Triggere i parforhold
– Han er blitt en manipulerende drittsekk overfor datteren vår, og nå orker jeg snart ikke mer!
Her forteller familie- og parterapeut Stine Kase om hva minner fra fortiden kan gjøre med oss.
Hun var en flott dame i begynnelsen av femtiårene. Nydelig i en dueblå drakt, kom hun direkte fra jobb.
Nå satt hun på kontoret mitt med armene i kors, innbitt, beskyttet liksom hjertet sitt.
– Vi er her for å få kommunikasjonsråd, sa hun med trykk på ordet vi.
Oppgittheten hun følte avslørte seg i stemmen hennes.
– Han er blitt en manipulerende drittsekk overfor datteren vår, og nå orker jeg snart ikke mer! Han kaller henne stygge ting!
– Kan du fortelle ham hva han skal si og gjøre, for han hører ikke på meg lenger! Og datteren vår blir helt traumatisert av den umodne oppførselen hans.
Hun satt et blått, lynende blikk i meg.
Mannen hennes, i hettegenser og jeans, kunne ved første blikk se avslappet ut på grunn av klesvalget, men nå hadde han satt seg helt ytterst på stolen, og ansiktsuttrykket hans var beklemt og innsluttet.
Han strevde med å møte blikket mitt.
– Ja, dette med kommunikasjon er jo en velkjent utfordring, og noe de fleste par som kommer hit har til felles, sa jeg muntert.
Jeg forsøkte å lette litt på stemningen, slik at de begge kunne senke skuldrene litt.
– Mange tror det er noe galt med kommunikasjonen fordi de ikke når frem til hverandres hjerter, fortsatte jeg.
– De tror den andre må skjerpe seg, og dermed er det hele løst. Men kommunikasjon er ikke bare det det vi sier til hverandre, det er aller mest kroppsspråk og bevissthet på egne reaksjoner, la jeg til.
– Heldigvis er det ikke så vanskelig å bryte et dårlig mønster, men begge må være villig til å se litt nærmere på sitt eget bidrag, fortsatte jeg.
Nå kikket mannen nysgjerrig på meg, og kona så litt mindre anspent ut. Armene lå rolig i fanget hennes. Jeg skjønte at vi kunne ta fatt på det viktige endringsarbeidet.
Les også: – Jeg har klart å sette 15 års ekteskap på spill på grunn av en helt idiotisk fest med jobben
Triggere
Ofte når par kommer til meg med kommunikasjonsutfordringer, og irritasjon og oppgitthet har sneket seg inn i samspillet, handler det om at de blir trigget av hverandre.
Triggere oppstår når noen pirker borti vonde minner fra fortiden. Det er ikke så lett å avsløre dette, for minnene er lagret på et ubevisst plan i oss.
Derfor tror vi at det er partnerens «skyld» at vanskelige følelser oppstår. Men partneren er bare et speil for emosjonelle sår i oss som ikke har grodd.
Triggere viser seg altså som sterke emosjoner, og reaksjonen går ofte fra 0-100 på få sekunder.
Ingen av oss går gjennom livet uten noen skrammer, og alle har vi noen minner som er ubehagelige med oss i livsbagasjen.
Hvis vi ikke har akseptert denne smerten og klart å slippe tak i den, vil den ofte komme tilbake og skape trøbbel. Særlig i parforholdet vårt!
Vi må gå innover, og se og anerkjenne disse sårene, men mange tar frustrasjonen ut på partneren istedenfor, og klandrer derfor ham eller henne.
Eksempler på vonde minner kan være så mangt. For eksempel opplevelser med skam, frykt, utestengning, avvisning, mye kritikk, eller konflikter i familien.
Listen kunne vært mye lengre, og alle har sin egen unike historie med seg.
Det kan også handle om mer alvorlige ting som ubearbeidet sorg, mobbing, rus i familien, fysisk eller psykisk vold.
Åpenhet og sårbarhet
Paret mitt fikk en kort opplæring i hva triggere er og hvorfor de dukker opp. Og det kom frem noen historier som endret alt. De tok begge sjansen på å åpne seg og vise frem sårbarhet.
Damen i den duegrå drakten var en suksessfull advokat, men det viste seg å være mer på grunn av barndommen.
Med en pappa som drakk tett, og som innimellom kunne være utagerende mot moren, hadde barndommen bestått av mange episoder med frykt.
Som storesøster hadde hun beskyttet søsknene så godt hun kunne, og fått altfor mye ansvar som liten jente.
Hun hadde laget en pakt for seg selv den gangen, at hun skulle få et helt annet liv enn moren, og at hun aldri skulle kjenne på frykt igjen.
Så hun ble til en fryktløs og høyt presterende kvinne. På ren viljestyrke gjennomførte hun jusstudiet og ble etter noen år partner i et advokatfirma.
Suksessfull, men fremdeles plaget av barndommens sår uten å anerkjenne disse vonde opplevelsene.
Hun hadde pakket dem godt inn og skjulte dem for sine aller nærmeste.
Les også (+): Mannen min ble veldig opptatt av den nye naboen. Hun var singel og pen, men nå hadde jeg fått nok
Hetsing
Paret traff hverandre på en konferanse, der han var innleid som musiker.
Etter et par år fikk de en datter sammen, og familien på tre hadde hatt et harmonisk liv sammen. Nå hadde datteren fylt 15 år og var full av ungdomstrass.
Mannen hadde alltid vært en varm og støttende pappa, men nå hendte det at far og datter kunne havne i heftig krangel rundt grensesetting.
Mor og datter hadde stadig oftere tatt parti, og de hadde begynt å hetse ham for bagateller. Han følte seg skjøvet ut i kulden og helt uten støtte fra sin kone.
Han hadde trigget de gamle sårene hennes uten å vite om det, og hun reagerte på instinkt. Ingen skulle få skremme hennes datter slik hun selv hadde opplevd i sin egen barne- og unggdomstid.
Men reaksjonene hennes sto bare ikke i forhold til den uskyldige kranglingen mellom far og datter.
– Når de begge hever stemmen, fryser det til is inni meg, og jeg handler jeg uten å tenke. Raseriet bygger seg opp, og jeg vil forsvare henne til enhver pris, fortalte hun.
– I forrige uke våknet jeg av høye stemmer midt på natten. Jeg hørte at det var en krangel på gang, men ante ikke hva det dreide seg om.
– Jeg bykset ut av senga og stormet inn på rommet hennes for å sette ham på plass. Først lenge etterpå forsto jeg at hun hadde vært på snap store deler av natta, midt i uka. Men jeg sa visst ikke unnskyld for oppførselen min til deg etterpå? hun kikket bort på ham.
– Nei, men det er ok, sa han. – Jeg må innrømme at jeg også lar meg trigge unødvendig mye av ungdoms-trassen hennes, og når hun svarer frekt tilbake midt på natta, da går sikringen.
Det viktigste jeg hjalp henne med var å se, anerkjenne og bli bevisst sin egen vonde historie og sine triggerpunkter- og hjelpe henne å se at mannen hennes hadde trykket på knappene som åpnet for den gamle frykten.
Den som hadde ligget der og ulmet helt siden hun var et lite, utrygt barn.
Mannen fikk en helt ny forståelse for sin kone etter den modige delingen. Han klarte å anerkjenne henne og hennes voldsomme reaksjon.
Samtidig delte han historier fra egen barndom, for hetsingen hadde også trigget hans egne gamle sår.
Han vokste opp i et mer stabilt hjem enn sin kone, men moren hadde en tendens til å kjefte høylytt på ham, og latterliggjøre ham når han hadde gjort noe galt.
Dermed var det sin egen mor han så hver gang kona kom datteren så kraftig til unnsetning. Og han ble forvandlet til en liten, usikker gutt.
De hadde de utviklet et destruktivt mønster som de ikke klarte å se klart og løse opp i på egen hånd.
Les også: Disse syv tabbene gjør nybakte foreldre som svekker parforholdet
Kunnskap om triggere
Kunnskapen om triggere er viktig for å forhindre misforståelser, kritikk og i til og med samlivsbrudd.
Familiekulturen da vi vokste opp har ofte noen svar til oss om hvorfor vi reagerer så kraftig overfor partneren i enkelte sammenhenger.
I noen familier har det vært trygt å vise frem følelsene sine, mens andre har vokst opp med å dekke dem til.
Svært mange av de som er voksne i dag, har lært seg at vanskelige følelser ikke er ok, at de til og med er farlige å vise frem.
Så det å sette lokk på følelsene, avlede dem eller skamme seg over dem er dessverre det vanligste.
Men følelsene våre er selve kompasset vårt. Når vi møter dem uten fordømmelse, blir de heller ikke så farlige.
Vise sårbarhet
I parforholdet er det klokt å øve på å vise sårbarhet og åpne hjertet med jevne mellomrom. Det er ikke svakhet, det er skrekkelig modig. Og det fører til sterke, robuste og intime parforhold.
Mønstre og minner fra barndommen sitter veldig sterkt i. Fra vi er 0-7 år tar vi inn alt uten filter. Dette blir til «sannheter» for oss.
Det har endret seg noe, men fremdeles er det en vanlig oppdragerstil å unngå å møte barnas emosjonelle behov. Oftest fordi foreldrene ikke vet hvordan de skal gjøre det, og har ikke blitt møtt emosjonelt selv.
Vonde opplevelser gjennom hele livet kan bli sittende som programmering i oss. Når vi blir trigget er det egentlig et speil for noe vi ikke har bearbeidet i oss selv.
Det å se sine egne sår og tørre å kjenne på følelsene det vekker kan hjelpe oss å gi slipp. Å få støtte i denne prosessen kan være klokt.
Bevissthet rundt egne triggere gjør oss bedre i stand til å forstå at vi kan bli trigget når en situasjon oppstår. For hjernen tror faktisk det skjer NÅ- og går raskt i kamp/flukt-modus.
Hendelsen skannes lynrask og alarmen går! Det eneste som hjelper når vi har blitt ordentlig trigget er en pause på minst 20 minutter. Er vi bevisst hva som trigger oss, er det mye enklere å forstå hva som skjer.
Les også (+): Jeg orket ikke mer og valgte å skilles fra mannen min. Da jeg en dag gikk forbi huset hans, ble jeg rystet
Slipp tak i gammel smerte
Paret mitt lærte å kjenne igjen noe vi kaller «hai-musikken». Det betyr at vi alltid får et forvarsel når en trigger er på vei. Som i «Haisommer» når haien svømte mot de badende. Tan-tan-tan-tan-tan-tan…
Når vi kjenner haimusikk, så gjelder det å ta et skritt tilbake fremfor å gå til angrep eller å stikke av fra situasjonen. Spørre seg selv, hva skjedde egentlig inni meg nå?
Når vi trigges av noe vår kjære sier eller gjør, kan vi øve på å kjenne igjen følelsen det skaper fra tidligere opplevelser.
For mannen BLE til den lille gutten hver gang han fikk tilsnakk av sin kone. Og dermed var hans reaksjoner også svært umodne.
– Ja, det er pinlig, men jeg kaller dem begge idioter og verre ting, før jeg smeller i dørene og stikker av. Og jeg blir borte lenge, kunne han fortelle.
– Og så klarer vi ikke å snakke om det for da blir vi bare blir sinte på hverandre igjen. Så alt blir bare skjøvet under teppet til neste gang det smeller…
Det kan virke skummelt å åpne seg opp om vonde hendelser i fortiden, men når vi tar sjansen på å snakke om disse tingene i parforholdet, får vi en mulighet til å slippe tak i en gammel smerte.
I tillegg kan vi oppleve å bli rommet med forståelse av vår kjære. Sårbarhet blir dermed en superkraft, og skaper en enda dypere forståelse og et sterkere bånd mellom oss, og det forsto disse to til slutt.
De sto dermed sterkere sammen som foreldre, og selv om de fortsatt ble trigget og kunne agere på det, ble de etter hvert raskere til å reparere etter hendelsene.
Datteren roet seg også litt ned når hun skjønte at foreldrene støttet hverandre. Tryggheten kom tilbake til huset.
