Ulvejakt i Norge foregår humant
Skal ikke unnslippe
Norsk ulvejakt er langt mer regulert enn det som skjer når russiske ulvjegere drar ut i skogene i Sibir for å sikre seg skuddpremier. Bruk av feller og snarer er strengt forbudt.
Det er heller ingen, verken jegere eller andre som har noe ønske om å bruke den type fangstmetoder som man ofte benytter i Russland, sier Arne Sveen, erfaren ulvejeger, jaktleder og talsperson for jaktmiljøet i Østerdalen.
Det er en lang rekke usikre forhold knyttet til dyrevelferd ved bruk av feller eller dyresakser
− fangstmetoder som i tidligere tider ble benyttet.
– Vi som driver med jakt på ulv i dag, er alle oppvokst med, og opplært til, at avliving av dyr skal skje så humant som mulig, sier Sveen.
Bakgrunn: Han er Russlands mest berømte ulvjeger
Skytes for mange
Ulvejakt er sterkt omstridt i Norge, frontene er steile mellom dem som mener at det er for mye ulv, og dem som synes at de vi har beskattes for hardt.
– Hovedproblemet er at det skytes for mye ulv i Norge i forhold til den ekstremt lave bestanden vi har, mener fagleder Arnodd Håpnes i Norges Naturvernforbund. Organisasjonen har i årevis protestert mot kvoter de mener er altfor høye.
– Noen ganger får vi medhold fra Klima og miljøverndepartementet. Men selv om kvotene
settes noe ned, mener vi fortsatt de er for høye. De lokale rovviltnemndene har en tendens til å drive en form for omkamp om kvotene som er fastsatt på sentralt hold, mener Håpnes.
Les også: (+) Stor knivguide: Slik velger du riktig kniv
Truger duger
Stortinget har satt som mål at vi i Norge skal ha fire til seks ungekull av ulv. Tre av disse kullene skal være i flokker hvor hele reviret ligger i Norge. Ungekull i grenserevir, altså ulver som holder til både i Norge og Sverige, teller som et halvt kull.
Det er etablert avgrensede ulvesoner der ulven har forrang foran beitedyr. Utenfor disse sonene er det ikke et mål at ulvene etablerer seg.
Ulv i Norge finnes i all hovedsak i de gamle fylkene Hedmark, Akershus, Oslo og Østfold (region 4 og 5). Her etablerer de seg i flokker som kan produsere årlige kull med unger.
– Det er i hovedsak to typer jakt som skjer i Norge. Den ene er lisensjakt utenfor ulvesonene. Myndighetene fastsetter hvert år en kvote for de ulike regionene, for regionene 4 og 5 er det i år inntil 12 dyr. I tillegg er det åpnet for uttak av hele flokker innenfor de etablerte ulvesonene, forklarer ulvejeger Sveen.
Utenfor sonene kan hvem som helst som fyller kravene og er registrert som lisensjeger, felle dyr. Jakten på flokker inne i sonene er organisert med faste jaktlag og etter faste retningslinjer. Det er for eksempel ikke tillatt med bruk av hund, GPS-sporing eller motoriserte kjøretøyer for å lokalisere dyrene.
– Det er kun ski og truger som gjelder. For jegerne kan det bli mange og lange timer ute i snøen, fremholder Arne Sveen.
I tillegg til at ulven kun kan felles med rifle, er det også krav om hva slags ammunisjon som kan brukes. Ulv kan bare jaktes med patroner som er utstyrt med ekspanderende prosjektil med minimumsvekt 9 gram og med minimumskrav til anslagsenergi.
– Noen hevder at «ulven har ingen sjanse», men det er heller ikke noe poeng. Politikerne har tydeliggjort hvilke bestandsmål som gjelder. Da blir det vår oppgave å oppfylle målet. Jegerne forsøker å ta ut det antall ulver som skal skytes så fort og effektivt som mulig. Under den siste jakta ble det skutt fire ulver på halvannen time, takket vært godt forarbeid og god organisering, sier Arne Sveen.
Les også: (+) – Jeg tatt beslutningen om aldri å ha en påskrudd mobil med meg på jakt mer. Noensinne
Omfattende jakt
Håpnes i Naturvernforbundet bekrefter at de har lite å utsette på selve jakten, bortsett fra at de mener den er alt for omfattende.
– Det brøytes opp hundrevis av kilometer med skogsveier, det kjøres med firehjulinger natt og dag for å se etter krysningsspor og det settes inn ekstra ressurser for å få felt hele kvoten om ikke alle dyrene blir skutt med det samme. Det gjør man jo ikke med andre bestander, sier han.
I perioden fra 1. mai i fjor til utgangen av april i år, ble det skutt 22 ulv på lisensjakt i Norge.
– I tillegg ble det felt syv dyr på skadefelling i sommer. Nærmere 30 dyr av en bestand på 50–60 ulver i Norge er etter vår mening altfor mye, slår Håpnes fast. Rovdata la tidligere i år frem tall som viser at det vinteren 2019/2020 var registrert 103–106 ulver med helt eller delvis tilhold på norsk areal. 56 av disse oppholdt seg bare i Norge, mens 47–50 hadde tilhold i grensereviret, altså både i Norge og Sverige.
– Registreringen skjer på snø altså før ulven får valper rundt midten av mai. Det totale antallet individer var derfor etter alt å dømme enda høyere, sier Arne Sveen.
Ifølge Rovdata er den felles skandinaviske ulvebestanden nå på rundt 450 dyr, opp ca. 70 dyr fra i fjor. De aller fleste av disse ulvene holder til i Sverige. Sist vinter ble det født seks helnorske valpekull, pluss fem kull i grensereviret ved Sverige. De norske kullene ble født i revirene Letjenna, Hernes, Kynna, Mangen, Aurskog og Østmarka.
Helikopterjakt
Skadefelling er ulvejakt som skjer for å avverge skade på sau, tamrein og andre husdyr. I slik jakt kan det gjøres unntak for forbudet mot bruk av hund eller motoriserte kjøretøyer. Statens Naturoppsyn har også jaktet ulv fra helikopter, men det er ikke vanlig.
Det hender for øvrig at rovdyrmotstandere tar loven i egne hender, og driver krypjakt på ulv. I 2016 ble en gruppe jegere fra Elverums-distriktet dømt til straffer på inntil ett års fengsel for ulovlig jakt på ulv.
– Slik faunakriminalitet er totalt forkastelig og svært kritikkverdig, det tror jeg alle er enige om, sier Arnodd Håpnes.
