ny utdanning som 50-åring
Tine (56) angrer ikke på valget hun tok som 50-åring
Tine Rygh fra Larvik skulle fylle 50 år før hun våget å følge den store drømmen som aldri ble noe av. Det angrer hun ikke på i dag.

Ikke alle har en farmor med eksamensnerver som er opptatt av innleveringer og å få tid til å lese nok.
Det hadde lille Ravn da han kom til verden i 2019. For da var farmor Tine midt i studiene sine.
Tine gir barnebarnet sitt en god klem der de sitter i godstolen med en av favorittbøkene hans, Peter Pan.
I dag er Ravn blitt fire år og kaller farmor for Mimmi. Studiene er hun ferdig med for lengst.
Siden hun jobber turnus på en barnevernsinstitusjon, hender det at hun henter Ravn i barnehagen for å få litt tid med ham.
Drømmen om å hjelpe
– Jeg har alltid hatt en drøm om å bli sosionom, men det ble liksom aldri noe av, forteller Tine.
Som ung fikk hun jobb på kontor og trivdes med både arbeidsoppgaver og kollegaer. Men etter 14 år i samme jobb bestemte hun seg for å prøve noe nytt.
Det skulle omsider føre henne til et vikariat som resepsjonist ved Thor Heyerdahl videregående skole.
Her møtte hun mange ungdommer som trengte noen å prate med.
Tine har alltid likt å være rundt ungdommer og er glad i mennesker. Det falt henne naturlig å være der for de unge når de trengte noen å betro seg til. Drømmen om å jobbe som sosionom våknet til live igjen.
– Men jeg turte ikke ta steget fullt ut og søke på en høyskoleutdanning.
I stedet begynte hun å studere spesialpedagogikk på kveldstid. Etter hvert ble det barne- og ungdomsarbeider og påbygg i sosialpedagogikk også. Alt sammen ved siden av fulltidsjobben.
Les også: Inger synes det er flaut å fortelle folk sannheten når hun blir spurt om alderen sin
Student igjen
Studiene førte henne til et nytt vikariat som miljøarbeider innen barnevernstjenesten ved Gyda Ressurssenter.

Her møtte hun mange flotte ungdommer som bodde på institusjonen.
Hun hadde nettopp hatt ungdomstiden med egne barn, og de unges historier rørte henne.
– Jeg følte at jeg kunne bidra med noe, men opplevde at jeg manglet faglig ballast.
– Det var noe med å se at andre ikke hadde det samme utgangspunktet som en selv som gjorde ekstra inntrykk på meg.
Først da Tine fylte 50, våget hun å ta steget fullt ut og satte seg på skolebenken for utdanne seg til sosionom.
– Jeg tenkte på at jeg fremdeles hadde ti–femten år igjen av arbeidslivet og ville fylle det med noe som var meningsfylt.
På denne tiden hadde hun en ungdom på 14 som fremdeles bodde hjemme, mens eldstesønnen nylig var flyttet ut.
Les også (+): Desta Marie Beeder: – Da vi giftet oss i 2016, var vi kun fem stykker i bryllupet, og alle hadde møtt hverandre gjennom TV 2
En moderne farmor
Tine og ektemannen snakket med banken og fikk avdragsfrihet på boliglånet i en periode.
– Det jeg fryktet mest, var at jeg ikke skulle klare å fullføre studiet. Det var jo lenge siden jeg satt på skolebenken.
Tine jobbet deltid i tre av de fire årene studiet varte. Tredje året studerte hun på fulltid. Da søkte hun arbeidsgiveren om permisjon.

Hun fant ut at hun elsket å studere.
– Jeg hadde ikke ventet meg at det skulle bli så morsomt og inspirerende å sette seg på skolebenken igjen.
Midt i studiet, mens hun var opptatt av innleveringer og kollokviegrupper, ble hun farmor. Å bli farmor var stort. De spøkte mye med at hun fortsatt var student, en moderne farmor.
Tine merket at det å ha erfaring fra arbeidslivet var en fordel.
– Jeg hadde mange knagger å henge teorien på. Og fikk dessuten mange aha-opplevelser underveis.
Flere av medstudentene hennes var voksne over 40 med livserfaring. Hun var ikke engang den eldste på studiet.
Tine trivdes så godt med å være student at hun vurderte å ta en master mens hun var i gang. Men så kom hun frem til at hun tross alt hadde funnet drømmejobben.
– Det å veilede og hjelpe unge på institusjonen er enormt givende. Flere av ungdommene som har bodd på barnevernsinstitusjonen, har i ettertid kommet og fortalt at de hadde det fint på Gyda og ønsket å fortelle at de har det bra i livet sitt.
– Det er både rørende og fint.
Og det forteller henne at hun har valgt helt riktig vei.