Utroskap
– Jeg har klart å sette 15 års ekteskap på spill på grunn av en helt idiotisk fest med jobben
Rundt halvparten av oss vil oppleve utroskap i løpet av livet. Hva er utroskap, og kan man komme over det? Ekspert svarer og tar med oss inn i terapirommet.
De hadde tårer i øynene da de kom inn på kontoret mitt, og smerten deres fylte hele rommet.
Hun tok sats:
– Vi lurer på om det mulig å redde parforholdet når den ene har vært utro?
Jeg hørte at stemmen hennes sviktet litt på slutten av setningen, og hun måtte puste dypt inn.
– Ja, det kan det være, sa jeg rolig. – Men det tar tid, og kan bli en krevende prosess.
– Jeg gjør hva som helst for å få til det, sa mannen hennes bestemt. Han var klar for å kjempe for parforholdet deres.
Bare ordet utroskap får de fleste av oss til å grøsse. Det er et tema som vekker følelser i oss, og mange har sterke meninger om det.
Rundt halvparten av oss vil oppleve utroskap i løpet av livet, enten vi er utro selv, eller partneren er det.
Hvor grensen for utroskap går er ulikt fra par til par. Noen lever i åpne forhold, hvor seksualitet ikke er forbeholdt én partner, men de fleste par har en forventning om eksklusivitet i parforholdet.
Det finnes ulike former for utroskap, og for mange er emosjonelt utroskap minst like smertefullt som fysisk utroskap. De fleste vil være enig i at et one night stand kan være enklere å tilgi enn et forhold som har vart over lengre tid.
Vi kan si at en fellesnevner for utroskap er å dele noe nært og intimt med en annen enn partneren, og samtidig ha behov for å skjule det.
Les også: Fem tegn på at du er i en usunn relasjon
Tillitsbrudd
– Kan dere fortelle litt om hva som har hendt, spurte jeg mens jeg plasserte to kopper kaffe foran dem.
– Det er jeg som har all skylda, utbrøt han trist.
– Jeg har klart å sette 15 års ekteskap på spill på grunn av en helt idiotisk fest med jobben, som jeg egentlig ikke hadde lyst til å dra på en gang. Jeg er en forbannet idiot!
Hun satt helt stille, ytterst på stolen med et anspent drag i ansiktet.
– Jeg forstår, sa jeg. – Jeg ser at dere har det veldig vanskelig begge to akkurat nå. Bare ta det helt rolig og fortell fra begynnelsen.
Utroskap er et av de vanligste temaene jeg jobber med. Noen ganger gjør konteksten det helt umulig å tilgi det som har skjedd. Da blir det også vanskelig å gå videre. På et eller annet tidspunkt må tilgivelse skje.
Ikke for å godta det som har hendt, men for å klare å slippe tak og starte på det viktige reparasjonsarbeidet. Det er ofte sterke emosjoner i sving, så en nøytral tredjepart som ikke dømmer kan være avgjørende for å håndtere hendelsen på en ryddig måte.
– Du må tilgi meg, det var ingen følelser i det! Han nærmest ropte det ut.
– Jeg klarer ikke at du går fra meg! Det er bare deg jeg vil ha.
Han så bønnfallende på henne.
– Jeg har ingen følelser for henne, det var bare sex! Jeg husker ikke noe særlig av det en gang, jeg var så full. Plutselig lå vi bare der, i hotellsenga.
– Du kan ikke kreve noe som helst av meg nå, smalt hun iskaldt.
– Jeg trenger tid til å tenke. For å ta innover meg hva som har skjedd, la hun til.
Øynene var fylt med tårer igjen, og jeg rakte henne et papirlommetørkle.
Min erfaring er at om begge virkelig ønsker å redde parforholdet, kan de finne drivkraften som trengs for å reparere tillitsbruddet. De bruker gjerne smerten i det som har skjedd til å åpne seg og vise mer sårbarhet overfor hverandre.
Det krever at begge evner å granske seg selv og forholdet nøye. Og at de tar skrittene som er nødvendig for å sette strek og stake ut en ny retning for parforholdet.
Les også (+): Søsteren min sa det var min egen skyld at mannen min hadde gått så langt. Jeg kunne ikke tro det jeg hørte
De tre fasene
Grovt sett skjer reparasjonen i tre faser. Det finnes ingen fasit for hvor lang tid dette tar.
I den første fasen er det viktig at den som har vært utro tar på seg 100 prosent ansvar for det som har skjedd, og legger seg flat. Uansett omstendigheter. Den som har blitt såret må få lov å gå igjennom hele spekteret av følelser uten å sette lokk på det, eller føle seg ansvarlig for at utroskapen skjedde.
Emosjoner som sinne, sorg, vantro, bitterhet eller fortvilelse er vanlige. Det er viktig å få all smerten ut av systemet, for å kunne legge hendelsen bak seg.
Ofte vil den sårede ha behov for noen tydelige regler, som for eksempel at partneren bryter all kontakt med den andre personen.
I våre første samtaler, fikk hun rom til å sette ord på all smerten. Og selv om det gjorde vondt, klarte han å ta imot uten å unnvike eller forsvare seg.
Han lot henne få lov å fortelle om sviket hun følte, tilliten som var knust, avmakten og opplevelsen av at det trygge samlivet hun var så glad i og stolt av, plutselig var satt fullstendig på hodet.
Denne forløsningen av smerte var helt nødvendig for at de kunne bevege seg ett skritt videre.
– Akkurat nå hater jeg deg og jeg forakter det du har gjort, spyttet hun ut.
– Men jeg vil ikke skilles. Jeg orker ikke å splitte opp familien vår, for da ødelegger det du har gjort livet til barna også, fortsatte hun.
Jeg skjønte at det var en spire av håp for dem, men at de måtte gjøre et grundig arbeid, og gi det tid.
I den neste fasen begynner arbeidet med å gjenoppbygge tillit, positivitet og glede i parforholdet.
Jeg ber gjerne paret om å sette en intensjon for fremtiden de ønsker seg sammen. Så tar de små skritt i den retningen hver dag.
Ofte er de begge klare for å se nærmere på sitt bidrag nå. Om de for eksempel har gitt forholdet gode nok utviklingsmuligheter.
Den utro må fremdeles ta fullt ansvar for sine handlinger, men det er viktig å komme til enighet om hvordan de sammen kan forhindre at noe slikt skjer igjen.
Det er vanlig med tilbakefall av både fortvilelse og håpløshet i denne fasen. Det går gjerne et skritt frem og plutselig to tilbake. Men de som holder ut og fortsetter jobben steg for steg, vil bli belønnet på sikt.
Et par måneders tid senere kom parets 6. samtale, og energien de brakte med seg føltes annerledes. De hadde en ny letthet over seg. Jeg kommenterte det, og spurte hvordan de gikk med dem nå.
Han tok ordet:
– Det er fremdeles tunge dager, og hun har enda ikke tilgitt meg, men det føles som om det går riktig vei nå.
– Ja, dette har ført til en ransakelse av parforholdet vårt, og selv om det ikke er noen unnskyldning for det han gjorde, så har vi begge gått på autopilot lenge. Vi har vært for dårlige på å gi hverandre oppmerksomhet og sette av tid sammen til bare oss to, sa hun.
– Så nå har vi skaffet barnevakt og skal på tur alene til helgen, fortalte han med et smil. – Sist vi var på tur alene, var før vi fikk barn.
– Jeg har forresten søkt ny jobb. Selv om jeg har brutt all kontakt med kollegaen min, vil jeg gjøre det helt tydelig at jeg legger alt som har med henne å gjøre bak meg, sier han.
– Jeg har sagt at det ikke er nødvendig, for jeg vet han setter pris på jobben sin. Men innerst inne er jeg veldig lettet over at han ikke skal treffe på henne i hverdagen sin fremover. Det gjør det enklere å gi slipp på krisetenkningen, sa hun.
Om de har lagt ned arbeidet som trengs, kan kjærligheten blomstre igjen i den siste fasen.
Noen ganger enda mer enn før! Tillitsbruddet vil alltid ligge der som et ømt emosjonelt punkt i parets felles historie, men om de har reparert tilstrekkelig, vil smerten blekne på sikt.
Paret vil nå ha mulighet til å snakke mer åpent om hendelsen, men gi det stadig mindre fokus etter som tiden går. Den som har blitt såret må føle seg helt trygg på å be om ekstra omsorg og støtte dersom mistillit eller vanskelige følelser skulle dukke opp på nytt.
Les også: – Tenk over hvordan dere inviterer til og avviser sex
Overleve utroskap
Så svaret er ja, et parforhold kan komme seg igjennom og overleve utroskap. Paret kan til og med oppleve at relasjonen styrkes.
Men det er en grundig jobb som må gjøres for å komme dit, og begge må innstille seg på at det tar den tiden det tar.
Hvordan gikk det så med paret vårt? Det tok sin tid, men de klarte til slutt å gjenoppbygge forholdet sitt.
Hun tilga ham, selv om det satt langt inne. Ikke for å være grei mot ham, men fordi tilgivelsen satt henne fri fra smerten og sviket. Hun bestemte seg helt bevisst for å gå videre, og ikke la hendelsen få dukke opp på nytt og dermed ødelegge fremtiden deres.
De brukte den vonde opplevelsen til å skape en ny bevissthet om hva slags forhold de ønsket seg fremover. Med mer oppmerksomhet, nærhet og tid som viktige ingredienser.
Jeg vet at de nå, flere år senere, fremdeles holder sammen, og har bygd opp tilliten i parforholdet sitt igjen.
