Putin jakter på norsk spionskip
«Slik ser fienden ut»
Russerne er svært bevisste på det norske etterretningsskipet Marjata IV. Alt fra atomubåter til sivile skip har veggplakater av det norske spionspøkelset.
Den norske losen fisket raskt frem mobilen og tok et bilde av oppslagstavlen som hang på broen på det sivile, russiske skipet. «Styrmann, slik ser fienden ut!» sto det med kyrilliske bokstaver. Under så han bilde av Norges høyteknologiske etterretningsskip, Marjata IV.
Da losen kom tilbake til stasjonen, kontaktet han Forsvaret. Spenningen mellom NATO og Russland har vært økende de siste årene, men dette var en ny omdreining.
Nå var tydeligvis også sivile, russiske skip instruert til å overvåke det norske Forsvaret – og selve diamanten i kronen, Marjata IV.
Losen var på oppdrag om bord på det 34 år gamle skipet «Akademik Nemchinov». Fartøyet er sivilt, eid av selskapet SMNG JSC, som igjen er heleid av Russland gjennom et datterselskap med hovedkontor i Murmansk.
Det skulle vise seg at det ikke bare er dette skipet som følger med på Marjata IV.
Hodebry for russerne
For nesten ti år siden ble E-tjenestens nye og avanserte skip Marjata IV døpt og satt kurs ut mot Barentshavet. Siden har lite sluppet ut om skipets aktiviteter.
Men russerne vet mye.
Marjata IV er fullspekket av teknologiske nyvinninger og har kikket Putin i kortene i disse ti årene. Sammen med Norges nye overvåkningsfly P-8 Poseidon og Vardø-radaren bidrar skipet til at Norge er en etterretnings-stormakt i nordområdene.
Det setter åpenbart ikke Russland like stor pris på.
På oppslaget over bildet om bord i «Akademik Nemchinov» hadde noen tilføyd følgende melding:
«Noter ned følgende i loggboken: Dato, tidspunkt, posisjon, kurs og hastighet.»
Marjata IVs avanserte teknologi har gjort skipet nærmest usynlig, til russernes store frustrasjon. Russerne har måttet basere seg på lavteknologi som visuelle observasjoner fra sivile fartøy, for å holde oversikt over hvor det norske etterretningsspøkelset befinner seg til enhver tid.
– Etterretningskrig
– Offiserene på Marjata IV jakter på russernes store hemmeligheter. Ofte vet de ikke hva de har fått i garnet før lenge etterpå, sier seksjonssjef og oberstløytnant ved Forsvarets stabsskole, Palle Ydstebø.
Marjata IV representerer noe av det skarpeste som finnes innen signaletterretning.
– Siden den første ombygde hvalbåten ble operativ som etterretningsskip på 1950-tallet, har Norge – i knivskarp konkurranse med allierte og motstandere – ligget i front innen elektronisk etterretning. Marjata IV driver innhenting av etterretning, men blir også utsatt for overvåkning fra russerne, påpeker Ydstebø.
– Skipet er en del av en etterretningskrig. Begge parter jakter på informasjon og data motparten vil holde hemmelig. Det ypperste sluttproduktet er det som kalles «mysterier»; beslutninger som motparten ennå ikke har tatt, nye strategier og planer. Dette er svært subtil informasjon. Å analysere dataene i ettertid kan kreve store ressurser, og det kan ta lang tid å få resultater, sier Ydstebø.
NATOs øyne og ører
Det 124 meter lange etterretningsskipet er fjerde utgave i E-tjenestens rekke av Marjata-skip, og det er en viktig brikke i spillet mellom NATO, Russland og Kina.
Skipets oppgaver er å fôre NATO med kritisk informasjon om russisk aktivitet i nordområdene. Sammen med en landsomfattende radarkjede, flyvåpenet og sjøforsvaret, skal Marjata IV være alliansens øyne og ører i det som er blitt omtalt som «en strategisk blindsone» i nordområdene.
Utstyrt med fire antennekupler som brukes til signaletterretning, samler Marjata IV inn alt fra elektronisk kommunikasjon til akustisk undervannsavlytting. Gjennom avlytting av samband, radarsignaler og akustiske signaturer, kan man skape seg et bilde av aktivitet i regionen, både av militær og sivil karakter.
Russlands bastion
Både USA, Canada, Russland, Danmark og Norge betrakter deler av Nordishavet som sitt.
Donald Trump flørter med ideen om å kjøpe Grønland. Russland fortsetter å bygge opp sin militære tilstedeværelse i regionen de omtaler som «den Nordlige bastion» eller «Bastionforsvaret».
Andrej Gurulyov er russisk parlamentsmedlem og eks-generalløytnant i den russiske hæren. På russisk propaganda-TV antyder han at Putin bør forsyne seg både av Grønland og Svalbard.
– Vi trenger Grønland. Dette er ingen spøk, sier Gurulyov i en video som ligger åpent ute på nettet.
– Svalbard, som er veldig nær vår nordflåte, er også ekstremt viktig for oss. Det kan bli noen veldig fine baser der, legger han til.
Deler av Svalbard inngår i russisk økonomisk sone, men russerne har ikke noen åpen militær tilstedeværelse på øygruppa. Likevel viser hendelsen med den norske losen om bord på Akademik Nemchinov at våre naboer i øst gjerne blander sivile og militære aktiviteter.
Oppsiktsvekkende
Tidligere NATO-topp Arne Bård Dalhaug mener uttalelsene til Andrej Gurulyov og Donald Trump er bekymringsfulle.
– Trumps uttalelser om Grønland legitimerer en sånn språkbruk fra russisk side. Det i seg selv er bekymringsverdig, sier Dalhaug til Nettavisen.
Kristian Åtland er sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt. Han har publisert flere artikler og forskningsrapporter om Russland og sikkerhetspolitikk i nordområdene og Arktis.
– Barentshavet og områdene rundt Kolahalvøya, er Russlands viktigste områder i nord. Her befinner atomubåtene til den russiske marinen seg, og vi ser at de legger ned en stor innsats for å beskytte denne delen av det de kaller den «indre bastionen». Russerne bruker også disse områdene som øvingsarena, og tester våpen her, forteller Åtland.
Russerne har investert kraftig i flere militæranlegg rundt Murmansk og i de andre nordlige områdene det siste tiåret. Konsekvensen er at norsk etterretning i området bare blir viktigere.
– Norge er NATOs øyne og ører i nord. Med geografisk nærhet til Russland har vi orkesterplass til deres militære aktivitet. Norge er også det eneste andre landet med kystlinje til Barentshavet. Derfor er det viktig for oss å ha et situasjonsbilde av området, sier Åtland.
Dette området – der noen av de viktigste delene av det russiske militæret befinner seg – er Etterretningstjenestens kjerneområde.
– E-tjenesten er viktig for å samle inn, bearbeide og dele informasjon med andre NATO-land. Marjata IV har over 300 seilingsdøgn i løpet av et år og er ikke akkurat noen velkommen gjest i russisk sone. Derimot aksepterer Russland at Marjata IV og E-tjenesten samler etterretning i området, sier Åtland.
Jakter på Marjata IV
På det russiske forsvarsdepartementets egen TV-kanal, Zvezda TV, ligger det ute et opptak av Marjata IV, filmet gjennom periskopet på atomubåten Tula. På videoen kan man også skimte et bilde av Marjata IV på veggen i kommandoposten i ubåten. Det skal lette identifiseringen av det norske etterretningsskipet.
Thomas Nilsen er redaktør for The Barents Observer og har jobbet i regionen rundt Barentshavet og Russland i en årrekke. Han holder også foredrag om atomsikkerhet og sosioøkonomisk utvikling i områdene.
– Vi vet at Russland naturlig nok har stor interesse for Norges etterretningsskip. Vi har også sett videoer der Marjata IV er observert fra andre russiske krigsskip, blant annet offentliggjort på Twitter/X av statlige russiske medier, forteller Nilsen.
Han forteller at det norske skipet er blitt nevnt av Russlands utenriksdepartement på pressekonferanser, og da sjelden i positive ordelag:
– Når russerne skal snakke stygt om Norge, nevnes «Marjata IV».
Vil ikke kommentere
I E-tjenestens trusselvurdering for 2024 kom det frem at Russland ser med økende mistro på alliert aktivitet i nord. Dette kan føre til mer konfronterende russisk militær opptreden og mer pågående russisk etterretningsaktivitet. Derfor vil nok Marjata IV ha hendene fulle i årene som kommer.
Vi Menn har gjentatte ganger forsøkt å få en kommentar fra Etterretningstjenesten, blant annet har vi spurt hvordan Marjata IV kan forsvare seg mot russisk aggresjon eller forsøk på å sette skipet ut av spill.
Etter en rekke purringer fikk vi følgende korte svar fra E-tjenesten:
«Vi har av skjermingshensyn ikke anledning til å kommentere på våre metoder eller operasjoner.»
Investerer kraftig i etterretning
I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen et forsvarsbudsjett på 110 milliarder kroner. Bevilgningen til Etterretningstjenesten foreslås økt med 494 millioner, hvilket betyr en total bevilgning på hele 4,3 milliarder kroner.
Norge er ikke alene om å investere i etterretning i nord. Vi fikk våre første Orion-fly på slutten av 1960-tallet og flere nye fly på slutten av 1980-tallet. Norges rolle i etterretningsarbeidet i nord var så viktig at USA betalte to tredeler av prislappen for Orion-flåten.
Marjata IV kostet i underkant av 1,5 milliarder kroner. USA har sannsynligvis bidratt med et betydelig beløp også i denne sammenheng.
De siste årene har USA bidratt med 10 milliarder kroner til en ny radar i Finnmark. Globus-systemet i Vardø er verdens mest avanserte, ifølge Etterretningstjenesten.
