Losen ante ikke hvor M/S "Nordlys" befant seg
Hurtigruten: På kommandobroen sto losen godt påseilet og lurte på hvor han var. Så smalt det
Det var stjerneklart, god sikt og nesten vindstille da hurtigruteskipet M/S «Nordlys» fosset nordover. Likevel smalt skipet rett på grunn.
Han ble gjerne kalt «Skarpseileren», den 59 år gamle losen som gikk for å være en av norskekystens mest erfarne. Kjentmannen gikk frem og tilbake i styrhuset på hurtigruteskipet MS « Nordlys» , og kikket etter fyrlykter.
Ingenting tilsa at denne marskvelden i 1982 skulle by på spesielle problemer. Så da losen ikke fikk øye på Fedje lykt, trakk «Skarpseileren» den slutning at fyrlykten måtte ha slukket.
Losen hadde vært ute mang en vinterdag før. Fra krigens dager hadde «Skarpseileren» kunnskap og knep om snarveier langs kysten. Dersom hurtigruta var forsinket, fant losen gjerne en snarvei og ankom på rutetid.
Men – han var også kjent for å unne seg en skarp en, eller flere, under vesten. Allerede da losen gikk om bord denne kvelden 29. mars, hadde besetningsmedlemmer reagert på at losen var åpenbart beruset.
Dukket opp på babord
Og nå, noen timer senere, var han et helt annet sted i skipsleia enn han selv trodde.
M/S «Nordlys» var i virkeligheten to nautiske mil lenger sør. «Skarpseileren» gikk i surr i sektorene fra fyrlyktene. Med ett ga han ordre om kurs mot styrbord.
Losen sto i det midterste vinduet på broen og fikk øye på en lykt. Lykten på Grimeskjæret, trodde losen.
Det var det ikke.
Det var lykten på Vetagjøgra-skjær. Som skal ligge på styrbord side når hurtigruta passerer.
Denne natten dukket den opp på babord side. Rett forut lå skvalpeskjærene og fjellveggen på Sauøy.
– Drakk over magesåret
Kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i rederiet Hurtigruten sier at det i dag er nulltoleranse for alle rusmidler og alkohol for alle ansatte på alle skip.
− Det blir tatt jevnlige og uanmeldte kontroller, sier han.
− Noen rederier tilbyr mannskapsbar eller åpner for at mannskap som ikke er på vakt kan drikke én eller flere alkoholenheter eller holde promillen innenfor en viss grense. Vår nulltoleranse er enklere og ryddigere å forholde seg til. Den blir tatt godt imot av både ansatte og gjester, sier Ege.
I 1982 var losenes anseelse på sitt høyeste. Deres kunnskaper om norskekysten var enestående. Deres ord var lov – og nåde den navigatøren som stilte kritiske spørsmål!
Losene ga korte og presise ordre til rormannen. Los og rormann var i realiteten forløperen til autopiloten.
Den 59 år gamle rutelosen på M/S «Nordlys» denne marsnatten i 1982 hadde i 31 år loset hurtigrutene.
Før hadde han seilt i både utenriks- og innenriksfart, også under krigen. Han var i nabofjorden da «Tirpitz» ble uskadeliggjort. Da russerne befridde Finnmark, befant han seg i Kirkenes. I sannhet en gammel sjøulk.
Allerede noen timer før avgang fra Skoltegrunnskaien i Bergen, ble engstelse sådd hos noen av mannskapet. Den 32 år gamle messepiken Esther Stina sto på et av de nedre dekkene og hadde røykepause da losen og matrosen, som skulle være rormann ved avgangen fra Bergen, gikk om bord.
– De var så fulle at de nærmest måtte dra seg oppover landgangen. Kort og godt dritings. Jeg husker jeg sa: «Dette går aldri bra!»
Båtsmann Yngve Johannessen sto sammen med Esther Stina da losen og matrosen entret skipet.
– Jeg ble fortalt at losen plagdes med magesår. Men når han drakk til det sto over magesåret, da følte han seg bra, sier Johannessen i dag. 60-åringen gikk senere gradene og er nå kaptein på dagens «Nordlys».
Noen må ha reagert på losens tilstand: Han ble beordret rett til køys, men kom seg etter hvert opp på broen.
«Skarpseilerens» svirebror, den fulle matrosen, var ikke i stand til å tørne inn på rorvakten sin ved avgangen kl. 23.00. I stedet måtte 28-åringen Arnstein Juul Hansen fra Ankenes ved Narvik trå til for å overta.
– Losen var drita full da vi gikk fra Bergen, forteller Juul Hansen i dag.
– Han gikk att og frem på broen, som han pleide. Skuet etter de vekjente med’ene og lyktene som viste vei. Så tok han seg en dram. Og én til. Han hadde drammeglasset på bordet og en halv vodka på innerlomma på losjakken. Som nesten alltid, forteller Juul Hansen.
Les også (+) Mysteriet er aldri oppklart: Hva skjedde med de to norske superskipene?
Losens mange tabber
Arnstein Juul Hansens fortellinger om den drikkfeldige losen er mange. På nordnorsk vis legger han ikke fingrene imellom når han forteller fra sine år på hurtigruta fra 1977 til 1984.
Avviklet losene
Kaptein Yngve Johannessen forteller om dramatikken mens han selv står på broen og har kommandoen på dagens «Nordlys». Vi Menn var om bord den siste dagen i februar, mens koronapandemien fortsatt var begrenset til et pliktskyldig oppslag på skipets toaletter.
Bromiljøet på «Nordlys» er totalt annerledes enn det var da gamle-skipet havarerte. Ordningen med allmektige loser ble avviklet kort tid etter havariet i 1982. I dag styres alt via datamaskiner. Rormann er en yrkesbenevnelse som de yngste knapt har hørt om.
GPS’ens nøyaktighet er en velsignelse. Både navigatører og styrmenn har full oversikt på sine skjermer. Som en ekstra sikkerhet er broen utstyrt med en bevegelsesalarm som utløses når det ikke har vært menneskelige bevegelser på en stund. Typiske situasjoner er når kvinnelige navigatører sitter musestille og fryser…
Likevel er man ikke totalt overgitt til teknikken. Fortsatt ligger store sjøkart i papir til enhver tid oppslått på kartbordet. Og rederiets kursbok er som Bibelen for vakthavende.
Så nærmer vi oss havaristedet, nord-øst for Fedje. Like før har kaptein Johannessen sittet på broen og lest sjøforklaringen fra grunnstøtingen. Etterpå var han ganske preget:
– Jeg fikk noen gufs og er tilbake igjen på ulykkesnatta, sier han.
Denne gang kommer vi i dagslys og fra nord. Kaptein Johannessen peker ut Grimeskjæret lykt. Det var denne lykten som losen skulle ha navigert etter. I stedet mistet han stedssansen og trodde at nabolykten, Vetagjøgrasskjæret lykt, var Grimeskjæret lykt. Han skulle ha navigert mellom disse lyktene. I stedet la ga han rormann Hansen ordre om å svinge til styrbord før Vetagjøgrasskjæret lykt – med kurs rett mot øygruppen Rongevær.
Det var med andre ord snakk om sekunder før den uunngåelige katastrofen da M/S «Nordlys» fosset mot land.
– Vi var alle heldige, tross alt, som kom oss velberget fra ulykken, sier han.
– Men det var på hengende håret.
− En gang ble losen meldt til politiet av en rundreisepassasjer som observerte ham full i uniform. Losen gjemte seg da betjentene kom om bord i Svolvær. Den andre losen sa at det var han som hadde vært på vakt, sier Hansen.
Allerede i 1954 hadde «Skarpseileren» vært i trøbbel, da som ung los på broen da D/S «Nordstjernen» gikk på grunn i Raftsundet og sank i løpet av 30 minutter. Fem mennesker mistet livet. Under rettssaken kom det frem at losen kom for sent på vakt.
En annen gang gikk losen på grunn med M/S «Nordlys» da han skulle ta en snarvei i leia ved Tromsø. Skipet måtte trekkes av grunnen av to store slepebåter fra Narvik havn.
«Skarpseileren» skal også ha stått på broen da M/S «Nordlys» dundret i betongen på Tromsø havn – og også da skipet havnet i feil fjord under innseiling til Stamsund.
I Bodø måtte dykkere inspisere skutebunnen etter at skipet senere hadde vært borti en fjellvegg i innseilingen.
I Lofoten, mellom Svolvær og Stamsund, tok «Skarpseileren» rett som det var en tur gjennom et smalt sund – til passasjerenes store begeistring. Det ble slutt på praksisen da det kom rederiet for øre.
– Losen var også skikkelig full da han en gang tok M/S «Nordlys» ut fra Molde i full storm og orkan i kastene, forteller Hansen.
– Vi hadde kommet et stykke ut på Hustadvika da den andre losen kom løpende opp på broen. På mirakuløst vis klarte han å snu skipet tilbake til Molde. I lasterommet var det meste slått til pinneved. Han sa senere at vi hadde gått ned, dersom vi hadde fortsatt, sier Hansen.
Les også (+) Sovjet laget eget Concorde – slutt etter 55 turer
Erstatningskrav
Tidligere båtsmann, nåværende hurtigrutekaptein Yngve Johannessen bekrefter:
– Hadde vi kommet én sjømil lenger frem, så hadde det vært umulig å snu.
Begge sjømennene minnes da losen i 1978 tok en snarvei, og for første og eneste gang ledet ei hurtigrute gjennom Havøysundet.
– Det var lørdag og det hastet å komme seg til Hammerfest før Polet stengte. Vi sparte mye tid på å gå gjennom Havøysundet, fremfor omveien rund Havøya, sier Johannessen.
Hansen minnes at folk i Havøysund var rystet. Så vidt han husker, kom det også erstatningskrav for skader på noen båter og fortøyninger.
– Men vi rakk frem før klokken 13. Jeg ble utstyrt med en stor ryggsekk. Losens bestilling var seks halvflasker vodka, sier Hansen.
Kvinnfolk og wild west
«Skarpseileren» var langt fra den eneste som tømte flasker om bord. I mange år var det en offentlig hemmelighet at alkoholen fløt blant mannskapet på Kystriksvei nr. 1.
Et mannskapsmedlem beskriver det slik: «Hver dag var en fest.»
Hansen forteller om fester og fylleslag i fleng. Han husker godt ordene som stadig kom fra losen: «Hansen, det er en kunst å drikke!»
– Jeg fikk sjokk da jeg kom fra utenriksfart til fyllemiljøet på hurtigruta. «Alle» drakk jo. Dette hadde ikke noe med sjømannskap å gjøre. Det var galskap med kvinnfolk på broen og full rock & roll og wild west på lugarene, sier han.
– Det var ville tilstander. Fyll blant skipsmannskap er idioti. På havet er vi like fortapte som rotter i en pappeske hvis noe går galt, påpeker den tidligere messepiken Esther Stina, som flere ganger gikk engstelig av vakt fordi brobesetningen var påseilet.
Også Johannessen har gjort seg noen tanker:
– Det kan ikke stikkes under stol at en god del av besetningen, både på broen, maskinen og andre steder, hadde et helt annet forhold til alkohol enn man burde hatt. Mange slet nok med traumer og opplevelser. Som losen på M/S «Nordlys», bedrev de egenmedisinering for å få arbeidsdagen til å fungere. Slik var det bare. Jeg har seilt sammen med gamle krigsseilere som ikke turte å legge seg i lugaren. I stedet drakk de seg fulle og sov i messa.
Det gikk bra i mange år, selv om hurtigrutene på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet var utsatt for tallrike mindre uhell.
Det måtte gå galt
Det var med andre ord en varslet katastrofe på gang da M/S «Nordlys» stevnet nordover på første etappe fra Bergen til Kirkenes, mandag 29. mars 1982.
91 passasjerer og 43 mannskapsmedlemmer var om bord i den 31 år gamle kysttraveren. Nymånen var i ferd med å gå ned og det var rolig stemning om bord. De fleste passasjerene hadde gått til køys like etter avgangen.
Etter en stund gikk kapteinen til sin lugar for å sove før Florø skulle anløpes som første stoppested tidlig neste morgen. Vakthavende navigatør var førstestyrmann Hans Viktor Øye. Han hadde sin første nattseilas på strekningen, og hadde dessuten plenty å gjøre på billettkontoret.
Selv om Øye formelt sett hadde ansvar for seilasen, var han knapt innom broen før ca. klokken 01.50. Da satte førstestyrmannen seg i en stol mens los og rormann Arnstein Juul Hansen tok seg av styringen.
Det rådet ro og stillhet der M/S «Nordlys» seilte i maksvær gjennom Øygarden i 15 knops fart.
Brått ropte rormann Hansen: «Ka i hælvete!! Kor du skal hen?»
Les også (+) Seriemorderen ringte selv politiet og tilsto alt. Fikk beskjed om å «ringe igjen senere»
Reddet mange liv
Plutselig ble alt kaos. Som ut av intet fikk rormannen øye på en fjellvegg rett forut. Instinktivt kastet han roret maksimalt mot styrbord.
Skipet responderte øyeblikkelig. Svingte akkurat så mye at det ikke smalt rett i hardt fjell. Til alt hell traff skuta noen små skjær. De bremset farten.
Førstestyrmann Øye ble kastet av stolen. Da losen hadde fått summet seg, slått maskinen i fri og kastet begge ankrene, lå M/S «Nordlys» så å si stille.
− Det var nummeret før vi havnet i en potetåker, husker rormann Hansen.
Hurtigruta hadde truffet Sauøy i Rongevær.
− Jeg reddet mange menneskeliv den natta, sier han i dag.
− Hvis ikke jeg hadde fått kastet skipet mot styrbord, hadde vi gått rett i fjellet for full maskin. Da hadde garantert mange mannskapskolleger mistet livet, der de lå og sov i sine lugarer helt forut, sier han.
Blant dem var båtsmann Yngve Johannessen.
Beordret til taushet
Båtsmann Johannessens lugar lå helt forut:
– Jeg lå i ei tverrkøye og ble kastet forover. Plutselig lå jeg oppå bordet, minnes Johannessen.
– Hvis vi hadde brast rett i fjellet i 15 knops fart, ville ulykken fått et ganske annet og katastrofalt utfall, sier han.
Esther Stina ble også kastet på dørken.
– Jeg slo meg gul og blå. Der var virkelig store krefter i sving, husker hun.
Når ulykken først skulle skje, kunne den ikke skjedd på et gunstigere sted. Skipet ble liggende flott med få meters klaring til bunnen, slik at det aldri var fare for at det skulle gå under.
Bunnskadene var store. Skipet sank stadig dypere. Flere båter meldte seg til assistanse.
Evakueringen foregikk så rolig at passasjerene fikk med seg sin bagasje. Ikke én eneste passasjer eller mannskapsmedlem ble skadet.
Flesteparten ble evakuert med livbåtene og brakt i land på Fedje. Derfra ble de fraktet med hurtigbåt til Bergen.
– Underveis fikk vi streng beskjed fra purseren om at vi hadde munnkurv om det som hadde skjedd. Vi skulle ikke si ett ord til noen, verken journalister eller andre, minnes Esther Stina.
Les også (+) Alle trodde Blanche var død. 25 år senere avslører et brev hennes grusomme skjebne
Drakk eddik
M/S «Nordlys» ble slept inn til verftet i Bergen neste ettermiddag. Yngve Johannessen så «Skarpseileren» for siste gang da han og kapteinen sammen gikk i land.
Rederiet ba om at det ble tatt promilletest av de tre som hadde stått på broen. Den ble først gjennomført ved 16-tiden – 14 timer etter grunnstøtingen. Det ble brukt vanlige alkotestballonger som var kalibrert til å vise utslag over 0,5 promille.
For politiet var grunnstøtingen en ikke-sak. Ingen derfra møtte opp på sjøforklaringen 2. april 1982.
Hvordan den tørste losen slapp unna − igjen?
– Jeg sendte ham ned i byssa og sa han skulle drikke eddik for å få ut alkoholen. Etterpå takket han meg for rådet, forteller Hansen.
Om kjerringrådet hjalp, vites ikke. Men alkotesten var grønn.
Siste losoppdrag
Vi Menn har vært i kontakt med «Skarpseilerens» sønn. Ifølge sønnen fortalte faren at han låste seg inne på lugaren og ville gå ned med skipet. Han skammet seg. De måtte bryte opp døren for å få ham ut.
Mer skipsfart, ulykker, drama og gode historier? Sjekk ut Vi Menn digitalt.
- Som abonnent har du full tilgang til Vi Menn digitalt, last ned og prøv her: https://www.flipp.no/solo
- Som Vi Menn-abonnent har du også rabatt på www.vimennpluss.no, hele Vi Menns arkiv tilbake til 1951. Her er det mye snacks!
– Jeg var grei mot losen og sa ingenting ufordelaktig under sjøforklaringen, innrømmer Hansen.
Losen selv påtok seg alt ansvar – han hadde tatt feil av et blink, sa han.
For «Skarpseileren» ble dette hans siste losoppdrag.
Losens sønn er forelagt denne reportasjen. Han forteller at faren snakket veldig lite om sine opplevelser på sjøen. Sønnen visste ikke engang at faren hadde vært om bord under «Nordstjernens» forlis i 1954.
– Det var veldig mange uheldige omstendigheter og maksimal uflaks som førte til at det inntraff. Min far var på broen, men hadde ikke formelt overtatt kommandoen da skipet grunnstøtte, poengterer sønnen.
Etterspillet
Losen slapp unna havariet med M/S «Nordlys» med en bot på 5000 kroner. Førstestyrmann Hans Viktor Øye fikk 4000 kroner i bot selv om han knapt hadde vært på broen.
– Loven sa at det var jeg som styrte båten, sier Øye.
Han gikk på land fra hurtigruten like etter grunnstøtingen. Senere seilte han ni år i lokaltrafikk før han i 1991 endte opp som journalist i Harstad Tidende.
– Etter «Nordlys»-ulykken ble losene satt på land og styrmennene overtok, sier Øye.
Han forteller han fikk telefoner fra kapteiner som mente det var uhørt at styrmannen skulle sitte på billettkontoret og føre lastelisten og samtidig ha ansvaret for seilasen:
– Vi gjorde slik de hadde gjort i generasjoner. Kapteinen overlot gjerne kommandoen med ordene «Du får stå her og holde losen med selskap». Jeg skulle selvsagt ha blitt satt inn i seilasen. Jeg var helt fersk i farvannet, men det var aldri snakk om noen kjentmannsprøver. Jeg hadde heller ingen samtaler med losen før havariet. Heldigvis gikk ingen menneskeliv tapt i ulykken.
Denne saken ble første gang publisert 13/05 2020, og sist oppdatert 27/04 2021.
