Slik ble den amerikanske seriemorderen avslørt av en krigsveteran fra Trøndelag

Seriemorderen kjent som «Son of Sam» begikk i 1976 en rekke bestialske drap på åpen gate i New York.

Mye tyder på at han prøvde å slippe unna straff ved å erklære seg sinnssyk. De sakkyndige mente også at han var sinnssyk.

Men den anerkjente norske psykologen David Abrahamsen trosset sine amerikanske kolleger.

Abrahamsen hevdet hardnakket at «Son of Sam» ikke var sinnssyk, og gikk grundig til verks for å bevise det.

I 1979 var Vi Menn i New York og intervjuet Abrahamsen. Han hadde da nylig utgitt en bok om seriemorderen som skjokkerte USA.

Ifølge Abrahamsen er David Berkowitz et meget intelligent menneske, med en svært rask oppfattelsesevne.

– Stiller du et spørsmål vet han i mange tilfeller hva du vil spørre om. Berkowitz har dessuten sans for humor. Og selvfølgelig er han veldig slu og kynisk.

Ved siden av etterforskerne som forhørte «Son of Sam», er nordmannen den som har tilbrakt mest tid med drapsmannen.

Henrettelser på åpen gate

Historien om «Son of Sam» ble i 2021 høyaktuell igjen gjennom Netflix-serien med samme navn. I et helt år skapte Berkowitz panikk i New York City.

Med sin .45 kaliber revolver dukket han tilsynelatende frem fra intet, skjøt ned unge mennesker på kloss hold, og forsvant deretter sporløst.

Helst rettet han skuddene mot unge jenter og unge par som satt på benker eller i biler tett omslynget. I løpet av ett år drepte han seks ungdommer, og skadet syv andre.

10. august 1977 ble Berkowitz arrestert etter en av de største politijaktene i New Yorks historie.

Med det samme han ble tatt, erklærte Berkowitz seg sinnssyk.

Og det var få som tvilte på at seriemorderen var gal. Delvis fordi ugjerningene i seg selv var så bestialske, men også fordi Berkowitz i brev til pressen og politiet hadde skrevet at onde demoner ga ham ordre om å utføre henrettelsene.

Ordrene skal Berkowitz ha fått gjennom hunden Sam, derav navnet «Son of Sam».

For å undersøke Berkowitz’ påstander om sinnssykdom, ble det oppnevnt tre psykologer som sakkyndige i rettssaken. Én ble oppnevnt av forsvareren, én av retten og én av påtalemyndighetene.

Til den siste posten valgte statsadvokaten i New York en av byens mest kjente psykologer, nordmannen David Abrahamsen.

Les også: (+) «Thomas» (18) fra Mysen er populær og lykkes med det meste – en kveld begår han en uforståelig handling

Krigsveteran og psykolog

Da Vi Menn møtte psykolog og krigsveteran David Abrahamsen i 1979, hadde han bodd 33 år i USA. Etter å ha deltatt i felttoget i Gudbrandsdalen, måtte han flykte fra Norge og nazistene. Han flyktet til USA via Sverige, Finland og Island.

Først slo han seg ned i Chicago. Deretter ble det Washington D.C., og så New York, der han etablerte sin praksis midt på Manhattans fasjonable 5th Avenue.

Ved siden av praksisen, opptredener i rettssaler og gjesteforelesninger på flere universiteter fant dr. Abrahamsen også tid til å skrive bøker.

Hans første bok kom ut i Norge i 1935 og bar tittelen «Jeg er jøde». Den var en direkte utfordring til Hitler og hans nazister.

Totalt skrev han 13 bøker, med biografien om tidligere president Richard Nixon som den kanskje mest kjente.

David Abrahamsen skaffet seg bred erfaring fra rettssalene i USA, og ble utnevnt til sakkyndig i alt fra flykapringer til skatteunndragelsessaker.

Men hans egentlige spesialfelt var drapsmenn, som han skrev om i boken The Murdering Mind.

– Det første David Berkowitz sa til meg da jeg traff ham i fengselet var: «Jeg vet hvem du er, doktor Abrahamsen. Jeg har lest boken din The Murdering Mind.»

– Så tok han meg i hånden og smilte, sier Abrahamsen.

Les også: (+) Kate var 18 år da hun møtte «Hammermannen». For seriemorderens nøye utvalgte ofre ventet en grufull skjebne

Nordmann overlister Berkowitz

Det tok ikke den norske psykologen mer enn ett møte før det fremsto klart for ham at Berkowitz ikke var sinnssyk. Til tross for at de to andre psykologene sa det motsatte.

– Jeg oppdaget ganske raskt at han ikke kunne være syk. På tross av dette, arbeidet jeg med ham i usedvanlig lang tid. Jeg trodde saken skulle ta meg et par måneder. Det tok meg et helt år å finne beviser som styrket min antakelse. Det første tegnet på at han ikke var sinnssyk fikk jeg da han viste tegn til skyldfølelse. «Jeg var på en måte glad at de fikk tak i meg.» sa Berkowitz.

Denne innrømmelsen ble Abrahamsens gjennombrudd for å forstå drapsmannen.

– Jeg forsøkte da å få ham til å uttrykke mer følelse av skyld. Derfor spurte jeg om han hadde drømt noe etter arrestasjonen.

– Han fortalte da at han i en drøm hadde møtt en autoritær figur som han hadde søkt tilgivelse fra. Jeg mente det var tydelig at denne drømmen viste at han i underbevisstheten ønsket å bli tilgitt mordene. Men dette nektet han bestemt, og senere gikk han aldri mer med på å snakke om drømmene sine.

Det var imidlertid klart for Abrahamsen at drømmen hadde uttrykt sanne følelser: At Berkowitz ville ha tilgivelse tydet på skyldfølelse, hvilket igjen tydet på at han ikke var sinnssyk, men at historiene om demoner bare var fri fantasi.

Les også: (+) Drapsmannen kjørte i 70 dager med kona i bagasjerommet

Intelligent og paranoid

– En annen ting er at Berkowitz sa at demonene ga ham ordre om å drepe gjennom en hund, fra bikkja Sam som tilhørte en nabo. Her var han ganske smart og trodde han hadde funnet på noe nytt; demoner som snakket gjennom dyr. Men det er ingen som hører stemmer gjennom hunder i virkeligheten. Det forekommer ikke, forklarer Abrahamsen.

– Jeg må innrømme at jeg, før vårt første møte, trodde Berkowitz var sinnssyk. Etter alt det jeg leste om ham i avisene mens saken pågikk, mente jeg det bare fantes én fornuftig konklusjon, nemlig sinnssykdom.

Abrahamsen fortalte at han ble veldig overrasket da han møtte Berkowitz første gang.

– Han var så intelligent og så klar. Derfor tenkte jeg med det samme at denne mannen er normal som alle oss andre. Og det viste seg altså senere at både skyldfølelse og fantasi kom frem i rikt monn. De andre sakkyndige kom frem til at han hadde paranoia, det vil si et rasert sjelsliv som ikke kan forandres gjennom fornuft.

– Men deres analyser holdt ikke mål. De gjorde ikke engang undersøkelser i felten. De trodde for eksempel at hele historien om hundene var oppspinn. Men det var ikke dikt, det fantes virkelig en hund i nabolaget hans med det navnet han brukte, Sam. Diktingen var at den snakket til ham. Det var dette som viste hvor utspekulert han var, sa Abrahamsen.

– Du sier at David Berkowitz er meget intelligent, men kan en massemorder være intelligent? Er ikke nettopp en slik bestialsk handling tegnet på det motsatte?

– Akkurat som det finnes intelligente mennesker i samfunnet, finnes det også intelligente drapsmenn. Stort sett kan vi si at drapsmenn er et gjennomsnitt av befolkningen, uansett hvor mange de tar livet av.

– Et drap forekommer som regel fordi undertrykt hat utløser en reaksjon. Man er kanskje rasende på sin nærmeste familie, men utløsningen kommer ved at man tar livet av et fremmed menneske. Slik var det også med Berkowitz.

– Berkowitz fryktet kvinner

Ifølge Abrahamsen har mange av ugjerningene til Berkowitz å gjøre med at han ble adoptert som barn. Han mente adopsjonen var blodig urettferdig, og var følgelig rasende på sin mor.

Berkowitz levde store deler av livet uten å vite hvem som var hans egentlige foreldre.

Men etter militærtjenesten klarte han å oppspore moren.

– Denne episoden viser også hvor intelligent han er. På en genial måte klarte han ved å gå gjennom kirkebøker og biblioteker, å få tak i sin mors navn og adresse i Brooklyn. Men da han til slutt fant henne, ble det en enorm skuffelse. Hun var ikke av de beste i samfunnet.

Det hører også med til historien at Berkowitz har en halvsøster. Moren fikk en datter med en annen mann. Men hun ble ikke adoptert bort, moren aksepterte henne.

– Derfor følte Berkowitz det enda mer urettferdig at han var blitt satt bort. Det gjorde ham rasende. Og Berkowitz’ bitterhet og hat til moren kom senere til uttrykk mot hans ofre, sier Abrahamsen.

– Berkowitz var redd kvinner. Han våget ikke å komme innpå dem, og klarte aldri å få tilfredsstilt seg selv seksuelt. Han følte seg forkastet av kvinner. Det var denne bitterheten og dette hatet mot moren og andre kvinner som han fikk utløsning for ved å begå mordene. Dette er noe som går igjen for massevis av mordere, et forkvaklet seksualliv og unaturlig forhold til kvinner.

Les også: Lærerparet ble drept på brutalt vis, og ingen skjønte hvorfor – så kom den rystende sannheten frem

– Impulsiv, men ikke sinnssyk

Da Berkowitz ble arrestert av politifolkene, sa han: «Dere fikk meg til slutt. Hvorfor tok det så lang tid?»

Senere ga han også overfor David Abrahamsen uttrykk for lettelse over at det hele var over. Men til tross for utsagnene, mener Abrahamsen at Berkowitz ville fortsatt som drapsmann hvis han ikke hadde blitt arrestert.

Abrahamsen mener Berkowitz var ambivalent på dette punktet. På den ene siden ønsket han å overgi seg til myndighetene. På den annen side ville han fortsette å drepe.

– Berkowitz er veldig temperamentsfull. Han hadde en spesiell posisjon da folk gikk rundt og var redd for seriemorderen «Son of Sam». Ingen visste hvem morderen var. Bare han selv kjente til alt sammen. Og dette ga ham selvfølgelig en følelse av makt. En maktfølelse som Berkowitz utvilsomt nøt.

David Abrahamsen kom til en helt annen konklusjon enn sine sakkyndige kolleger.

Han mener Berkowitz var impulsiv, men absolutt ikke sinnssyk. Det impulsive i ham kunne kontrolleres.

Abrahamsen konkluderte også med at drapsmannen hadde et stort behov for å tiltrekke seg oppmerksomhet.

– Berkowitz oppfører seg dramatisk. Han vil gjerne være midtpunkt. Jeg synes det er synd at han kom skjevt ut. Berkowitz er meget begavet og kunne lett ha drevet det til nytte samfunnet. Men han har gjort en forferdelig ting, og nå forsøker han å gjøre det godt igjen, sier Abrahamsen.

Les også: Ingen visste at familiefaren levde et bestialsk dobbeltliv. Så gjorde han en tabbe

Livsvarig fengsel

Til tross for uenigheten mellom de tre psykologene i retten, erkjente Berkowitz seg skyldig og ble dømt til livsvarig fengsel.

Gjennom hele rettssaken fortsatte han å spille sinnssyk. Men så innrømmet han alt sammen. Og innrømmelsen kom først i et brev til Abrahamsen, en måned etter rettssaken:

«Sam og demonene . . . Ja, alt sammen var oppspinn, et tåpelig oppspinn, godt planlagt og nøye gjennomtenkt. Jeg trodde bare ikke at denne «demon»-historien ville resultere i så mye bråk.»

Hilsen David B.

Omtrent samtidig som Berkowitz sendte brevet til Abrahamsen, kalte han til seg tre amerikanske journalister i det beryktede Attica-fengselet.

Der innrømmet han åpent at hele historien om demoner og snakkende hunder var bare noe han fant på som en unnskyldning. For å kunne si: «Jeg drepte ikke. Det var demonene som gjorde det.»

I et helt år holdt Berkowitz storbyen i sitt terrorgrep. Fem kvinner og en mann måtte bøte med livet før han ble stoppet.

Først fastslo tre psykiatere at han var sinnssyk og derfor ikke kunne stilles for retten.

Men den ansvarlige statsadvokaten henvendte seg altså til David Abrahamsen, som da var regnet som USAs fremste ekspert på kriminell atferd.

Abrahamsen snakket med Berkowitz i 15 dager og konkluderte med at han ikke var sinnssyk og derfor kunne stilles for retten. Berkowitz ble senere dømt til flere hundre års fengsel.

Les også: (+) Einar og Per ble henrettet foran øynene på moren. Faren Wilhelm viet resten av livet til å ta hevn

Naboen til Donald Trump

I 1993, 15 år etter at ble David Abrahamsen ble dømt, ble Abrahamsen på intervjuet på nytt i New York av Vi Menn.

Abrahamsen er på dette tidspunktet 89 år gammel.

Dr. David Abrahamsen, født og oppvokst i Trondheim, bor standsmessig i 10. etasje et høybygg på Fifth Avenue på Manhattan i New York. Tvers over gaten ligger Central Park.

Nedover gaten har han naboer som General Motors, Tiffany og selveste finansfyrsten Donald Trump i sitt Trump Tower.

I døren hos David Abrahamsen står det en uniformert dørvakt, streng og myndig.

Ett minutt før Abrahams avtalte møtetid med reporteren fra Norge, dukker han opp i snerten hatt og frakk.

Den lille mannen med den store hjernen er nesten uforskammet lettbent og ungdommelig, alderen tatt i betraktning. Han er ikke aldeles uenig i det.

– Selv kona sier jeg må være født minst ti år for tidlig, humrer Abrahamsen.

Les også: (+) Mannen som drepte Christel (23) villedet Norges skarpeste etterforskere i flere måneder, men han gjorde én stor feil

Nektet å bli pensjonist

På spørsmål om han ikke kanskje bør begynne å tenke på et liv som pensjonist, svarer han enkelt:

– Jeg forstår ikke at noen kan sitte stille. Jeg vet ikke hva «gå av med pensjon» betyr. Han vet nok heller ikke hva alder betyr. I USA snakker folk nemlig om valget av Bill Clinton som ungdommens valg. Vel, i New York var det 89-åringen dr. Abrahamsen som var kaptein på Clintons ungdomslag under valgkampen.

– Jeg sluttet meg til Clinton lenge før folk skjønte hva han var, sier 89-åringen om den saken.

I intervjuet kom Abrahamsen inn på Berkowitz-saken, og hvordan den norske psykologen og den amerikanske seriemorderen hadde sittet og pratet på glattcelle i flere døgn.

Selv en rutinert ringrev som Abrahamsen innrømmet at det føltes litt nifst å sitte så alene og så intimt med en kaldblodig morder. Selv med en politimann like utenfor døren.

Men for en psykiater var han et drømmetilfelle. «Son of Sam» skyldte både på en flere hundre år gammel mann, som stadig befalte ham å drepe, og på hunder som bjeffet samme ordre.

Samtalene endte i boken Confessions of Son of Sam. En bok som har vært obligatorisk lesestoff for psykiatri- eller kriminologi-studenter.

David Abrahamsen har skrevet 15 bøker ved siden av å virke som psykiater. Han har analysert psykopater og avvikere, han har skrevet bøker og avhandlinger om personer som Vidkun Quisling, Kennedy-drapsmann Lee Harvey Oswald, kultleder Charles Manson, og tidligere president Richard Nixon.

Men er du så dum at du spør Abrahamsen om han ikke blir litt skremt på vegne av menneskeheten av å studere hjernen på så mange bestialske mennesker, får du et svar som er enda mer skremmende:

– Trangen til å drepe ligger latent i oss alle. Vi har raserianfall, skuffelser og fantasier. Forskjellen er at de fleste av oss har en innebygd sperre som gjør at vi ikke lever ut våre villeste fantasier, sa David Abrahamsen til Vi Menn i 1993.

Abrahamsen døde i 2002. Berkowitz soner fortsatt i New York.

Les også: (+) Grete (25) våknet etter fire dager og fant kjæresten død med et smil om munnen

Ble evangelisk kristen i fengsel

Son of Sam ble dømt til 365 års fengselsstraff. Bak murene konverterte den jødiske mannen til kristendommen og startet med kristen vekkelse.

«Han er nå i sentrum for en voksende kristen misjonsvirksomhet. Hans ydmykhet og hengivenhet til troen inspirerer kristne over hele verden, og en afrikaner er til og med oppkalt etter Son of Sam. Kristne overøser ham med brev. De ber for ham og spør ham om råd,» skrev New York Magazine i 2006.

Magasinet skriver videre at Berkowitz iblant oppfattet kommunikasjonen med Abrahamsen «som å snakke med Gud.»

Siden Berkowitz ble evangelisk kristen i fengsel har han valgt kallenavnet Son of Hope, fremfor Son of Sam. I en bok han har skrevet i fengsel, publisert i 2006, beklager han sine handlinger overfor sine ofre og deres familier, ifølge biography.com.

Det har vært skrevet en haug med bøker og laget en rekke filmatiseringer av Berkowitz' liv.

I kjølvannet av at Berkowitz inntekter på dette området har de fleste amerikanske stater innført en såkalt Son of Sam-forskrift, som skal gjøre det vanskeligere for straffedømte kriminelle å tjener penger på bøker og filmer relatert til kriminelle handlinger.

Ifølge loven skal den type inntekter kunne holdes tilbake og i stedet gis til ofre eller deres familier.

Men loven er omstridt. For eksempel vedtok Høyesterett i USA i 1991 at Son of Sam-forskriften er grunnlovsstridig fordi den angivelig kolliderer med ytringsfrihet, skriver The Freedom of Speech Center.

Les også: (+) «Svein» (13) og tre andre unge gutter skulle bare gjøre et brekk. Det fikk fatale følger for Asbjørn (44)

En dyktig skarpskytter

David Berkowitz het egentlig Richard David Falco og hadde en ganske kaotisk oppvekst.

Moren hans kom fra en fattig jødisk familie. Faren hans hadde bakgrunn fra Italia. Det ble slutt mellom foreldrene da David var fire år gammel. Som spedbarn ble han adoptert bort til et barnløst jødisk par som drev en jernvarehandel. De skal ha overøst ham med gaver og omsorg.

Berkowitz mistet tidlig interessen for skole, ble kjent i nabolaget som bøllete, og viste tendenser til å være pyroman.

Da adoptivmoren Pearl døde av kreft, ble 14-åringen David knust. Skolekarakterene stupte til bunns, og hans gudstro ble rystet. Han ble innadvendt og innbilte seg at morens død var «planlagt for å ødelegge ham».

Fire år senere giftet faren seg på nytt med en kvinne David aldri kom overens med. Bisarre fantasier tok over for det virkelige livet.

Etter å ha fullført high school vervet Berkowitz seg i US Army og tjenestegjorde som infanterist i Sør-Korea. Han ble en dyktig skarpskytter og spesielt kyndig med rifler.

Tilbake i USA sporet han opp sin biologiske mor, men møtet med moren var en enorm skuffelse og skal ha påført ham en livskrise. Berkowitz var bare ett år på college før han tok seg jobb som taxisjåfør og senere som brevsorterer i postverket.

Men et sterkt kvinnehat hadde ulmet lenge. Hans eneste sexerfaring var med en prostituert i Korea. Som suvenir fikk han med seg en kjønnssykdom. Sinne og frustrasjon overfor kvinner, koblet med hans forstyrrede fantasiliv, skal ha bidratt vesentlig til at Berkowitz bli voldelig.

Men før han begynte å drepe, hadde David tent på 1488 branner i New York City i løpet av 1975. Han noterte samtlige i dagboken sin. Og han overfalt to tilfeldige kvinner på gata med kniv.

Les også: (+) Sigrid (21) ble voldtatt og drept på vei hjem fra fest. Tilståelsen kom 29 år senere

Drapsmannens metode

New York, torsdag 29. juli 1976: Donna Lauria (18) satt og pratet med vennen Jody Valenti (19) i bilen sin utenfor leiligheten i bydelen Bronx.

Plutselig merket Donna at en mann tittet inn gjennom sidevinduet. En helt ukjent fyr.

David Berkowitz, som dagen før hadde sluttet som sikkerhetsvakt, dro fram sin .44 kaliber revolver fra en papirpose og avfyrte fem skudd inn i bilen. Den unge kvinnen med det flagrende, mørke håret døde momentant.

Men Jody overlevde angrepet, og kunne gi den første vage beskrivelsen av en mann som først ble kjent som .44 kalibermorderen.

Politiet gjettet på at det var et spontant mafiaraid eller muligens et tilfelle av personforveksling. Men den grufulle historien om «Son of Sam» hadde begynt.

Et mønster viser seg

23. oktober 1976, tre måneder etter det første drapet, slo «Son of Sam» til igjen.

Carl Denaro og Rosemary Keenan hadde akkurat forlatt en fest og sto parkert i Carls røde bil utenfor Rosemarys hjem. De forelskede snakket rolig sammen da Berkowitz dukket opp på passasjersiden og fyrte løs en håndfull ganger med sin kraftige revolver.

Rosemary døde på stedet, mens Carl overlevde med et skuddsår i hodet.

I slutten av november hadde Donna DeMasi (16) og Joanne Lomino (18) tatt bussen hjem etter å ha vært på teater. Et par kvartaler fra Joannes hus la jentene merke til en mystisk mann som fulgte etter dem.

Plutselig var David oppe på siden av dem og spurte «Vet dere hvor . . . »

Deretter dro han lynraskt frem revolveren fra innerlomma og avfyrte flere skudd mot dem. Donna unngikk alvorlige skader, men Joanne ble lam.

Politiet hadde bare klart å få tak i én kule, og kunne derfor ikke sammenlikne de tre tilfellene. Men et visst mønster tegnet seg: Alle ofrene var unge kvinner med langt, mørkt hår. Da panikken i New York var på sitt sterkeste, begynte brunetter å bruke blonde parykker.

30. januar 1977 satt kjæresteparet Christine Freund og John Diel og småkysset i guttens Pontiac Firebird etter en natt på bar. Kosen ble brått avbrutt av fire skudd.

Christine døde på flekken. John overlevde to skudd som traff ham, og kunne gi politiet en brukbar beskrivelse av gjerningsmannen.

Politiet, med etterforsker Joe Coffey i spissen, fryktet nå at en seriemorder gikk løs.

Les også: (+) 19-åringene som drepte Aage hadde planlagt nesten alt

300 etterforskere

Beviset kom 18. mars. Da ble studenten Virginia Voskerichian (19) skutt ned og drept på åpen gate tidlig på kvelden.

Men nå hadde politiet en kule som matchet prosjektilet fra Donna Laurias kropp. Og de hadde vitner til hendelsen.

1. april dannet politiet en spesialstyrke på 300 etterforskere, kjent som Operasjon Omega. De avhørte mer enn 3000 mistenkte, tok imot 215 telefontips hver dag og forsøkte å sjekke ut hver av de 28.000 amerikanskproduserte revolverne av typen Bulldog, som morderen brukte.

Daglig regning: 90.000 dollar. Bare tre dager etter operasjonen startet kom det sjette attentatet.

Et ungt par ble skutt til døde mens de hygget seg i en bil i Bronx klokken tre om natta. En lapp, adressert til overbetjent Joseph Borrelli, ble funnet på åstedet. Lappen var undertegnet Son of Sam.

Et langvarig mediesirkus fulgte. Aviser publiserte brev fra «Son of Sam», som begynte å sende direkte til redaksjonene, og nådde rekordopplag.

«Son of Sam» fortsatte galskapen i juni og juli 1977. Stacy Moskowitz ble hans siste offer. Også det skjedde i en bil mens to ungdommer levde ut sin forelskelse.

Men i august ble David Berkowitz endelig pågrepet. I det han skulle gå inn i sin egen bil, fikk han en pistol mot tinningen.

Les også: Brødrene ser lykkelige ut på familiebildet. Men bak fasaden ligger et intenst ønske om hevn

Observant vitne

Et vitne som luftet hunden sin natten Stacy Moskowitz ble drept, hadde observert en mistenkelig mann bare minutter før skuddene falt. Dagen derpå husket vitnet også at hun hadde sett en politimann legge en parkeringsbot på en bil som sto ulovlig parkert ved en brannhydrant, bare et kvartal unna åstedet.

Etterforskerne sjekket derfor parkeringsbøtene som var utstedt i området drapsnatten og fant dermed frem til en bil som var registrert på en Yonkers-beboer: David Berkowitz. Hva gjorde en fra Yonkers, fire mil unna, i Brooklyn midt på natten? Etterforskerne begynte å spane på leilighetskomplekset han bodde i, og da seriemorderen til slutt kom ut, konfronterte de ham.

Arrestasjonen kom i grevens tid. Senere fortalte han etterforskerne at planen hans hadde vært å gå inn i en nattklubb med en halvautomatisk rifle og skyte vilt rundt seg.

David tilsto sine handlinger. Han hadde drept seks unge mennesker, gjort én blind, én lam, og skadet sju andre. Han ble dømt til 364 år i fengsel.

Politiet stormet 18-åringens leilighet. I kjøleskapet gjorde de en fryktelig oppdagelse

Kripos-legenden våknet av voldsomme smerter etter saken som rystet Norge