grotten er mektig – og livsfarlig:
Her risikerer han livet – uten å vite det
– Hadde jeg visst det jeg nå vet, hadde jeg ikke tatt disse bildene.
Norsk natur er i verdensklasse. Både skoger, fjorder og fjell. Og så har vi et sted. Ei grotte. Og jeg tror selv den mest blaserte globetrotteren vil måpe av hva Nordlands største grotte kan by på av naturopplevelse.
Men selv om den ligger oppe i en fjellskrent, og grotter for så vidt er for de spesielt interesserte, har dette kanskje vært den mest familievennlige og frommeste av de alle. Og mange har vært her;
– Grotta har omtrent 40 000 m² gulv, og det finnes ikke lenger en kvadratmeter hvor det ikke er fotspor, kan universitetsprofessor Stein-Erik Lauritzen fortelle. Han legger til at ødeleggelsene har foregått bak ryggen på grunneieren, og han synes det er underlig at besøkende ikke har vist mer folkeskikk i møte med denne unike naturen.
(Artikkelen fortsetter etter bildene)
Klimaforandringer
Lauritzen er i utgangspunktet kritisk til at turister krabber og vandrer inn i grotter som Svarthammarhola, rett og slett fordi geologiske underverker blir slitt, ødelagt og forsøplet av ukyndige og uvørne folk.
Grotter i Norge er i dag en rødlistet naturtype på grunn av ødeleggelser fra ferdsel.
Og under mitt siste besøk i Svarthammarhola, forundret det meg også at noe av det første jeg så straks jeg hadde vandret få meter inn, var nettopp søppel. Batterier og andre ting lå liksom «gjemt»
under en sten.
Svarthammarhola er en mellom 500 000 og 800 000 år gammel grotte i Nordland. Og i denne mørke verdenen ligger også en 800 år gammel isbre. Jeg var her første gang i 2007. Den gang var isbreen betraktelig større enn i dag. Årsaken er klimaforandringer.
Grotteforsker Lauritzen forteller at svært varme somrer tærer mye på isen, men samtidig får den påbygning i løpet av våren (i april-mai) når grotta er underkjølt og smeltevann trenger inn fra overflaten. Senere på sommeren tærer det samme vannet på isen.
Dessuten spiser jordvarme, samt luft som trenger opp, også sin del av breen. Og fordi grotta har to innganger trekker det voldsomt her inne, noe som bidrar til at ismassen smelter raskere enn andre isbreer.
Siste tur
Men mer har skjedd siden mitt første besøk her. Så mye at dette uten tvil er min siste tur inn i isbrekaterdralens rike. Hadde jeg visst det jeg nå vet, hadde jeg faktisk ikke tatt disse bildene her heller. Jeg burde holdt meg hjemme.
For faktum er at jeg risikerte livet under mitt besøk her i februar 2022.
Men det hadde jeg ingen anelse om. Og det har sikkert ingen andre heller.
Grunneier, Trond Ellingsen, gir ikke tillatelse til ferdsel i Svarthammarhola basert på innhentet profesjonell vurdering og uttalelse av professor Lauritzen i juli 2019. Denne uttalelsen berører flere forhold som biologiske verdier, arkeologisk potensial, sårbarhet, faremomenter ved besøk og ødeleggelser i grotta.
Og hva Lauritzen, med 40 års erfaring fra den underjordiske verdenen, sier, skal man selvsagt ikke kimse av. Og han er klar i talen;
– Grotta er blitt veldig rasfarlig nå, forteller han etter at jeg har kommet meg ut av grotta og hjem til trygge omgivelser.
Ikke bare det; jeg tumlet rundt her mutters alene, forsiktig i steget og varsom med hvor jeg tråkket. Men jeg tenkte jo aldri på at taket nå er svært usikkert. Og ved et par anledninger tok jeg bilder hvor jeg selv står på kanten av denne isbreen.
– Dette er absolutt det farligste stedet i grotta, idet du står under et nesten 50 meter langt, ustøttet spenn, forteller Lauritzen, og legger til; – det var her det raste ut store stykker i 2016.
– Dette spennet kommer til å rase ut igjen, og uten varsel, advarer grotteforskeren.
Stor trafikk
Turselskaper har arrangert guidede turer med grupper av turister inn i Svarthammarhola, TV-programmet 71 grader nord har vært her, og professor Lauritzen er blitt gjort kjent med at også Forsvaret har vært her og trent. Med denne trafikken, samt stor rasfare, er sannsynligheten for en ulykke betydelig.
Men for all del, jeg forstår jo samtlige som har lyst til å se dette underverket. Likevel; slik det har blitt nå, kan et besøk i den tilsynelatende uskyldige Svarthamarhola i verste fall koste livet.
Spennende og vakker er grotta, men kanskje ikke så vakker at livet skal settes på spill.
Vil du vite mer om grotter, eller har lyst til å besøke ei grotte, ta kontakt med Norsk Grotteforbund (speleo.no).
Tidsmaskiner
Professor i speleologi, Stein-Erik Lauritzen, sammenligner grotter med tidsmaskiner, fordi de ikke blir utsatt for naturlig erosjon som landoverflaten utenfor.
– Det som havner i en hule, blir liggende bevart, og det er mye å lære som kan komme alle til gode, sier Lauritzen.
Men Svarthammarhola har blitt merket av alle besøkende; ferdselsslitasjen er synlig overalt, på sedimenter, steinblokker etc.
– Det er synd, for overflatene inni denne grotta kan godt være eldre enn siste istid, forteller Lauritzen.
Han har blant annet gitt ut boken «Grotter» (Tun Forlag, 2010).
Nedsmelting
Lauritzen har beregnet at det var forsvunnet mer enn fem meter (vertikalt) is mellom 1970 og 2005. Isgrotter over hele verden er i full nedsmelting, på grunn av den delikate balansen mellom sommer- og vinterventilasjon, er de følsomme indikatorer for global oppvarming.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 15 2022
