Her startet krigsoppgjøret alt i 1944
Han ga de forhatte angiverne et ansikt
Frants Bordi er tatt. Han har fått merkelappen «angiver». Frykt kan leses i øynene hans. Bildet er tatt i 1944 – etter frigjøringen av Finnmark og i krigsoppgjørets spede begynnelse.
Bildet og den korte historien ligger fritt tilgjengelig i Riksarkivet:
«Slik ser angiveren Frants Bordi ut. Han ble arrestert av norske myndigheter etter befrielsen av Finnmark og har nå i fengselet anledning til å tenke over om de tusen kronene han fikk for å angi 15 nordmenn, hvorav en ble skutt, ikke er dyrekjøpte penger.»
Bildet er tatt sent høsten 1944, kort tid etter at Sovjet-soldater marsjerte inn over Bjørnevatn og startet frigjøringen av Finnmark 25. oktober. Mens nordmenn i sør måtte vente i ytterligere et halvt år på frigjøringen, var norske myndigheter allerede i gang med krigsoppgjøret lengst i nord.
«Forræder og angiver»
Frants Bordi fra Pasvik ga de forhatte angiverne et ansikt, ikke minst på grunn av bildene tatt av fotografen Ole F. Backer.
I pamfletten «Herjet og brent MEN FRITT» ble bilde av Frants Bordi brukt og mannen presentert som «forræderen og angiveren».
«Regjeringens representanter har oppnevnt ny politimester istedenfor den nazistiske som stakk av i tide, og nå har en tatt fatt på å sikre seg de nazistkryp som ennå finnes i bygda og som ikke greide å følge med sine tyske herrer», sto det i trykksaken.
Dømt til tvangsarbeid
– Jeg husker vi sto ute i marka og ryddet jord. De voksne hugget røttene rundt trær og vi ungene dro dem over ende med tau. Hele familien var i sving. Syv barn, mor – og far pløyde med hesten. Så kom en motorbåt inn fjorden fra Svanvik. Jeg kjente igjen han som sto til rors. De andre var noe slags politifolk. De gikk bort til pappa. Og tok ham med seg. Det var det siste jeg så til pappa på mange år, uttalte Dagny Bordi Hesseng, til Vi Menn i fjor.
Da hennes far ble arrestert som en av aller første i krigsoppgjøret, var hun ti år gammel. Moren og syv søsken sto igjen uten forsørger. I fire år var faren i fengsel eller i tvangsarbeid sørpå.
– Folk hjalp hverandre. Og vi fikk et kort fra «sosialen» så vi kunne ta ut mat på «coop›en». Jeg viste at pappa hadde vært nazist, men hva han hadde gjort og hvorfor han ble tatt, har jeg aldri fått vite. Det er mulig han snakket med mamma om det, men aldri med meg, sier Dagny Bordi Hesseng om sin far som døde for snart 30 år siden.
Frants Bordis nazi-sympatier var også godt kjent i bygda.
– Men vi ungene hørte aldri noe om det på skolen eller andre steder.
– Frants var den eneste nazisten i slekta, forteller en 74-årig nevø av Frants Bordi. Hans erfaringer fra etterkrigstiden gjør at han fortsatt kvier seg for å bli identifisert med onkelen.
Fulgt av etterretningen
Etter endt tvangsarbeid flyttet Frants Bordi tilbake til Pasvik. Et års tid senere ble den yngste i søskenflokken født.
– Forholdet mellom Frants og min far var godt, selv om Frants hadde vært NS-medlem og far var Arbeiderparti-mann.
For man har ikke råd til å bære nag innenfor en liten slekt innvandret fra Finland, med sterk finsk identitet og på et så lite sted.
Øvrighetens interesse for Bordi-slekten var ikke over med krigsoppgjøret.
– Vi ble blant annet oppfordret til å bytte til mer typisk norske navn, forteller 73-åringen.
Langt inn på 1960-tallet ble befolkningen i Pasvik holdt under oppsikt i frykt for sovjetiske spioner. Flere fikk mistanke kastet over seg, mange ble avhørt og et lite antall fikk mindre straffer.
– Far ble hentet og avhørt av etterretnings tjenesten i fem døgn før han ble løslatt, fri for mistanke, forteller 73-åringen i Finnmark.
Denne saken er publisert i samarbeid med Vi Menn. Les flere saker fra Vi Menn på www.vimennpluss.no.
