtiden, sånn omtrent.
Svært få mennesker har stått i krystallgrotten. Noen turistattraksjon kunne den aldri bli.
For selv om det kunne se ut som himmelen, føltes det som helvete å oppholde seg der. Det er dessuten livsfarlig, som blir forklart i denne dokumentaren. Et menneske vil dø her etter bare 15 minutter, skriver NRK
Heten og luftfuktigheten gjorde at forskerne sjelden var i hulen mer enn et kvarter. Og da hadde de undertøy rett fra fryseren, isposer i hjelmen og kjøleaggregat på ryggen.
Les også: (+) «Edderkoppen» opererte i Kongsberg-gruvene i 20 år før han ble tatt
– Som en giljotin
Det fortalte Norges fremste grotteekspert, professor Stein-Erik Lauritzen ved universitetet i Bergen, til NRK. Han var en del av ekspertgruppen i Naica.
– Jeg tenkte i mitt stille sinn at de skarpe krystallene i taket ville vært en uvanlig, men effektiv giljotin, skriver Lauritzen.
I 2015 forsvant adgangen til den skjulte naturskatten like brått som den var kommet. En lekkasje gjorde at vannet strømmet inn i hulrommene og gangene raskere enn gruveselskapet kunne pumpe.
Selve Cueva de los Cristales skal visstnok fortsatt være tørr, og i 2019 ble det sluppet en rapport som tilsa at det vil vre mulig for forskere å ta seg inn igjen i krystallgrotten, dersom det bores en alternativ inngang.
Men det er godt mulig at krystallene får fred i en million år igjen. Og kanskje er det like greit?
Gips
* Et mineral av vannholdig kalsiumsulfat. Krystallisert gips kalles selenitt.
* I Norge finnes gips i mindre mengder på Oslofeltets alunskifer, på enkelte forekomster av kis i Sulitjelma og ved Søftestad gruver i Telemark.
* For praktisk bruk brennes gips til et hvitt pulver som løses ut i vann, formes og tørkes. Brukes blant annet til gipslater i byggverk, gipsbandasjer, kritt og kalkgjødsel.