Barna til kjæresten min respekterer meg ikke, og han vil ikke snakke om det

Spørsmål:

Kjæresten min og jeg er begge i slutten av 50-årene og har bodd sammen i fire år i huset hans. Vi har begge voksne barn fra tidligere forhold, men har veldig forskjellige måter å håndtere dem på.

Jeg har lært barna mine å være lagspillere og interessere seg for andre. Vi har alltid snakket mye sammen, og jeg er dypt takknemlig for tilliten de fortsetter å vise meg.

Kjæresten min har to voksne barn som bor langt unna, så vi ser dem ikke så ofte. Jeg har gjort mye for å vise at jeg vil ha et forhold til dem, men de holder meg på avstand.

Den eldste, en sønn, er en karrieremann og snakker kun om jobben sin. Den yngste har en pengeavhengighet som resulterer i at hun tar opp lån, og hele tiden skylder penger.

Hun har nettopp blitt sparket fra jobben sin på grunn av svindel og låner nå penger fra feil folk, men moren og faren hennes betaler for utskeielsene hennes hver gang uten konsekvenser.

Jeg vet også at hun har stjålet penger fra meg, som jeg ikke har nevnt for kjæresten min. Jeg kan heller ikke ha en normal samtale med henne, da hun ikke involverer oss i noe. Og når barna våre er sammen, trekker hun seg tilbake.

Jeg har hatt en konflikt med barna til kjæresten min fordi jeg setter en grense for dem. På grunn av alt dette har jeg begynt å trekke meg tilbake, og gjøre avtaler ute av huset når barna hans er på besøk hos oss.

Jeg har prøvd å snakke med ham om det, men jeg føler ikke at han respekterer det jeg sier. Jeg mangler rett og slett en følelse av fellesskap, respekt for meg selv og felles verdier.

Hva gjør jeg?

Gita

Svar:

En blandet familie består ofte av to familier med to ulike kulturer. Den ene forelderen har sitt sett med verdier, den andre sine egne.

Det går galt når den ene parten prøver å påtvinge den andre sin måte å oppdra barna på.

Jeg bor selv i en samlet familie, og jeg lærte tidlig at jeg måtte opptre som en diplomat som var stasjonert i et fremmed land med andre verdier enn de jeg selv kom fra.

Det nyttet ikke at jeg krevde mitt fra første dag. I stedet måtte jeg tilpasse meg, søke kompromiss og erkjenne at andre gjør ting annerledes enn meg, selv om jeg ikke alltid var enig.

I ditt tilfelle kan jeg forstå at det kan være vanskelig. Men dersom du klager på måten han er forelder på, vil du skyve ham vekk i stedet for å få hans forståelse. Du bør derfor opptre som en diplomat.

Godta at kjæresten din gjør ting på sin måte, og bland deg så lite som mulig. Kom heller forsiktig med dine egne synspunkter og råd når du aner at det er plass til det.

Kjæresten din og hans eks er sannsynligvis dypt bekymret for datteren sin, og de gjør det de tenker er best.

Du har imidlertid rett til å stå opp for dine verdier når barna hans er hjemme hos dere.

Du må gjøre det klart for datteren til kjæresten din at hun ikke må stjele fra deg. Og gjerne krev at når hun er sammen med deg, må hun delta sosialt.

Men trå forsiktig, for Roma ble ikke bygget på en dag.

Dere har kun bodd sammen i fire år. Det kan virke som lang tid for deg, men for barna er det fortsatt en ny virkelighet som de må ha tid til å sette seg inn i.

Hilsen samlivsekspert Vibeke Dorph

Denne saken ble første gang publisert i alt.dk, men er gjengitt med tillatelse.

Før hadde vi så gode samtaler. Hva skjedde?

Sønnen min vil ikke akseptere min nye kjæreste