spørsmål og svar
Sønnen min (10) liker ikke kjæresten min eller barna hans. Hva skal jeg gjøre?
10-åringen liker ikke mammas kjæreste. Eksperten kommer med råd om hva hun kan gjøre.
Spørsmål:
Jeg har en sønn på 10 år som jeg stort sett alltid har vært alene med, mens kjæresten min er far til tre omtrent jevnaldrende barn. Jeg har min sønn boende fast hos meg bortsett fra annenhver helg, mens kjæresten min har sine barn annenhver uke.
Vi har vært kjærester i to år nå, vi bor ikke sammen, men har hver vår leilighet kun 10 minutter fra hverandre. Vi er veldig glade i hverandre, men står dessverre i den situasjonen at barna våre ikke liker hverandre.
Det oppstår stadig konflikter, og sønnen min vil ikke være sammen med dem. I tillegg liker han ikke å se kjæresten min i de ukene han ikke har sine egne barn hos seg.
Akkurat nå ser vi hverandre derfor bare når sønnen min og jeg har spist middag hjemme, for 10-åringen vil ikke ha kjæresten min der først.
Vi prøver av og til å insistere på at kjæresten min spiser med oss, men sønnen min skjuler ikke at han synes det er irriterende. Vi ser hverandre også en helg i blant når ingen av oss har barn, men det er jo ganske lite.
Vi vet rett og slett ikke hvordan vi skal løse dette slik at vi alle kan være sammen, eller hvordan jeg skal løse ting slik at sønnen min går med på at kjæresten min spiser middag med oss.
Skal jeg bare akseptere at sønnen min ikke kommer overens med kjæresten min og hans barn og derfor gå fra kjæresten min? Min sønn er jo vant til å ha meg for seg selv.
En ulykkelig mor
Svar:
Barn er av natur ikke særlig tilpasningsdyktige når det gjelder familien. De blir urolige og bekymret hvis de føler at deres faste base trues, og det er jo egentlig ganske forståelig. Det betyr ikke at du som forelder skal akseptere den bekymringen og innrette livet ditt deretter.
Barn er bare barn, og de har foreldre som er ment til å bestemme og veilede dem om hva som er best for dem. Det verste du kan gjøre for sønnen din er derfor ikke å motsette deg hans vilje, det er å etterkomme den.
Ved å etterkomme alt han sier, forteller du ham bare at du ikke er i stand til å vise veien fremover, men derimot er så viljeløs og ubesluttsom at du overlater det til ham å bestemme.
Selv et barn vet at det ikke er særlig smart at de skal bestemme, og de blir derfor bare mer forvirret og ulykkelige hvis de opplever at de får for mye makt.
Derfor synes jeg at du bør slutte å ha så utrolig mye fokus på hva sønnen din vil, og heller konsentrere deg om hva du selv vil. Hvis du for eksempel vil ha kjæresten din til middag en tirsdag kveld, så inviterer du ham.
Hvis sønnen din ikke kan akseptere det og oppføre seg ordentlig, så er det ikke kjæresten din som skal kastes ut, det er sønnen din som må få klar beskjed om hvordan man oppfører seg mot andre mennesker.
Hvis dere vil flytte sammen, så er det samme sak, du må bestemme dagsorden. Du skal selvfølgelig fortsatt være en god, oppmerksom og kjærlig mor, men hvis du etterkommer sønnen din i alt, blir du det stikk motsatte.
Som nevnt, det vil bare gjøre ham fortvilet og skade ham på lang sikt. Så sett kursen selv, vis veien og hold fast ved det du har bestemt.
Hilsen Vibeke Dorph
Les flere spørsmål og svar om barn og familieliv her
Mer fra Klikk+: Samleside | Foreldre | Historier fra virkeligheten
