Når Ion er på sporet, er ulven så godt som død

Nikolai Smetanin sitter på sitt kontor i republikken Sakha i Øst-Russland og viser frem en rekke bilder av maltrakterte reinkadaver. Deriblant bilder av en reinflokk på rundt 100 dyr som en ulv jaget utfor en klippe. Alle omkom. Gjeteren som så opptrinnet har fortalt at ulven stirret olmt på ham før den forsvant inn i et skogholt.

Reindrift og diamanter

Nikolai er sjef for republikkens statlige viltnemnd. Med et landområde på størrelse med India er Sakha i særklasse verdens største område som ikke er en egen nasjon. Livet her handler i første rekke om reindrift, unngå å fryse i hjel og om diamanter.

I 2013 erklærte Sakhas president Yegor Borisov unntakstilstand og ba om internasjonal hjelp og støtte til verdenshistoriens største organiserte ulvejakt.

Dette fordi rovdyrene gjør enormt glupske innhugg i reinsdyrflokkene. I 2019 skal til sammen 12 000 reinsdyr være blitt tatt av ulv alene. Det tilsvarer et økonomisk tap på cirka tre millioner euro, eller over 30 millioner norske kroner, i rene penger.

Les også: Slik foregår ulvjakta i Norge

Sterkt voksende ulvestammer tar levebrødet fra republikkens urfolk og skyver dem ut i enda større fattigdom. Nikolai har satt opp en avtale med Ion Maksimovic, republikkens og Russlands mest berømte ulvejeger som bare i fjor drepte 23 ulver.

Glupske ulver

Første stopp etter å ha forlatt hovedstaden Yakutsk er den lille byen eller tettstedet Khatystyr, arrangør av den årlige reinsdyr-festivalen. Under kappløpene med reinsdyrene fortelles hele tiden den samme historien: folk mister flokkene sine til de glupske ulvene. Og når det ikke er flere reinsdyr igjen kommer rovdyrene etter hestene.

I Khatystyr blir bilen byttet ut med snøskutere. Det er eneste mulige motoriserte fremkomstmiddel til ulvejeger Ions vinterleir. Landskapet er spøkelsesaktig stille og goldt. Ions hytte ligger ved en islagt elv. Røykskyer stiger opp gjennom et hull i taket.

Ion har vært jeger hele sitt voksne liv. Han var opprinnelig pelsjeger, men ble ansatt som heltids ulvejeger i 2013. Han innrømmer at lønnen er god til å være i disse traktene, men at hovedgrunnen til at han sa ja til å ta jobben var at han ville gjøre noe for lokalsamfunnet.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Les også: (+) Stor knivguide: Slik velger du riktig kniv

Blodspor i snøen

Etter noen dager med speiding etter ulv, kommer vi over et elgkadaver. Ions jaktområde er strødd med dyrekadaver. Takket være kulden er de alle godt bevart. Ulvene dreper, lar skrottene ligge der de ble drept og kommer stadig tilbake og eter til det ikke er mer igjen. Det kan ta flere uker. Ions beste mulighet til å ta ulven er når den kommer tilbake til byttet for å ete.

Et par dager senere følger vi blodsporene i snøen etter en ulv som var gått i en felle, men kommet seg løs. Det blir en kort forfølgelse. Ulven er den sliten og medtatt.

Ion gjør kort prosess: Løfter børsa til skulderen og skyter. Ulven kollapser mot et tre. Ions assistent Yegor fester en kjepp mellom tennene på ulven, binder et tau rundt snuten og drar den døde kroppen til en slede som fungerer som en tilhenger på snøskuteren.

Les også: (+) – Jeg tatt be­slut­nin­gen om ald­ri å ha en på­skrudd mo­bil med meg på jakt mer. Noen­sin­ne

Mistrives i byen

Tilbake i hytta til Ion blir den frosne ulveskrotten tint opp ved vedovnen gjennom natten. Vi våkner til lukten blod og våt pels. På formiddagen blir ulven hengt opp og flådd. Pelsen ender så sammen med alle de andre ulvepelsene han har lagret. Noen dager senere reiser vi sammen tilbake til Yakutsk.

Under oppholdet i hovedstaden forteller Ion at han mistrives i byen. Han er her er for å levere pelsene til den statsdrevne Sakha Bult Factory, og bare derfor. Der får han cirka 400 euro, drøyt 4000 norske kroner, per pels pluss en utbetaling på samme beløp fra de lokale myndighetene. Det høres kanskje mye ut, men når du trekker fra utgiftene til vedlikehold av og drivstoff til snøskuterne, eget våpen og ammunisjon så er det ikke så voldsomt mye igjen.

Men nok til at Ion klarer seg.