Trine Lise Olsen mistet fostermoren ragnhild:
«Bare send meg videre», sa Trine Lise til fostermoren. Det Ragnhild svarte, endret alt
Da Trine Lise Olsen kom til Ragnhild, hadde hun bodd i flere fosterhjem. Selv om den lille jenta for det meste var sint, ga fostermoren henne aldri opp.
«Det største hjertet jeg vet om har sluttet å slå. Elsker deg for alltid mamma Ragnhild».
Det skrev komiker og skuespiller Trine Lise Olsen på Facebook og Instagram søndag 3. mars 2024.
Hun er i sorg etter at fostermoren hennes, Ragnhild Kaaby, gikk bort.
– Jeg har fått sagt alt jeg ville si til henne direkte og ropte det til hele verden mens hun levde. Jeg var heldig, sier hun om dødsfallet til Se og Hør.
– Vi er syv søsken, med øvrige familie, som sitter igjen med et stort savn. Men hun har dessverre vært syk lenge, og det har vært vondt å se det kjæreste vi har lide så mye. Når det ble sånn som det ble er vi glad for hennes del for at hun har fått hvile, sier hun videre.
Klikk.no har vært i kontakt med Trine Lise, som er kjent med at vi viderebringer kommentarene hennes.
For bare et halvt års tid siden – i slutten av august i 2023 – stilte hun og Ragnhild opp sammen og fortalte sin sterke historie i Norsk Ukeblad. Saken ble publisert digitalt på klikk.no.
Trine Lise Olsen er kjent med at saken blir delt på nytt i forbindelse med Ragnhilds bortgang.
I fortsettelsen av denne saken, kan du lese hele intervjuet fra august 2023:
– Mamma Ragnhild er verdens mest tålmodige menneske. Hun har alltid vært flink til å inkludere oss ungene selv om vi ikke var hennes egne, sier Trine Lise Olsen (47) om fostermoren Ragnhild Kaaby (74) som har tatt vare på til sammen 63 barn – noen egne barn, noen fosterbarn og mange som beredskapshjem.
– Hun har en sånn indre ro og ikke et vondt ben i kroppen. Bare gode intensjoner og kjærlighet i alt hun gjør.
Trine Lise er kjent fra blant annet den kritikerroste forestillingen Æ har rætt, hvor hun forteller om sin oppvekst som fosterbarn, og TV-serier som Sofa og 16 ukers helvete.
I høst ga hun ut boken Kan noen elske meg? ført i pennen av Tommy Halvorsen. Den handler om livet som fosterbarn.
– Først ville jeg tilegne boken til Mamma Ragnhild alene – fordi hun reddet livet mitt. Men da jeg fikk innsyn i min biologiske mammas historie, måtte jeg tilegne den til henne også – fordi hun ga meg liv.
Det skulle ta tid før ni år gamle Trine Lise klarte å knytte seg til den nye fostermoren da hun sammen med broren kom flyttende til Indre Billefjord med alle eiendelene sine i en liten, rød koffert.
Da hadde barna allerede vært i flere fosterhjem. På denne tiden hadde eldstebroren flyttet på institusjon på grunn av sykdom.
Den biologiske moren klarte ikke å sørge for sine tre barn. Hun hadde psykiske problemer og ruset seg. Faren døde tidlig.
Ville være mamma
I det forrige fosterhjemmet ble Trine Lise truet med barnehjem hvis hun ikke oppførte seg, og fikk streng beskjed om at hun ikke skulle kalle fostermoren for mamma. Etter ett år orket ikke fostermoren å ha søskenparet mer.
– Da jeg kom til fosterforeldrene mine i Indre Billefjord, trodde jeg at jeg var verdens styggeste unge.
Inntil da hadde den lille jenta gjort alt for å være snill og oppføre deg pent i alle fosterhjemmene hun ble plassert i. Hun trengte sårt et sted å tilhøre og at noen ville elske henne.
Gang på gang ble Trine Lise avvist. En dag forsto hun at det var fordi hun var så stygg. Ingen kunne vel elske en stygg unge!
– Jeg ble en liten rebell som lagde mye bråk. For det meste var jeg sint den første tiden hos Mamma Ragnhild, husker Trine Lise.
«Du var ikke så ille», har Mamma Ragnhild sagt mange ganger.
Morens sterke beskjed
Men Trine Lise hadde mye dårlig samvittighet for oppførselen sin. Hun var blitt 11 år da hun en dag fant fostermoren gråtende i sengen.
«Hva griner du for», spurte Trine Lise bryskt.
Fostermoren så opp på henne og svarte: «Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med deg!»
«Bare send meg videre. Det kommer til å skje uansett, så det er like greit å gjøre det nå. Det blir bedre for deg, bedre for meg, bedre for alle.»
Ragnhild tørket tårene og tok tak i jentungen som sto med armene i kors midt på gulvet. Hun så Trine Lise rett inn i øyene og sa: «Du skal være hos meg – i alle fall til du blir 18! Jeg kommer ikke til å gi slipp på deg. Når du blir myndig, bestemmer du selv om du vil være her eller ei, men er det opp til meg, skal jeg være bestemor til barna dine.»
Trine Lise husker det som en filmscene.
– Etter dette klarte jeg omsider å slå røtter. Jeg skjønte at Mamma Ragnhild snakket sant.
Med tiden klarte Trine Lise å tro på at Mamma Ragnhild var glad i henne. Selv om fostermoren hadde egne barn, var det helt i orden å kalle henne mamma. Og når Trine Lise ble sint og lei seg, var det bare Mamma Ragnhild som kunne roe henne ned og trøste. Som da den funksjonshemmede storebroren til Trine Lise døde. Da var Mamma Ragnhilds fang redningen.
Trine Lise innser i dag at hun ikke var et enkelt barn. Når Mamma Ragnhild sto på kjøkkenet og rørte i grytene, stilte Trine Lise alle slags pinlige spørsmål og utfordret fostermoren med umulige dilemmaer. Mamma Ragnhild sto der og rørte i grytene, rødmet og svarte så godt hun kunne.
Les også: (+) Femlingene ble kalt mirakelbabyer da de ble født, men livet deres skulle bli svært tragisk
Forsvarte moren sin
Gjennom oppveksten besøkte Trine Lise og broren sin biologiske mamma med jevne mellomrom, selv om hun i perioder var borte. Noen ganger var det ikke mat i huset, og en gang ble moren og barna sendt på krisesenter på grunn av en voldelig kjæreste.
«Husk at de får penger for deg», kunne moren si om fosterforeldrene. Trine Lise ble utrygg igjen. Lojaliteten til den biologiske moren var sterk.
– Jeg har hele tiden forsvart henne og ville ikke innse at hun var alkoholiker. Hun sa at hun bare var glad i en fest. Jeg trodde på det hun sa, og har hele tiden beskyttet henne.
Hver gang barna kom hjem fra moren sin, opplevde Mamma Ragnhild at Trine Lise var opprørt.
Mamma Ragnhild måtte starte på nytt med Trine Lise hver gang og bygge opp tryggheten på nytt i fosterhjemmet.
I barndommen var Trine Lise fascinert av kjoler, Hollywood, Oscar og glamour.
– Jeg elsket Dynastiet og spilte ut roller og scener på rommet mitt. Skolearbeidet var ikke så nøye.
Hun trengte ikke skole, for hun skulle bli skuespiller!
«Så fint. Men det er nok lurt at du fullfører skolen. Sånn i tilfellet», sa Mamma Ragnhild.
Trine Lise flyttet tidlig hjemmefra. Hun reiste til Oslo for å gå på audition, men valgte å utdanne seg til førskolelærer.
Drømmen om å stå på en scene ga ikke slipp. Selv om livet serverte henne mange blåmerker. Veien til scenen var lang og kronglete.
Leste mammas brev
I arbeid med boken har Trine Lise fått tilgang til sin egen barnevernsmappe, som blant annet inneholdt brev fra hennes biologiske mor, skrevet til barnevernet.
Trine Lise beskriver det som grusomt å lese om sin egen historie.
– Det aller verste var å lese brevene fra min biologiske mamma. Alt det hun gjorde feil overfor oss barna, fordi hun ikke hadde lyst til å gi slipp på oss.
På en måte føles det godt at moren elsket barna sine, samtidig som Trine Lise skulle ønske hun ville gitt dem fra seg – uten å være redd for at de ville glemme henne og ikke elske henne.
– Det verste var å lese i brevene hennes om hvor utrolig alene og lei seg hun var. Hun hadde ingen som hjalp henne.
Selv om moren løy, følte Trine Lise med henne.
– Å gi opp ungene dine må være noe av det hardeste man kan gjøre. En annen ting er skammen det medfører.
I dag lider hennes biologiske mamma av alzheimer og bor på et omsorgshjem i Sverige.
Møtte kongen
I 2018 var Trine Lise der og sa «ha det» til sin biologiske mamma, et siste farvel.
– Jeg sa til henne at nå kommer vi ikke til å sees mer, men jeg tror ikke hun forsto.
Mamma Ragnhild har vært den som Trine Lise har ringt og betrodd seg til gjennom hele ungdomstiden og voksenlivet.
I 2016 ble Mamma Ragnhild invitert til mottagelse på Slottet for å motta fortjenstmedalje for sitt arbeid som fostermor. Hun ble geleidet dit av fosterdatteren Trine Lise.
Da kongen ville vite hva Mamma Ragnhild hadde gjort for å fortjene medaljen, svarte hun så lavt at ingen hørte hva hun sa: «Jeg har jobbet med fosterhjemssaken.»
Trine Lise gjentok høyt: «Hun har jobbet med fosterhjemssaken.»
«Ja, det er bare det», supplerte Ragnhild.
Kong Harald løftet de tunge øyelokkene og kikket på henne med sitt snilleste blikk. «Det er ikke bare det, Ragnhild. Du har hatt ansvar for 63 barn.»
Mødre i et nøtteskall
For Trine Lise har hjemme vært hos Mamma Ragnhild. Hit har Trine Lise kommet for å være med familien sin enten det var jul eller påske. Men like etter at Ragnhild flyttet til Alta, oppdaget barna at noe var galt. Og snart fikk de vite at også Ragnhild var rammet av alzheimer.
Mamma Ragnhild er fra før av en dame av får ord. I dag er ordene blitt enda færre. Men det betyr ikke at hun ikke ser Trine Lise.
– Sånne som Mamma Ragnhild trenger ikke så mange ord. De viser at de er glad i deg med hele seg, sier Trine Lise og gir fostermoren en klem.
Når Trine Lise kommer på besøk, lyser hun opp.
– Hun viser det med hele seg at hun er stolt av og glad i meg. Det er så godt å være nær henne.
Det Trine Lise hater mest at Mamma Ragnhild sier, er: «Det er ikke så farlig med meg.»
– Det er mødre i et nøtteskall. Det kan alle mødre herved slutte å si!
Trine Lise har sagt det til Mamma Ragnhild: «Skjønner du ikke hvor vondt det er å høre deg si sånn? Du er den jeg elsker høyest i verden – og så sier du at det ikke er så farlig med deg …»
– Du er superviktig! insisterer Trine Lise og gir Mamma Ragnhild en klem til.
Les også: Ti tidlige tegn på demens
Får folk til å le
Trine Lises drømmer har gått i oppfyllelse. Det hun har sett for seg siden barndommen, har skjedd – selv om veien dit har vært tøff.
På scenen har hun manet frem sin egen sterke historie og fått folk til å le i alt det triste. Det var tidlig klart at hun hadde det man kaller komisk timing.
– Det har vært tøft å skrive boken, sier Trine Lise om den biografiske historien.
Hun er stolt av resultatet, som hun tilegner de to mødrene sine.
– Historien min kan også være gjenkjennbar for dem som har vokst opp i biologiske familier, mener hun.
Trine Lise håper andre skal lære av hennes fortelling. At folk vet at andre mennesker går gjennom tunge ting, som kan gi dem bedre forståelse av seg selv. Og det kan gjøre livet lettere å håndtere.
– Mamma Ragnhild har trøstet meg gjennom alt, avvisninger, økonomisk kriser, hjertesorg. Jeg mener hun har reddet livet mitt. Uten de røttene og kjærligheten hun ga, hadde ikke jeg vært her i dag, slår Trine Lise Olsen fast.
