drama i luften
Den utrolige historien om da Arne (21) stjal et jagerfly
Arne ville gi seg selv en helt spesiell bursdagsgave. De 47 minuttene som fulgte ble høydramatiske.
Flygelederen hadde all mulig grunn til å være urolig. Likevel hadde han ingen betenkeligheter da han klarerte jagerflyet for take-off. For flygelederen hadde ingen anelse om at piloten ikke hadde flysertifikat, og hadde stjålet jetflyet.
Som normalt − nesten
I tårnet på Sola flyplass var 30 år gamle Arne Helvik vakthavende flygeleder, 13. september 1956. På flyplassen foran ham var 718-skvadronen, Luftforsvarets jet-treningsavdeling, i full aktivitet. To-seters treningsfly av typen Lockheed T-33, tok av og landet med instruktører og elever om bord.
Flytypen, med kallenavnet T-Bird, var en videreutvikling av den legendariske F-80 Shooting Star, kjent fra Korea-krigen.
Klokken halv tre om ettermiddagen takset et fly ut fra oppstillingsplassen og ba om klarering til rullebanen. Radioprosedyrene ble fulgt til punkt og prikke. Piloten fikk opplysninger om vind og barometertrykk. Rullebane 18/36 var klar og ledig, og Arne Helvik ga avgangsklarering.
Ved stikka på jagerflyet satt den 21 år gamle sersjanten Arne Storli. Han var hverken instruktør eller flyelev. Arne Storli var flymekaniker og jobbet som crew-chief for T-33-flyet med kjennetegn DP-I. Og nå hadde han helt på egen hånd funnet ut at han ville teste flyet.
Stjal bursdagsgave
Da Vi Menn snakket med flygeleder Helvik i 2017 husket han episoden godt
– Da flyet passerte kontrolltårnet, så jeg at det bare var én person om bord, og det var uvanlig, sier han.
Så ringte telefonen.
Teknisk sjef informerte tårnet om at en flymekaniker hadde stjålet et fly og tatt av solo. Ikke lenge etter innfant sjefflygeleder Ottar Sæbø seg.
– Skvadronsjefen, major Ola Nilseng kom også i full fart med en jeep. Han tok snarvegen rett over flystripa, fortalte Helvik i 2017.
Les også: (+) Ingen visste at én av pilotene på bildet ikke var ekte
I cockpiten på det stjålne flyet var Arne Storli ekstatisk. Dagen før hadde han blitt 21 år, som var myndighetsalder i 1956. Denne flyturen var hans bursdagsgave til seg selv.
Ville angripe egen base
Arne Storli hadde forberedt turen lenge. Som flymekaniker kjente han flytypen godt, og han hadde vært med på flere flyturer med treningsflyet i forbindelse med ettersyn og vedlikehold. Han hadde også tilgang til håndbøker om flyet. Ved å følge godt med under flyturene, hadde han lært seg hvordan piloten kommuniserte med tårnet under takeoff og landing.
Han hadde også tilgang til håndbøker om flyet, og ved å følge godt med under flyturene, hadde han lært seg hvordan piloten kommuniserte med tårnet under take-off og landing.
Les også (+): Viggo (22) dro til Geiranger og presenterte seg som politi – det ble starten på en utrolig historie
Storlis plan var å være i luften i tre timer. Hans første og siste flytur med hånden på stikka i et jagerfly, skulle gå opp til Bergen, videre inn Hardangerfjorden med avstikkere til Folgefonna og Norheimsund.
Det ble ikke helt slik.
Arne Storli vokste opp på Joa, bare ett par kilometer fra Sola flyplass. Da han tok av med det stjålne flyet denne dagen i 1956, kunne han se barndomshjemmet under seg på styrbord side. Fra han var liten, hadde han drømt om å bli flyger, og når han ble gammel nok, søkte han flyskolen. Flere ganger. Han kom aldri gjennom det nåløyet. Storli ble ikke engang innkalt til opptaksprøver. Nå skulle han vise de høye herrer at han kunne fly.
Redningsaksjonen som fulgte ble både komisk og dramatisk.
Sersjant Storli og major Nilseng fikk hovedrollene.
– Som vakthavende flygeleder hadde jeg ansvaret, men Nilseng fikk låne mikrofonen for å snakke med den flygende flymekanikeren, fortalte Arne Helvik til Vi Menn.
– Når det var mye flytrafikk, hendte det at en av pilotene fra skvadronen kom opp i tårnet for å hjelpe flygelederen, sier Helvik og fortalte at major Nilseng håndterte situasjonen meget profesjonelt.
Storli avlyste flyturen til Bergen, og ba om tillatelse til å simulere et lavangrep mot flyplassen. Skvadronssjef Nilseng syntes ikke det var noen god ide. Sersjanten ga seg ikke, og ba om å få foreta en ”Ground Controlled Approach”. Dette var en instrumentflyging styrt fra en radar på bakken, og krevde en spesialtrent, fullbefaren pilot. Skvadronsjefen var like lite entusiastisk.
Katastrofen truet
Les også: (+) Det luksuriøse fiaskoflyet
Potensialet for en katastrofe var enormt. En totalt uerfaren ”pilot” befant seg i lufta over et tett befolket område, alene i et jetfly som veide over fire tonn. Personen hadde åpenbart sviktende selvinnsikt og manglende dømmekraft, og har ingen ferdigheter i å landet et fly av denne typen.
Ryktene om den (fly)gale flymekanikeren spredde seg fort, også utenfor den militære flystasjonen. Etter hvert samlet det seg mange skuelystne. Blant tilskuerne sto også Arne Storlis bror som jobber på samme crew. Snart var hele plattformen foran den militære brannstasjonen tettpakket av folk.
De fikk igjen for oppmøtet.
Hverken før eller siden har noen gitt en tilsvarende oppvisning som Arne Storli gjorde denne dagen i 1956.
Løytnantene Inge Kavli og Jarle Lossius var blant instruktørene som var i lufta da Storli tok av med det stjålne flyet. Nå fikk de to oppdraget med å assistere den uerfarne piloten trygt ned på bakken. To andre jagerflygere var også involvert i operasjonen.
Oppvisning
Les også: (+) Flyet som kan utslette livet på jorden slik vi kjenner det
Femten meter fra katastrofe
I tårnet forsto skvadronsjef Nilseng at han måtte bruke all sin kløkt og myndighet for å få Storli ned i live. Han foreslo at Storli burde få litt trening i formasjonsflyging, og ga Kavli ordre om å legge seg på vingen hans. Kavli, som senere skulle bli en av Luftforsvarets mest erfarne jagerpiloter, fant det stjålne flyet over Egersund. Han begynner rolig, men bestemt å gi nødvendige instruksjoner for innflyging og landing.
På bakken var den sivile delen av flyplassen evakuert. Brannbiler og ambulanser var kjørt frem.
Oppe i ”formasjonen” var Arne Storli samarbeidsvillig, og alt gikk fint inntil de nærmet seg flystripa. Å lande er en mye vanskeligere øvelse enn å ta av, og det skulle Arne Storli erfare til fulle.
Tom tank
På første landingsforsøk traff den stjålne T-Birden bakken hardt med altfor høy hastighet, og spratt opp i lufta igjen. Kavli ropte ”Full motor” i radioen, og Arne unngikk med nød og neppe kollisjon med landingslysene i enden av rullebanen. På vei til et nytt landingsforsøk gjorde Arne en sving over Solakrossen. Flyet holdt 100 meters høyde, hadde svært lav hastighet og understell og flaps ute.
– Da var det et under at flyet ikke steilet, sa flygeleder Arne Helvik 60 år etter.
På det andre landingsforsøket var alt galt. Arne kom skjevt inn mot flystripa, hadde for høy hastighet og for lav høyde. I siste liten avbrøt han landingsforsøket og trekk flyet opp med brølende jetmotorer. I en fart at 200 kilometer i timen, passerte han 100 meter over tettbebyggelsen rundt flyplassen. Og som ikke det var nok:
Nå var veileder og wingman Kavlis fly nesten tomt for drivstoff. Han må lande og overlate til sin instruktørkollega Lossius å få Arne Storli ned.
På tredje forsøket kom Storli inn med for lav høyde, og fikk ordre om å avbryte landingen for tredje gang. Det ga han blaffen i, og fullførte landingen. Etter et hardt møte med asfalten, spratt flyet 10 meter opp i lufta før det igjen tok bakken. Og så mistet Arne kontrollen over flyet.
Truet jetjagere
Med hjertet i halsen så Helvik og de andre i tårnet at T-Birden skjente ut av rullebanen.
– Flyet skvatt over dreneringsgrøfta som gikk parallelt med rullebanen, fortalte Helvik til Vi Menn senere.
– Da knakk hjul-leggen på det ene hovedhjulet. Med den ene vingen i bakken, fortsatte T-Birden over gresset rett mot linja av parkerte jetjagere. Hvis flyet kolliderte med disse, ville katastrofen være et faktum: Bensintankene vil sprekke og flybensinen ta fyr. En brann ville bli eksplosjonsartet.
15 meter fra de parkerte flyene stoppet det stjålne flyet i murkanten som omkranser den militære parkeringsområdet.
Arne Storlis uautoriserte flytur har vart i 47 minutter. Han hadde bevist at han kunne fly, men kom så vidt fra landingen med livet i behold. Hans lakoniske kommentar etter at han klatret ut av cockpiten lød:
”Jeg beklager den dårlige landingen.”
Harald Storli (75) er Arnes fetter.
– Vi var naboer på Sola, fortalte han til Vi Menn senere.
− Etter at han begynte i militæret fikk jeg være med inn på stasjonen og sitte i cockpiten på jetflyene. Det var stas, mintes Harald.
Fetteren, som hadde kontakt med Arne hele livet, beskrev en liketil, men litt sky person:
− Han var ikke den som la ut om sine bedrifter, men han var nok fornøyd med denne flyturen..
.
Les også: (+) Nesten ingen vet hva flyet har drevet med oppe i verdensrommet .
Emigrerte til USA
Erstatningen ble aldri betalt. Ett års tid etter rettsaken, søkte Arne Storli om å få ettergitt erstatningskravet. Han ville forlate Norge og emigrere til USA. Utrolig nok innvilget Forsvaret søknaden. Arne flyttet til California hvor han en stund arbeidet som flymekaniker for American Airways. Mon tro om selskapet kjente til historien om den uautoriserte flyturen med T-Birden på Sola.
Ifølge flygeleder Helvik tok han også flysertifikat, og fløy noen oppdrag som «bush-pilot». Etter hvert etablerte han sitt eget selskap, og drev med kjøp og salg av overskuddsmateriell fra det amerikanske forsvaret. Arne Storli døde i 2004, bare 69 år gammel. På gravsteinen hans er det inngravert profilen av en T-33 T-Bird.
– Han var happy med måten han behersket flyet på i lufta, og han var aldri redd for at det ikke skulle gå bra. Han la litt av skylden for den dårlige landingen på Kavli og Nilseng, sier Harald.
Flyet var for tungt
Fetter Harald Storli forklarer: Arne mente at han hadde full kontroll på det andre landingsforsøket, og var sur på Kavli for at han ikke fikk fullføre. Så hadde jo Arne planlagt en tretimers tur opp til Hardanger, og ville ha hatt mye mindre fuel når han skulle lande. Når Nilseng tvang ham ned etter bare tre kvarter, var flyet altfor tungt til at han behersket landingen.
Arne Storli tok etter hvert flysertifikat, og fløy noen oppdrag som ”bush-pilot” Arne Storli døde i 2004, bare 69 år gammel. På gravsteinen hans er det inngravert profilen av en T-33 T-Bird
Kilder:
Ottar Kjørmo: Artikkel i Sola Historielags årbok 2016. Kjell Dahle: Artikkel i flyhistorie fra Sola.
Tusen kroner pr minutt
Arne Storli ble avskjediget fra Luftforsvaret. Han ble tiltalt for tyveri av Statens eiendom, og dømt til 120 dagers ubetinget fengsel. Han ble også dømt til å erstatte skadene han hadde forvoldt. T-Birden han hadde vraket, hadde en verdi på 1,7 millioner kroner. Erstatningsbeløpet ble satt til 47 000 kroner. Dette tilsvarte tusen kroner for hvert minutt flyturen hadde vart. Om det var en sammenheng mellom turens varighet og erstatningens størrelse, vites ikke. Beløpet tilsvarer mer enn 790 000 kroner i dagens pengeverdi.
Arne Storli mente det var for strengt med ubetinget fengsel, og anket saken til Høyesterett. Der fikk han medhold. Høyesterett mente det ikke var fare for gjentagelse, og at det ut fra allmennpreventive hensyn ikke var nødvendig med ubetinget fengsel.
Ottar Kjørmo: Artikkel i Sola Historielags årbok 2016. Kjell Dahle: Artikkel i flyhistorie fra Sola.
