Kronprinsesse märthas juletale
Da Märtha var krigsflyktning i USA, sendte hun en hilsen til det norske folk som gjorde et stort inntrykk
– En jul fylt av håp, ønsker jeg dere av hele mitt hjerte, sa hun til et Norge okkupert av nazistene.
Märtha hadde både svensk og dansk blod i årene, men fikk likevel et hjerte for Norge og sine nye landsmenn. Under krigen jobbet den svenskfødte kvinnen engasjert for Norge. Hun etterlot seg en arv som vitner om omsorg og nestekjærlighet.
Talte fra Washington DC til det norske folket
Prinsessen, som ble kronprinsesse da hun giftet seg med Olav V, viste dette på mange måter. Ikke minst ble det tydelig da kongefamilien i 1940 ble nødt til å flykte fra Norge. Neste år er det 80 år siden.
Sammen med sønnen prins Harald, sendte hun en julehilsen til det norske folk på NRKs radiosendinger, via London.
– Kjære landsmenn, i Norge og verden over. Alle vi norske ute, tenker i dag på dere hjemme i Norge, sa kronprinsessen i juletalen.
Fra hennes eksil i Washington DC-området, talte hun på flytende norsk. Og med stor kjærlighet til Norge som var okkupert av nazistene.
– Den julehelgen som innledes i Norge, blir ikke som andre julehelger. Det vet vi. Vi vet at sorgen og savnet sitter til bords med dere. Men la meg allikevel ønske dere en så gledelig jul som forholdene gjør det mulig. En norsk jul, på tross av det som har hendt. En jul i pakt med vår fortid og med kjærlighetens evangelium, sa hun til det norske folk.
Kronprinsessen innså at høytiden var sterkt preget av at Europa var i krig.
– Vi tenker på dere med sorg i hjertet – og med usigelig stolthet. Sorg fordi vi vet dere har det vondt. Stolthet fordi vi vet, og hele verden beundrer deres innsats. Takk! Og takk, alle dere sjøfolk, matroser og soldater, sa Märtha, før hun med oppriktighet i stemmen, avsluttet med;
– Gledelig jul, og først og fremst en jul fylt av håp, ønsker jeg dere av hele mitt hjerte.
Les også (+): Kong Olavs ukjente historie: Ikke mange visste om hans plagsomme handikap
- Datter av prins Carl av Sverige (1861–1951) og prinsesse Ingeborg av Danmark (1878-1958).
- Giftet seg med kronprins Olav (1903–1991) i Oslo 21. mars 1929.
- Året etter ble Ragnhild Alexandra (1930–2012) født, to senere kom Astrid Maud Ingeborg (87).
- Det skulle ta fem år før tronarvingen kom til verden, Harald (82).
- I 1929 ble «Hennes Kongelige Høyhet Kronprinsesse Märthas Minnefond» stiftet. Etter hennes død ble det bestemt at det skulle fortsatt drives, under navnet «Kronprinsesse Märthas minnefond». I dag drives fondet av Märthas datter prinsesse Astrid, fru Ferner.
- Etter dronning Mauds (1869–1938) bortgang, var Märtha Norges førstedame i nesten16 år. Kronprinsessen ble aldri dronning.
- Kronprinsesse Märtha ligger gravlagt i Det kongelige mausoleum på Akershus slott i Oslo.
Oslo var pyntet til fest
I USA bar Märtha stolt en brystnål med det norske flagg; rubiner, diamanter og smaragder i rødt hvit og blått. Slik viste hun sin kjærlighet til Norge.
Under krigsårene måtte ekteparet leve mesteparten av tiden fra hverandre. Olav hadde base sammen med eksilregjeringen i London. Ikke før ved juletider to år senere, fikk han mulighet til å dra over til sine kjære i USA. Da fikk familien på fem tilbrakt tid sammen.
Märtha var ingen hvem som helst da det ble kjent at hun var arveprins Olavs utkårede. Hun hadde en imponerende stamtavle av kongelig slekt, og var datter av en svensk prins og dansk prinsesse.
Hun og Olav var ikke fremmed for hverandre. De var fetter og kusine og hadde kjent hverandre siden de var små. Olav og Märtha forlovet seg i Nederland, da kronprinsen deltok i seiling under OL i Amsterdam i 1928. På den tiden klarte de kongelige å holde sine planer godt hemmelig for folket.
Kun to måneder før bryllupet, offentliggjorde de forlovelsen.
Oslo var pyntet til fest i forbindelse med den kongelige vielsen i Vor frelsers Kirke (nå Oslo Domkirke) 21. mars 1929. Ekteparet satte så pris på hyllesten fra folket, at de brukte tre timer på å kjøre gjennom hovedstaden.
Les også (+): Slik var kronprinsesse Märthas flukt med barna
Märtha og USAs president fikk et godt forhold
Da Andre verdenskrig rammet Norge 9. april 1940, førte det til store endringer. Også for kronprinsparet.
– Når jeg tenker på det som har hendt i Norge, er det nærmest som forstanden står stille eller som om jeg er midt inne i en vond drøm, har hun sagt i en av sine radiotaler fra USA.
– Den holdning det norske folk inntok da landet vårt ble angrepet, er en kilde til stadig inspirasjon og tro på fremtiden. Den måte folk tar sin harde skjebne på i disse forferdelige tider, blir daglig beundret her i Amerika. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å si, at vi er stolte av dere – og at dere er aldri ute av tankene våre.
Märtha og barna rømte først over grensen til hennes tidligere hjemland Sverige. I august gikk ferden videre til USA, etter en invitasjon fra selveste president Franklin D. Roosevelt (1882–1945).
Märtha og USAs mektige mann fikk et svært godt vennskap under årene i eksil. Det grunnlaget ble lagt allerede året før. Märtha og Olav hadde kommet svært godt overens med Franklin og hans kone Eleanor (1884–1962) sommeren 1939 da paret ferierte i USA.
Mens de var flyktninger i USA, gikk prinsesse Ragnhild, prinsesse Astrid og prins Harald på amerikansk skole, og målet var å skape en så normal hverdag man kunne. Men usikkerheten om fremtiden for en verden i krig, kunne ingen spå.
Det hadde ikke vært med lett hjerte Märtha hadde reist utenlands, mens Norge sto midt i en katastrofe.
– Som dere vet, har jeg sammen med mine barn tatt midlertidig opphold her i Amerika. Men jeg behøver ikke fortelle dere, at tankene kretser ustanselig om det som foregår i Europa. Og først og fremst om mitt kjære Norges skjebne, sa hun i en av radiotalene.
Prinsessen ordnet opp for norske flyktning-familier
Samtidig som situasjonen de levde under var krevende, arbeidet Märtha utrettelig for norske interesser. Hennes vennskap med presidentparet bidro til å gi henne gjennomslag. Hun deltok på en lang rekke områder, fra offisielle besøk, foredrag og taler, og ikke minst til hjelpesendinger og flyktningarbeid.
Hun ordnet opp for norske flyktning-familier som kom papirløse til USA. Og hun gjorde en stor innsats for Røde Kors, der hun blant annet var med på å pakke førstehjelpspakker.
– Under krigen spilte kronprinsesse Märtha en viktig politisk, diplomatisk og humanitær rolle. Historieskrivingen var så langt i altfor stor grad fokusert på kong Haakon og kronprins Olav. Men kronprinsessen var den norske eksilregjeringens forlengede arm i Washington, sier historiker og forfatter Trond Norén Isaksen til Norsk Ukeblad.
I sin nye bok Kronprinsessens krig, viser han hvordan hun tok initiativ på Norges vegne overfor både Roosevelt og Churchill, og hvordan hun bygde opp et omfattende nettverk av innflytelsesrike mennesker.
og kronprinsesse Märtha etter atskillelsen i Norge i april 1940.
Hun var dessuten en svært velinformert kvinne, som var interessert i politikk og som nøt bl.a. kong Haakons og Trygve Lies fulle fortrolighet.
– Mange har fremstilt henne mest som en selskaps-dame for presidenten, men hun arbeidet utrettelig for å fremme den norske saken, sier Trond Norén Isaksen.
Märthas sønn har på vegne av seg og sine søstre også hedret hennes innsats under eksiloppholdet i USA.
– Vår mor gjorde en ganske sterk innsats for mange mens hun var her, men hun gjorde det på en veldig stille og rolig måte, så det var kanskje ikke så lett å få øye på det, sa kong Harald under et USA-besøk.
Les også (+): Sofia Helin: – Atlantic Crossing har fått meg til å forstå den norske nasjonalismen bedre
Brukte humor for å løse opp litt formelle situasjoner
Kronprinsessen og barna vendte tilbake til Norge etter frigjøringen i 1945. Hennes store innsats under krigen hadde gjort henne enda mer folkekjær, og hun ble møtt med stor varme.
– Kronprinsesse Märtha nøt stor popularitet, forteller Trond Norén Isaksen.
– Etter krigen var hun, i likhet med kong Haakon og kronprins Olav, et nasjonalt ikon. Hun nøt stor
anerkjennelse for innsatsen sin i krigsårene og var på mange måter Norges ukronede dronning. På det personlige planet var hun omgjengelig, hadde lett for å komme i kontakt med folk.
– Hun brukte ofte humor for å løse opp litt formelle situasjoner, og humoren kjenner vi jo igjen hos kong Harald, sier han.
At kong Haakon var blitt en eldre mann med helseproblemer, førte til at kronprinsparet tok over stadig flere av hans arbeidsoppgaver. Som et eksempel, det var Märtha som holdt nyttårstalene til det norske folk i 1946 og 1950.
Kronprinsessen rakk aldri å bli dronning. Etter en tid med mye sykdom, døde hun våren 1954, bare 53 år.
«Kronprinsessen døde stille og rolig mandag morgen, 5. april 1954 kl. 04.28. Til stede ved dødsleiet var Kongen, Kronprinsen, prinsesse Astrid, prins Harald, prinsesse Ragnhild, prinsesse Ingeborg, prins Axel og prinsesse Margaretha», var den offisielle meldingen til det norske folk.
Selv om Märtha aldri ble Norges dronning, uttalte Oslo-biskop Johannes Smemo: «Dronningsetet i våre sinn har hun lenge hatt og skal hun aldri miste.»
Les også (+): Snakker ut for første gang: Kato (66) har opplevd ting de færreste nordmenn har vært i nærheten av
Arven etter Märtha
Arven etter Märtha lever videre, som i barnebarnet. Prinsesse Märtha Louise (49) er oppkalt etter sin farmor.
Foran den norske ambassaden i Washington DC står det en statue av en vinkende kronprinsesse, til heder for innsatsen under krigen. Det var hennes sønn som avduket statuen.
– Kunstneren har klart å fange kronprinsessens styrke og vilje og den ynde og vitalitet som var i hennes personlighet, sa kong Harald ved avdukingen, meldte NTB.
Det er fortsatt mennesker som har glede av hennes arv. Kronprinsesse Märthas minnefond er fortsatt aktivt, som en «heder til hennes omtanke for sine medmennesker», skriver Slottet. I dag drives dette videre av kronprinsesse Märthas datter prinsesse Astrid, fru Ferner.
Stiftelsen gir penger til sosiale og humanitære tiltak. 65 år etter Märthas bortgang, videreføres hennes ønske om å kunne strekke ut en hjelpende hånd. Hvert år strømmer det inn mellom 300–400 søknader fra organisasjoner som sanitetsforeninger og pensjonistgrupper.
Stipendene deles ut 28. mars.
– Det er en glede for meg at jeg hvert år i tilknytning til min mor, kronprinsesse Märthas fødselsdato, er så heldig at jeg får lov til å dele ut penger til sosiale og humanitære tiltak i organisasjoner og foreninger fra hele Norge, sier prinsesse Astrid, fru Ferner på Slottets hjemmeside.
Kilder: Slottets hjemmeside, NTB, historiker og forfatter Trond Norén Isaksen, Aftenposten
Les også (+): Tro det eller ei: Derfor ble mange provosert av bøkene til Anne Cath Vestly
Denne saken ble første gang publisert 13/12 2020, og sist oppdatert 13/12 2020.
