OBDUKSJONEN AVSLØRTE ALT:
Stella knuste all motstand. Da hun døde, ble hemmeligheten avslørt
Stella og Helen var så suverene på kvinnenes OL-sprint at ryktene begynte å svirre. Flere tiår senere ble hemmeligheten avslørt.
Polen var i harnisk etter kvinnenes 100-meterfinale i de olympiske lekene i Berlin 1936.
Landets store heltinne, Stella Walsh, verdens raskeste kvinne, hadde blitt slått. Og noe måtte være galt.
– Vår deltager ville vunnet dersom hun hadde konkurrert mot bare kvinner! het det i en fortørnet overskrift i en polsk avis. Underforstått: Den amerikanske gullvinneren Helen Stephens var en mann.
Påstanden kom som et sjokk på Stephens, og kanskje enda mer på Hermann Göring. Luftwaffe-sjefen gjorde ifølge biografien hennes tilnærmelser på nachspielet etter seiersfesten, kun iført slåbrok. Göring kom visstnok ikke så langt at han fikk undersøkt selv, men den olympiske komiteen avviste ryktene på det sterkeste. Den viste til at de tyske arrangørene hadde innhentet legeattester fra deltagerne.
Polakkene ble pent oppfordret til å slutte å være dårlige tapere, og heller glede seg over sølvmedaljen til Walsh. Hun hadde jo OL-gull fra før, til og med.
44 år gikk. Så ble polskfødte Stella Walsh skutt og drept av to ransmenn på en parkeringsplass i Cleveland i USA. Obduksjonen avslørte en trist og tragisk ironi i de gamle, polske anklagene fra OL i Berlin. For Stella Walsh hadde ikke kvinnelige kjønnsorganer.
Hun hadde faktisk en liten penis.
Les også: Glem Casanonva og Don Juan – tidenes største skjørtejeger kom fra Hadeland
Pengekrangel
Idrettens idealer er enkle. Det skal være rettferdig. Mann mot mann, kvinne mot kvinne og måtte den beste vinne. Men iblant er skillelinjene kompliserte.
I den amerikanske delstaten Connecticut blåste det i 2018 opp til storm rundt high school-sprinterne Andraya Yearwood og Terry Miller. De er født som gutter, men føler seg som jenter.
I Connecticut og 16 andre delstater, tillater reglementet at transkvinner får konkurrere i jenteklassen. Der har Andraya og Terry dominert. Nå har familiene til tre av konkurrentene gått rettens vei for å nekte dem å delta. Familiene hevder at deres jenter fratas muligheten til å vinne og kvalifisere seg til større stevner, og at de dermed kan gå glipp av de viktige stipendene til idrettsutøvere på universitetslagene.
– Vi vet hvordan det går før startskuddet går. Jeg støtter dem, og er glad for at de er tro mot den de er. Men uansett hva noen mener om kjønnsidentitet, den biologiske urettferdigheten går ikke vekk. Innen idretten bør det være andre regler å følge, sier en av konkurrentene, Selina, til Washington Times.
Advokatene til Andraya og Terry påpeker at begge gjennomgår hormonterapi og behandling for kjønnsidentitetsforstyrrelser, og at testosteronnivået er på linje med konkurrentenes.
– De anerkjennes som jenter av alle rundt seg, sier advokatene.
– Hvis jeg hadde følt at noen hadde en urettferdig fordel, ville det gitt meg lyst til å forbedre meg, sier Terry Miller selv. Nå er løpssesongen satt på vent på grunn av korona, og dommen i rettsapparatet har heller enda ikke falt.
Les også: (+) Viggo (22) dro til Geiranger og presenterte seg som politi – det ble starten på en utrolig historie
Dopet til mann
Kulestøteren Heidi Krieger, som vant EM-gull i 1986, skiftet kjønn og ble Andreas etter karrieren. Under rettssaken mot de ansvarlige for den systematiske dopingen av idrettsutøvere i DDR på 1970 og 1980-tallet, la Krieger frem bilder av seg selv som ung jente og sa "Dere drepte Heidi". Bruk av anabole steroider gjorde at hun allerede som 18-åring hadde utviklet grov stemme, kraftig hårvekst og mannlige trekk.
Om kjønnsoperasjonen sa Krieger:
– Da jeg snakket med psykologen om det, trodde han først jeg var en mann som ville bli kvinne.
Pioner i løpesko
Tilfellet fra USA er ikke første gang idrettskvinner har følt at de har tapt mot en mann. Under VM i 2009 måtte den da 18 år gamle Caster Semenya avbryte seiersrunden etter 800-meteren fordi hun måtte gjennom en kjønnstest. De høye testosteron-verdiene til den sørafrikanske løperen har vært et stridstema i internasjonal friidrett det siste tiåret.
Og lenge før Caster fantes Stella. Hun ble født i Polen i 1911 og het egentlig Stanislawa Walasiewicz. Men foreldrene emigrerte til USA innen hun hadde fylt året, og der ble navnet kjapt forenklet. Som Stella Walsh ble hun en av kvinneidrettens aller første superstjerner på en tid da kvinner helst bare skulle stå for applausen − slik de moderne olympiske lekers far, Baron de Coubertin, en gang sa. Og på en tid da mannlige avisspaltister så på det som en plikt å informere om mer enn bare resultatene.
De skrev om den pene Eleanor Holm Jarrett, om digre Helen Madison og om Babe Didrikson, ei «solbrun og hengslete norsk jente fra Dallas med knapper til bryster». En spaltist lanserte en egen teori om at lite attraktive kvinner var gode i sport fordi de ikke kunne konkurrere i den viktigste sporten av alle, kjent som mannejakt.
Stella Walsh kom dårlig ut av de nådeløse beskrivelsene. Ifølge Time Magazine var hun «ansiktsdyster, slavisk-øyd, bredskuldret og muskeltykk». Franske L'Equipe la til at hun «sikkert barberte seg hver dag».
Kanskje var det ikke så rart at Stella Walsh bare virket komfortabel ett eneste sted. På løpebanen. Hun slo gjennom for fullt i 1930 da hun satte i alt 17 amerikanske rekorder og verdensrekorder og vant 60 meter, 100 meter og 200 meter i kvinne-VM. Hun vendte hjem til Cleveland i triumf og måtte ha politieskorte gjennom folkemengden.
Les også: (+) Dette er de tryggeste og beste bruktbåkjøpene
Den flyvende polakk
Populariteten dalte litt da hun valgte å takke nei til amerikansk statsborgerskap, og konkurrere for Polen under OL i Los Angeles i 1932. Los Angeles Times gikk inn for utestengelse for slik mangel på patriotisme. Selv begrunnet hun valget med at hun var tilbudt en sårt tiltrengt jobb i det polske konsulatet.
Chris ble en av gutta
Chris Mosier deltok i kvinneklassen i New York Triatlon – og to år senere: I herreklassen. Mosier (40) skiftet navn og kjønn i 2010, og fikk dermed konkurrere som den mannen hun, nå han, alltid hadde følt seg som. Mosier deltok i VM i 2016, og sikter mot neste års OL. Han var selv pådriver for at OL-reglementet ble endret, slik at det ikke lenger er krav om at utøvere må ha gjennomgått en kjønnsoperasjon, men minst ett år med hormonbehandling.
Walsh tok gullet på 100-meteren på 11,9. Med «mannlige, kraftfulle steg», slik en avis noterte seg.
I mange år var «Den flyvende polakk» uslåelig. Helt til det dukket opp en rival med uvanlig grov stemme og 44 i sko.
Hun het Helen Stephens, og hadde også måttet tåle mange nedlatende bemerkninger på sin vei. De ble ikke bestevenninner av den grunn. Stephens kom fra det ukjente og slo Walsh da de møttes for første gang i 1935.
– Hun tjuvstartet, sa Walsh.
– Stella hvem? sa Stephens da reporterne lurte på hvordan det var å slå selveste Stella Walsh.
Rivaliseringen nådde som nevnt sitt toppunkt etter 100-
metersløpet under OL i Berlin. Stephens vant overlegent, men noen – både Walsh og det polske støtteapparatet ble mistenkt – spredte et rykte til avisene om at Stephens egentlig var en mann. Noe altså både arrangørene, og eventuelt Hermann Göring, kunne benekte.
Tyske Marie Dollinger var likevel ikke overbevist.
– Jeg tror jeg var den eneste kvinnen i hele feltet, sa Dollinger, som ble nummer fire.
Mens Stephens ga seg etter OL, bare fortsatte Stella Walsh å løpe. Titlene rant inn. Så sent som i 1960 forsøkte hun seg i uttagningsløpene til OL. Kanskje løp hun for å holde Den Store Hemmeligheten på avstand.
Men i 1980 tok den henne igjen til slutt.
Les også: (+) Pinup-dronningens tragiske historie: «Gud har inspirert meg til å drepe deg»
Avslørt av døden
Livet hadde aldri lekt for Walsh utenfor løpebanen. Hun levde tilbaketrukket i hjembyen Cleveland, trente noen ungdommer iblant og hadde et par arrestasjoner for småtyverier bak seg. Hun var småfull, som vanlig, da to menn stanset henne utenfor en butikk en dag like før jul 1980. En av dem hadde en pistol. Walsh prøvde å gripe våpenet, men et skudd gikk av og rev av en rekke blodårer i magen. Den 69 år gamle OL-vinneren døde på operasjonsbordet litt senere. Blant eiendelene som ble lagt i en pose, var en parykk og to bh-innlegg.
Noen dager senere ble en reporter oppringt av en politietterforsker. Han kom med et tips. Ifølge obduksjonsrapporten hadde Walsh «en liten penis, maskuline bryster, men ingen vagina».
Obdusenten hadde ikke krysset av for kjønn, og brukt beskrivelsen «individ» i stedet for han eller henne. Reporteren hadde allerede hørt alt han trengte. Han hadde hørt «penis», og han hadde overskriften klar.
Dagen etter kunne Clevelands innbyggere lese den sjokkerende nyheten om byens gamle løperhelt: «STELLA IS A FELLA».
Sex i mørket
Men var det så enkelt?
– Walsh hadde tilstanden mosaisime, der det er umulig å fastslå kjønn ved det blotte øye. Den gangen hun kom til verden, ble det ikke gjort kirurgiske korreksjoner. Walsh hadde kun mannlige, ikke-fungerende kjønnsorganer, og både mannlige og kvinnelige kromosomer. Men hun var akseptert som kvinne i 69 år og levde og døde som det, skrev legen Samuel Gerber i sin rapport.
Avsløringen oppklarte ikke alt, og Walsh er aldri fratatt noen medaljer. Men en del ting fikk sin forklaring. Det ble åpenbart hvorfor Stella Walsh alltid hadde kommet ferdigskiftet til stadion, og aldri brukte dusjene etterpå. Ektemannen forsto bedre hvorfor de hadde hatt sex bare to ganger, med lyset av.
– Jeg føler meg som en dust, sa han til pressen. Walsh hadde giftet seg med ham utelukkende for å kunne konkurrere for USA etter krigen da Polen ikke lenger var Polen og hun ble amerikansk statsborger.
Et sted i Canada gikk det også opp for Hilda Strike hvorfor hun
i alle år hadde fått julekort fra Stella Walsh, selv om de knapt hadde snakket sammen noen gang. Strike hadde vunnet sølvet på 100-meteren i OL, bak Walsh.
– Jeg tror julekortene var hennes måte å si unnskyld på, sa Strike.
Helen Stephens benyttet ikke muligheten til å få inn noen siste stikk mot sin gamle rival. Tvert imot.
– Jeg tror ikke hun hadde noen fordel. Hun hadde kanskje en fødselsdefekt, men det kunne hun ikke noe for. Fantastiske mannlige idrettsutøvere er helter, mens fantastiske kvinnelige idrettsutøvere er mistenkte.
Hitler-favoritt var mann
Nazistene nektet den jødiske favoritten å delta i høyde under OL i Berlin. Men visste ikke at jenta som hoppet i stedet, egentlig var en mann.
Kjønnsforviklingene var store under OL i 1936. De polske beskyldningene om at gullvinneren på 100 meter, Helen Stephens, var en mann, ble viet stor oppmerksomhet – mens det i virkeligheten var den polske utøveren som var den mannlige. En stund etter Berlin-lekene ble det også avslørt at den tyske høydehopperen Dora Ratjen (1918-2008), skjulte en lignende hemmelighet.
Ratjen ble bare nummer fire i Berlin, utvilsomt en skuffelse for Hitler og maktens menn på tribunen. Ratjen var det tyske håpet etter at nazistene ikke tok ut landets beste hopper, jødinnen Gretel Bergmann, på laget. I stedet måtte Hitler se at ungarske Ibolya Csak, som også var jøde, tok gullet.
Men i EM i 1938 ble det både gull og verdensrekord (1,67) på Ratjen. Hun ble imidlertid fratatt begge deler året etter. Da ble hun pågrepet på toget, mistenkt for å være «en mann i dameklær» og innrømmet sin historie. Foreldrene fortalte også sin versjon.
– Jordmoren sa først at det vi hadde fått en gutt. Men fem minutter etterpå sa hun at det visst var en jente likevel, sa faren til de tyske avisene.
– Jeg har alltid følt meg som en gutt, og vet ikke hvorfor jeg måtte gå med jenteklær. Det var for flaut å si fra, sa Ratjen, som etter avsløringene skiftet navn til Heinrich.
De medisinske ekspertene fastslo at Ratjen hadde ikke fullt utviklede, mannlige kjønnsorganer, som han, ifølge enkelte kilder, hadde bundet opp under konkurransene.
